X100 er noe så uvanlig som et digitalt kompaktkamera som på mange måter pretenderer å fremstå som et rammesøkerkamera. Kameraet har et okular som er plassert i øvre, venstre hjørne og er ellers utformet med tydelig historiske referanser til rammesøkerkameraene fra 50-, 60- og 70-tallet. Den magnesiumfargede topp- og bunnplaten gjør, sammen med det sorte "magebeltet" og de tydelige metallhjulene på toppen, at Retro-uttrykket forsterkes.
X100 tar seg også godt ut i virkeligheten, og et ble nylig valgt til Best Premium Camera ved TIPA AWARDS 2011. Noe av det første som slår meg er den kompakte størrelsen. Når jeg har det i hånden gir det, på tross av sin beskjedne vekt, en følelse av soliditet. X100 virker derfor godt bygget.
I motsetning til nesten alle kompaktkameraer har X100 en 15x23mm (APS-C) bildebrikke. Så selv om dette kameraet er usedvanlig kompakt har det samme bildebrikkestørrelse som sitter i de mest populære speilreflekskameraene. Dermed har det også mulighet for samme filtekniske bildekvalitet.
På toppen er det et hjul for lukkertid og et hjul for kompensasjon. På/av-knappen sitter pyntelig plassert rundt utløseren. Rundt objektivet er det en innstillingsring for blender og en justeringsring for manuell fokusering. Kontrollhjulene for lukker, kompensering og blender omtales av Fuji som analoge. Med det forstår jeg mekanisk" , men slik er det ikke. Alle disse hjulene sender nemlig elektroniske signaler, og er i realiteten elektroniske brytere.
Lukkerhjulet går fra 1/4s til 1/4000s, men kun i hele trinn. I tillegg har det tegnene T (muliggjør å stille inn tid fra 1/2sek til 30 sekunder), B (muliggjør å bruke eksponeringstider opp til 60 minutter) og A (kameraet velger lukkertid).
Blenderringen går fra f/2,0 til f/16, men bare i hele trinn. I tillegg kan men velge innstilling A, da velger kameraet blender.
Ved å sette både blender og lukker til A fungerer X100 som et fullautomatisk kamera. Ved å velge A for blender og selv stille lukker fungere det i lukkerprioritert modus. Ved å velge A for lukker og selv stille blender fungerer det i blenderprioritert modus. Ved å velge både lukker og blender selv fungerer X100 som et helmanuelt kamera.
Kompensasjonshjulet på toppen har en god posisjon, men er litt for lite. Det kan stilles fra +2,0EV til -2,0EV i trinn på 0,3EV.
Korteste nominelle fokusavstand er 0,8m. Ved å vri på avstandsringen kan man fokusere manuelt, da overføres vridningsgraden elektronisk slik at objektivet justerer fokus. Det er imidlertid ingen avstandsangivelse på objektivet, noe jeg kommer tilbake til seinere.
Ved å trykke ned AE-knappen kan man endre lysmålermetode ved å velger mellom tre ulike modus (Pattern, Center Weightet og Spot).
Ved å trykke ned AF-knappen kan man flytte det aktive fokuspunktet (5x5=25 punkter i den optiske søkeren og 7x7=49 punkter i den elektroniske søkeren). I manuell modus kan man også velge blant 81 punkter og bestemme hvilken del som da skal zoomes inn på for kontroll av fokus. AF og AE virker også som zoom-knapper når man ser på bildene.
Ved å trykke ned "ViewMode" bytter man mellom den bakre LCD-skjermen og okularsøkeren i tre ulike modus:
1. optisk søker + konstant infovisning på LCD-skjerm
2. konstant elektronisk søker med svart LCD-skjerm
3. elektronisk søker som tennes og slukkes når man tar øyet til og fra okularet + infovisning på LCD-skjerm som tennes og slukkes i motsats til videosøkeren.
AE/AF-knappen kan programmeres for å låse ulike kombinasjoner av eksponering og fokus.
Knappen merket DISP/BACK brukes for å navigere i menyene, i tillegg brukes den for å navigere mellom ulike typer informasjon i søkeren.
Fireveisvelgerens respektive knapper gir mulighet for ulike direktevalg. Dette er Drive Mode, Macro Fokus, Flash Mode og White Balance. I senter er det en MENU/OK-knapp som henter opp menyen og som bekrefter valgte innstillinger.
Ved å dreie på det omkransende hjulet velger man blant de ulike alernativene som kommer opp.
Dette er i og for seg en grei løsning som logisk grupperer ekvivalente funksjoner. Men på X100 har dette arrangementet fått alt for små fysiske dimensjoner som igjen gjør at det er kronglete å velge funksjon. Spesielt er hjulet for lite, for lavt, for smalt, for følsomt samt at det beveger seg for lett. Det mangler dessuten tydelig kneppunkt/trykkmotstand og særlig når jeg har øyet til søkeren oppleves kameraet som usedvanlig fomlete på dette punktet.
