Visuelle metaforer kan komme til uttrykk gjennom fotokunstens refleksivitet, i speilinger som fører sammen flere transparente lag. Slik finner jeg en ny innfallsvinkel til å diskutere kroppen som en situasjon (å være, og å være i!) - jeg synes
fenomenologien/filosofien om persipering, om forholdet mellom vår sansning og vår indre meningsdannelse og forutsetninger mht. en ytre, kompleks verden er ufattelig interessant, og dessuten virker det som et ganske uoppdaget, akademisk åpent landskap... Toril Mois tolkning av Beauvoir i "Hva er en kvinne?" vil jeg anbefale som virkelig hot stuff, samt "Gender Trouble" - Judith Butlers klassiker fra 1985. Kameraknipsene brukes til å utvide grensene for det forståelige (i hht. G. Spivaks teser...).