Jeg har hatt fornøyelsen av å ha A900 som følgesvenn på sommervarme svaberg i flere uker og jeg må si jeg har frydet meg både over kameraet og over sommerkveldene. A900 har både et rikt utvalg av innstillingsmuligheter og en layout som jeg synes er lett å finne ut av og komme overens med.

Selv har jeg ganske spesifikke preferanser når det gjelder valg av fotoutstyr. Det handler imidlertid ikke så mye om absolutt skarphet og fravær av støy (som synes å være det altoverskyggende temaet i mange utstyrsdiskusjoner). Mine preferanser dreier seg først og fremst om arbeidsforholdene i søkeren. På generell basis synes jeg den bør være så stor som mulig. Det øker følelsen av nærhet til motivutsnittet, noe som gir meg en følelse av å være del av det jeg fotograferer.

Dessuten synes jeg søkeren skal være så lys som mulig, noe optikkens lysstyrke er den viktigste bidragsyteren til. Nesten like viktig er det at skarphetsplanet er presist definert på mattskiven slik at jeg har kontroll på plassering av fokus. Også dette avhjelpes av lyssterk optikk. Jeg er også veldig fasinert av mulighetene til å utnytte liten dybdeskarphet. Det er et optisk fenomen mine øyne ikke kan betrakte direkte og som jeg derfor må fotografere for at det skal komme til syne.

På alle disse punktene leverer A900 varene. Søkeren er forførende, ja nesten magisk i sin optiske beskaffenhet. Og med 135/1,8 (med en nærgrense på 0,7m) i samspill med den innebygde 4 trinns bildestabilisatoren opplever jeg at A900 tilbyr meg en fotografisk verden som ingen utstyrskombinasjon tidligere har vært i stand til.
Slik jeg opplever kameraet i bruk så er det fullt på høyde med sine to naturlige konkurrenter Nikon D700 og Canon 5DII. Disse 3 kameraene har ganske ulik utforming men er alle funksjonsrike og funksjonelle. Personlig mener jeg at A900 sitt største fortrinn er den innebygde bildestabilisatoren. Den funksjonen mer enn oppveier for at ISO-egenskapene på de to høyeste trinnene antakelig ligger et ørlite hakk under 5DII og D700.

A900 er et kamera jeg tror mange vil like. Kan Sony få gjort tilstrekkelig kjent at de kan tilby et både rikt og riktig objektivutvalg tror jeg de raskt kan få mange nye tilhengere. Jeg kan nemlig tenke meg at det er flere objektiver enn 135mm f/1,8 som sammen med bildestabilisator i huset kan gi tendenser til avhengighet.

I skrivende stund har Sony nettopp annonsert A850 som er en litt enklere og rimeligere utgave av A900, men med samme bildebikke, samme bildestabilisering og samme effektive layout. Dette betyr selvsagt at Sony satser for fullt på 24x36mm-formatet og antakelig kan nykommeren være et vel så spennende kamera hvis prisen blir tilstrekkelig lav.
Oppløsningsmessig er A900 helt på høyde med D3x og den filtekniske kvaliteten er omtent likeverdig gjennom nesten hele ISO-skalaen. Der D3x skjuler detaljene bak støyreduserende tiltak fremviser A900 detaljene sammen med litt tydeligere kornstruktur. Personlig liker jeg A900 meget godt og synes at den har en betjeningslayout som er uvanlig effektiv.

Når det gjelder vurdering av tilgjengelig optikk har jeg alt for liten erfaring med Sony til å kunne uttale meg særlig bastant. Men basert på det inntrykket 135mm f/1,8 og 20mm f/2,8 har gitt, er utvalget antakelig en blanding av enestående og midt på tre.
Jeg har sett nevnt at noen ikke helt er fortrolig med A900 sitt utseende. Det er det kanskje noe i. Det har ikke samme myke, skulpturelle utforming som Canon 5D og det mangler noe av den maskuline elegansen til D700. A900 er utformet slik at det fremstår litt kantet, ja kanskje litt uproporsjonert. Likevel er det antakelig det kameraet av disse 3 som har den mest logiske plasseringen av knappene og dermed den mest effektive layouten, i hvert fall etter min vurdering. Jeg kan gladelig innrømme at jeg liker dette kameraet bedre og bedre for hver dag jeg bruker det. Det virker dessuten solid og godt skrudd sammen og jeg har et bestemt inntrykk av at det vil tåle en støyt.

Jeg synes kameraet ligger godt i hånden. Vekt er selvsagt relativ, men når det er 200 g lettere enn D700 og har samme vekt som 5D synes jeg det i denne sammenheng kan kalles lett.

Ekstra stor skrift i menyene gjør at de også er lette å lese.

I søkeren ser man sirkelen som avgrenser spotmålingen og plasseringen av de 9 hovedpunktene til AF. Valgt fokuspunkt lyser rødt opp når utløseren trykkes halvveis ned.

StedyShot-indikatoren viser hvor kraftig funksjonen må jobbe, dette er en funksjon av faktisk kamerabevegelse, brennvidde og lukkerhastighet og ideelt sett bør denne slå ut så lite som mulig.
Som landskapskamera synes jeg A900 er fortreffelig. Da står det stort sett montert på stativ med optikken nedblendet til en oppløsningsmessig optimal blender og opptak gjøres til lav ISO. Da gir A900 filer som det er lett å la seg begeistre over. Jeg regner med at det kan gjøre en like overbevisende jobb i kontrollerte studioomgivelser.

"I mørket er alle katter grå" heter det et sted. Det var før RAW-opptaket var mulig. Vandrer man utendørs etter mørkets frembrudd opplever man at fargene svinner og man opplever at omgivelsen ligger i et fargeløst tussmørke. Dette oppleves slik fordi det menneskelige øyet slår over fra å bruke fargereseptorer til reseptorer som kun er følsomme for luminans. Å fotografere svaberg en sein sommerkveld er derfor som å gå på skattejekt der skatten ikke avsløres før man er vel hjemme igjen.

Jeg har mang en gang sanket inn et halvt hundre RAW-opptak av brenninger tatt på lang lukkertid en kveldstund tilsynelatende nesten uten farger hverken på himmelen eller i omgivelsene. Men når jeg har fått lastet filene inn i RAW-fremkalleren og gjort mine normal justeringer åpenbarer det seg noen ganger et fargespill som var skjult i opptaksøyeblikket.
Sony A900 er rett og slett et funksjonsrikt og praktisk kamera med mange fine løsninger. Det virker velbygget og det har en effektiv betjening i en relativt kompakt kamerakropp. I forhold til sine konkurrenter har A900 også en makeløst flott søker som er uvanlig kontrastrik og klar, noe som i seg selv øker trivselsfaktoren når jeg bruker kameraet.

A900 fremstår med sine 24,6Mp og en effektiv bildestabilisator som en solid utfordrer i forhold til konkurrentene, og sammen med høykvalitetsoptikk er det et flott utgangspunkt for fantastiske resultater. For alle dem som kan tenke seg å se på noe annet enn kameraer fra de to store er A900 et høyst reelt alternativ som herved kan anbefales på det varmeste.



Oktober 2009
Geir Brekke



Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs@mac.com

_________________________________

Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming. Der skriver jeg mer om hvordan jeg jobber med RAW-filene.