Når man trykker Macro (nærfotografering) står valget på i bare ett kort sekund før skjermen slukkes, så her må man være lynrask. Lykkes man med å velge Macro i løpet av dette sekundet så skrus den elektroniske søkeren seg på automatisk. Dermed får man 10cm som minste fokusavstand.
Når avstanden er så liten som 10-12 cm vil den minste bevegelse av kameraet sørge for at opptaket får skarphetsplanet ut av posisjon og plassert på feil sted fordi dybdeskarpheten er mikroskopisk. AF har dessuten en lei tendens til å jage frem og tilbake i Macro-modus. I tillegg er det ved så korte avstander nesten umulig å ikke skygge for motivet fordi kamera, hode og hender dekker for lyskilden. Jeg opplever det derfor som til dels problematisk å få til næropptak med presist plassert fokus.
For å skru tilbake til normalt fokuseringsområde må man se i søkeren mens man vrir på/fomler med kommandohjulet.
Kameraet har en mikroskopisk blits. I tillegg er kameraet utstyrt med en tradisjonell blitssko. Når Infoskjerm er valgt og jeg trykker Blitz kommer det opp tre ulike valg på LCD-skjermen: aldri blits, slowblits/rødøyeredukson og tvungen blits. Dette kommer også opp i den elektroniske søkeren.
Når jeg bruker den optiske søkeren, men ikke har skrudd på Infoskjerm, så skjer det ingen ting. Det er ingen symbol som endres, det er heller ingen andre indikasjoner på at noe er justert. Informasjon om blitsen kommer ikke frem noe sted og jeg må se inn i søkeren for å se hvilken innstilling blitsen stilles til. Dette er unødvendig tungvint.
Det er også et direkte valg for valg av hvitballanse. Da står valget på uten at det skrues av, dermed har man mye bedre tid til å tenke seg om enn for de to andre valgene nevnt over.
Jeg forstår godt kameraprodusentenes iver etter å promotere videomuligheten, dette er en naturlig konsekvens av implementeringen av LiveView. Men paradoksalt nok er en hensiktsmessig utforming av et stillbildekamera ganske annerledes enn en hensiktsmessig utforming av et videokamera.
For meg kommer video i en helt annen kategori enn stillbilde. Skal man filme kreves det (etter min vurdering) en annen planlegging, en annen tilnærming, en annen kunnskap, en annen tankegang og (ikke minst) en annen programvare og en annen type etterarbeid for at resultatet skal bli bra.
Det er lett å bli forledet av reklamen til å tro at med kameraets fantastiske videokvalitet så kan man enkelt lage helaftens spillefilmer på et blunk, men så enkelt er det nok ikke. Derfor vil normalt utformet stillbildekamera best egne seg for videofilming når det står stabilt montert på et stativ. Har man til hensikt å filme håndholdt er nok et dedikert videokamera med innebygget bildestabilisering og automatisk slure-zoom (fremdeles) å foretrekke.
12 Mp 15,8x23,6mm APS-C CMOS bildebrikke
Fast 23mm f/2-objektiv
2.8" LCD-skjerm, 4:3-format, 460,000 piksler
Hybrid optisk-elektronisk rammesøker
OVF=Optisk søker (Optical ViewFinder) med projiserte "framelines"
EVF=viodeosøker (Electronic ViewFinder) med 1,440,000 piksler
Traditionalt utformede kontrollhjul for lukkertid, blender og eksponeringskompensasjon
ISO200 - ISO6400 + L (ISO100) og H (ISO12800)
Blitssko og innebygget blits
Innebygget gråfilter (3EV)
1280x720 HD videofilming med lys
Bildene er valgt ut for å vise hvilke situasjoner kameraet er brukt i. I kapittelet "Filkvalitet" viser jeg noen 100%-utsnitt. Disse er tatt med for å anskueliggjøre den filtekniske kvaliteten jeg har registrert ved ulike innstillinger. Men disse utsnittene kan ikke, og skal ikke, betraktes som "bevis" i verken den ene eller den andre retningen.
For å fremkalle filene har jeg brukt Lightroom 3.4. Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder valg av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping. Det er også mine vurderinger som ligger til grunn når det gjelder hvitbalanse og fargemetning. Bildene representerer derfor ikke noen form for nøytrale rett ut av kameraet-resultat. Tvert i mot er de mine personlige fremkallinger. Mange er blitt til ved at jeg har lekt meg både med kameraet og i RAW-fremkalleren.
De fleste av bildene har hatt en runde i Photoshop for ulike former for bearbeiding og finpuss. Ved nedskalering til webstørrelse er filene gitt en oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.
Utover å vurdere opptakene på skjerm er et utvalg bilder skrevet ut for nærmere visuell undersøkelse av dynamikk, ISO-egenskaper, toneforløp og oppløsning.