Det jeg liker ekstra godt med A900 er at det har direkteknapper for en rekke funksjoner. Det har eget hjul for plusskompensering, egen knapp for AF/MF (flott løsning på et ellers kronglete problem), knapp for valg av lysmålermetode, knapp for låsing av eksponering, joystick for plassering av fokuspunkt (som har en dobbeltfunksjon ved at hurtigmeny tennes), knapp for justering av DR samt på/av-knapp for den innebygget bildestabiliseringsfunksjonen (Steady Shot).

A900 har en programmerbar C-knapp. C-knappen aktiverer Creative Style-menyen. Den kan imidlertid omprogrammeres til å aktivere en valgfri innstilling som kan velges blant de mest brukte funksjonene.

Fn-knappen aktiverer Quick Navi-menyen som gir direkte kontroll med alle innstillingene. Her navigerer jeg mellom funksjonene med multikommandostikken.
Knapp for valg av ISO og WB (White Balance) sitter på toppen. ISO-knappen har imidlertid fått en litt sær plassering tilsynelatende utenfor rekkevidde for høyre pekefinger. Det måtte et tips fra en A900-bruker før jeg forsto at også den kunne nås hvis tommelen ble strukket litt ekstra.

Mange knapper blir først et problem når de er utstyrt med flere ulike funksjoner. Det fine med alle knappene på A900 er for det første at jeg i stor grad kan bruke kameraet nesten uten å bruke menyene. Og etter hvert som jeg lærer plasseringen av funksjonene å kjenne blir betjeningen nærmest intuitiv, ikke minst fordi knappene har en entydig bruksmåte.
Aktivering av dybdeskarphetsfunksjonen skjer med en knapp til høyre under bajonettfatningen. Ved å trykke inn blendes objektivet ned på ordinært vis. Når den slippes tar kameraet et bilde som vises på LCD-skjermen sammen med histogram og verdier for blender, lukker, kompensasjon og hvitbalanse. A900 er nemlig utstyrt med noe som Sony omtaler som Intelligent PreView. Ved første øyekast syntes jeg ikke det virket særlig spennende. Men etter litt utforsking oppdaget jeg den praktiske nytteverdien. Man kan evaluere utsnitt og innstillinger uten at det foretas noen reel eksponering og på sett og vis kan den ikke bare erstatte den manglende LiveView-funksjonen, den kan faktisk være til god hjelp for å finne den optimale eksponeringen.

Med Intelligent PreView kan jeg simulere effekten av hvitbalanse, D-Range Optimiser (en form for dynamikk-kontroll) og eksponeringsnivå på LCD-skjermen, uten faktisk å ta en eksponering. Mens PreView-bildet er tent kan jeg nemlig prøve med ulike innstillinger og se hvordan dette slår ut på histogrammet samtidig med at jeg foretar justeringene og simulerer andre innstillinger. Dermed er det mulig å fintune de ulike verdiene før jeg foretar selve eksponeringen, en mulighet som spesielt egner seg når man har god tid og ønsker optimale opptak. Når jeg så trykker på utløseren neste gang brukes de nye innstillingene for opptaket.

Jeg kan imidlertid ikke sjekke fokus med Preview fordi det ikke har en zoom-funksjon. Det kan jeg først gjøre på opptaket. Jeg kan selvsagt heller ikke vurdere ulik dybdeskarphet mellom ulike blendere. Da må jeg ta flere opptak. Disse få begrensningene oppveies imidlertid mange ganger av funksjonens generelle anvendelighet.
Når jeg bytter objektiv så stilles det automatisk til uendelig - en pussighet jeg ikke har erfart med andre kameraer. Hvorfor det oppfører seg slik har jeg ikke funnet ut.

På toppen har kameraet en liten LCD-skjerm. Her vises lukkerhastighet, blenderåpning, antall bilder og batteristatus og tallene er store og lette å se. Den viser altså den mest essensielle informasjonen og muliggjør kontroll og justering av innstillinger uten at jeg må se i søkeren eller tenne menyene på LCD-skjermen. Dette synes jeg er meget praktisk, spesielt hvis jeg ønsker å være diskret. Det eneste jeg savner er visning av numerisk eksponeringsverdi (noe som burde være en smal sak å få til), nå viser bare et symbol om den er innkoblet eller ikke.
Når ISO stilles kommer verdien opp på toppdisplayet. En fiks detalj er at man stiller følsomheten i hele trinn med fremre hjul og i 1/3-trinn med bakre hjul. Elegant og effektivt.

Ved å trykke på kompensasjonsknappen kommer verdien frem. Kompensasjon kan stilles indirekte eller direkte, valg gjøres i menyen. Jeg foretrekker direkte men pga hjulets plassering i øvre, bakre hjørne er det alt for lett å endre verdien uforvarende fordi kameraet kommer borti kroppen eller kamerabagen.

Når jeg trykker på knappene AE-komp, drive-mode, WB eller ISO så skifter i tillegg dette displayet innhold slik at disse verdiene kan justeres på en enkel måte.
Utgangspunktet for bildene i dette kapittelet er et optimistisk sommerprosjekt iscenesatt for å motbevise frasen "You cannot polish shit". Det er selvsagt en påstand som ikke kan stå uimotsagt av en studielei kybernetiker. Dermed ga det seg noen fine muligheter til å studere hender i arbeid. Utgangspunktet var å teste A900 sin bildestabilisator samtidig som det ble en undersøkelse av ulike lukkerhastigheters innvirkning på bilderesultatet når jeg brukte 135mm-objektivet på ulike blendere og ulik ISO.

Her har jeg plukket ut et lite knippe opptak med ulik ISO, ulik blender og ulik lukkerhastighet av samme motiv. Slik jeg ser de fotografiske mulighetene med 135mm f/1,8 så kan jeg påvirke det visuelle uttrykket på to måter: Jeg kan manipulere dybdeskarpheten gjennom strategiske valg av blender og jeg kan manipulere bevegelsesuskarpheten ved strategiske valg av lukkerhastighet. Det er i utgangspunktet ikke mye å spille på, men det kan likevel resultere i opptak (av samme motiv) med ganske ulikt emosjonelt innhold. I bilde nr. 1 og bilde nr. 3 utføres samme handling, det som gjør bildene forskjellig er først og fremst ulik dybdeskarphet. Også i bilde nr. 2 og bilde nr. 4 skjer det samme, men her er det ulik lukkerhastighet som gir dem ulik karakter.

_________________________________

Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming. Der skriver jeg mer om hvordan jeg jobber med RAW-filene.