Snøen strekker
sine hvite tunger
mot vannet, sitt opphav,
som ligger der
med et iskaldt hjerte
uten evne til å smelte
annet enn en fotograf
som synes at selv et
frossent hjerte er poesi
- når det rimer.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_95528} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Dette var da lekkert. Du har virkelig hatt øynene (og kameraet) med deg. Her er det mere enn et hjerte som rimer,
Mvh
ARVE
Eliza A.
Dette var veldig vakkert!
Ser helt malerisk ut.
Nydelig tekst også.
Eliza
Avsluttet .
Lekkert! Kanskje litt mye blålilla fargestikk i snøen.
Arild H.
Mange takk for tilbakemeldingene.
Tommy: Ja, jeg er enig med deg i at det er mye blåstikk. Bildet er tatt i en elv i Luksefjell, nord for Skien, kl. 20.00. Det var så mørkt at jeg måtte eksponere på 1/30 sek. - blender 2.8 - 800 iso. Da ble det et naturlig blåstikk, som jeg ikke har fjernet. Burde kanskje gjort det?
Jeg kom tilbake neste morgen kl. 08.00 (12 tim. senere) - da var hjertet av is borte og ''grotten'' var fylt av små isflak.
Både mystikken og poesien - var også borte.
Arild
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Mvh
ARVE
Ser helt malerisk ut.
Nydelig tekst også.
Eliza
Tommy: Ja, jeg er enig med deg i at det er mye blåstikk. Bildet er tatt i en elv i Luksefjell, nord for Skien, kl. 20.00. Det var så mørkt at jeg måtte eksponere på 1/30 sek. - blender 2.8 - 800 iso. Da ble det et naturlig blåstikk, som jeg ikke har fjernet. Burde kanskje gjort det?
Jeg kom tilbake neste morgen kl. 08.00 (12 tim. senere) - da var hjertet av is borte og ''grotten'' var fylt av små isflak.
Både mystikken og poesien - var også borte.
Arild