Kamerakroppen er svært enkelt skulpturert og mangler de normale utbulingene vi forbinder med tradisjonelle speilreflekskameraer. Likevel er det enkelt å holde, og når pekefingen bøyes moderat ligger utløseren der den skal ligge.
På tross av X100s kompakte størrelse er kameraet designet for å betjenes med to hender. Blender og fokus, samt knapper langs venstre kant, betjenes med venstre hånd. Lukker, kompensasjon og Fn-knapp (ISO), samt diverse knapper på baksiden, betjenes med høyre hånd.
Kameraet er ganske lite og nett. Dessverre er også knappene små. Etter min vurdering er de alt for små. Håndens fysiologi og fingrenes størrelse er gitt og etter min vurdering bør store knapper, tydelige trykkpunkt og lett betjenelige hjul være like selvfølgelig på et lite kamera som på et stort. Jeg forstår derfor ikke hvorfor kameraprodusentene velger store knapper, stort hjul og tydelige kneppunkt på de store modellene, men velger små knapper, små hjul og umerkelige kneppunkt på de små modellene.
Det er imidlertid tilstrekkelig med plass på baksiden til at tommelen får godt grep og jog-knappen (som kan justere ulike parametre) sitter lett tilgjengelig og er godt plassert.
Den optiske søkeren er lys og ved første øyekast virker den stor. Etter hvert som den første forelskelsen har lagt seg, betraktes imidlertid kameraet med litt mer nøkterne øyne. Da legger man merke til at den optiske søkeren har en ganske markant tønnefortegning. Samtidig oppdager man at selve opptaksområdet (motivutsnittet vises som en hvit ramme, av Fuji kalt Framelines) utgjør en overraskende liten del av søkerens totale bildevinkel. Dette gjør at motivet virker fjernt. Framelines-markeringen er svært omtrentlig (rammen dekker bare rundt 90% av det faktiske motivutsnittet). Det kommer derfor mer med på opptaket enn det som avgrenses av dette hvite rektangelet, noe som gjør at jeg opplever det som problematisk å foreta en nøyaktig komponering i søkeren.
Framelines-markeringen i søkeren er koblet mot avstandsmåleren og foretar automatisk parallaksejustering basert på kameraets avstandsinnstilling (rammen og forskyves sideveis i søkeren etter hvert som avstanden endres). Dette betyr at man av og til må rekomponere ved korte avstander når man trykker AF, men det betyr samtidig at man får med på opptaket det man ønsker. Dette er kanskje noe av forklaringen på at rammen har så store felter rundt seg i den optiske søkeren.
En svært lett tilgjengelig hendel framme på kamerakroppen skifter mellom optisk og elektronisk søker. Da endres søkerens dekningsvinkel slik at det (naturlig nok) kun er den delen av motivet som kommer med på opptaket som vises i videosøkeren.
I tillegg til at forstørrelsesgraden av motivutsnittet er ulikt når man går fra optisk til elektronisk søker endres både tekststørrelse, font og plassering av informasjon. Dessuten endrer kompenseringsskalaen (som er plassert langs venstre bildekant) både utstrekning og plassering. Slike små ting er kanskje ikke alvorlige, men personlig synes jeg dette er unøyaktigheter som irriterer. Selv om det i og for seg går greit å tilpasse seg ulike søkerbilder, opplever jeg likevel at denne inkonsistensen representerer et designmessig venstrehåndsarbeid når det gjelder brukegrensesnitt.
Det heter seg at videosøkeren i X100 er blant markedets beste, og det kan godt være at den er god i forhold til andre videosøkere. Men når jeg sammenligner den med den optiske søkeren, er videosøkeren (for meg) til konstant irritasjon. For det første flimrer den når man beveger kameraet for å justere utsnitt og komposisjon, for det andre så brenner høylysene ut når det er sollys, for det tredje gror skyggene på generell basis og for det fjerde blir bildet kornete i lite lys. Også fargene og kontrastene virker unaturlige, forklaringen på dette er selvsagt at bildestilen man har valgt påvirker både farger og kontraster på det man ser i søkeren.
Den elektroniske søkeren kan vise Live Histogram. Når utløseren trykkes halvveis ned forsvinner histogrammet. Da vises i stedet motivavstanden på en skala nederst i søkeren. Skal man stille fokusavstand manuelt må man altså velge videosøker og sjekke avstanden i søkeren. Dette er så tungvint og så langt fra rammesøkerkonseptet at det er til å grine av.
