Det digitale menneske står opp. Fuglene (de få som er igjen) har forlengst sluttet å synge, for å ta fatt på viktigere gjøremål. Det digitale mennesket strekker seg og går for å slå på datamaskinen. Forran skjermen nyter det digitale mennesket sin frokost av kunstige næringsstoffer. På skjermen vises morgenens solopgang, automatisk lastet ned som hver morgen før i det digitale menneskets liv. Det digitale mennesket har aldri sett solopgangen på noen annen måte, men er lykkelig likevel.
For det digitale mennesket vet ikke hva det går glipp av.


Refleksjon i en CD