Tallene/informasjonen i søkeren er vanskelige å lese i solskinn, også når man bruker optisk søker. Jeg regner med at informasjonen (også i den optiske søkeren) skifter mellom ulike farger (turkis og knall rødt) for at informasjonen skal være mer tydelig. På meg virker det stikk motsatt, disse selvlysende fargene forstyrrer og gjør at kameraet virker mer som et leketøy enn som et fotografisk presisjonsverktøy.
Når jeg justerer med kompensasjonshjulet blir det elektroniske søkerbildet henholdsvis mørkere og lysere. På en måte kan man si at det er logisk, men personlig foretrekker jeg at lysstyrken i søkeren forblir uendret. Dessuten blir søkerbildet dårligere både når det blir mørkere (da gror skyggene) og når det blir lysere (da brenner høylysene), så bare av den grunn burde koblingen mot kompensasjonsinnstillingen vært mulig å kutte.
Når jeg henter opp et bilde på LCD-skjermen stenges den optiske søkeren (av en eller annen uforståelig grunn).
Ved å trykke ViewMode tennes LCD-skjermen som infoskjerm. Da kommer status for batteri, ISO, fokuspunkt etc. opp. Denne infoskjermen kan bare skues av ved å trykke på ViewMode-knappen en gang til, det er ikke tilstrekkelig å trykke ned utløseren. Dette opplever jeg som tungvint, og at Fuji anser dette som den mest praktiske løsning forstår jeg ikke.
Når man står i Infoskjem kan man trykke DISPBACK-knappen for å få LiveView på LCD-skjermen med samme info som i søker. Info om batteri forsvinner hvis man velger å kun vise minimal infovisning i søker. Når jeg skur av visning av Grid i søker forsvinner også info om batteriet. Hvorfor disse to tingene vises som koblet info er ikke til å forstå.
Når jeg bruker videosøkeren i mørke omgivelser blir den lysere, men bare til jeg trykker utløseren halvveis ned. Da blir bildet i søkeren mye mørkere. Når jeg har valgt elektronisk søker så kommer også menyene opp i søkeren. I teorien kan jeg gjøre menyvalgene ved å se i søkeren, men i praksis er knapper etc. plassert og utformet slikt at det er tungvint og virker unaturlig i praksis. Når jeg har blendet ned til f.eks. til f/11 og trykker utløseren halvveis ned så blir den elektroniske søkeren av og til mye mørkere, andre ganger ikke. Dette beror ganske sikker på en eller annen innstilling, men jeg finner ikke ut av denne inkonsistensen. Den elektroniske søkeren er rett og slett ikke etter min smak.
Objektivet er spesielt tilpasset dette kameraet. Det har åtte elementer i seks grupper og har et dobbeltsidig asfærisk element. I tillegg har bildebrikken spesialsensorer med asentriske linser ut mot hjørnene. Dette muliggjør en svært kort registeravstand som igjen betyr en kompakt objektivløsning.
I følge Fuji er objektivet optimalisert til å yte maksimalt fra rundt f/4,0 til rundt f/5,6. Da har objektivet en oppløsning som er jevneste mulig over bildflaten.
Lukkertidshjulet går fra 1/400s til 1/4s i hele trinn. I tillegg er det en T-posisjon som tillater lukkertider ned til 30s, dette må stilles i menyen. Hvis man ønsker å stille lukkertiden i trinn på 1/3EV må man bruke det som kalles "jog"-knapp.
Blenderringen rund objektivet kan stilles fra f/2,0 til f/16, men bare i hele trinn. Hvis man ønsker å stille blender i trinn på 1/3EV må man bruke samme "jog"-knapp nevnt over. På mange måter kan jeg forstå at det er blitt slik, men samtidig spenner denne kompleksiteten beina under kameraets tilsynelatende enkle betjening.
Kameraet har sentrallukker som sitter i objektivet. Fuji oppgir 1/4000s som korteste lukkertid. Men når jeg undersøker dette litt nærmere viser det seg imidlertid at korteste lukkertid ved bruk av f/2,0 er 1/1000 og 1/2000 ved bruk av f/2,8. Sentrallukkeren klarer rett og slett ikke å knipe igjen raskt nok når man bruker de største blenderåpningene.
Grunnen til at kameraet overeksponerte bildet over var altså at kameraet sto innstilt på ISO800 og f/2,8. Dermed klarte det ikke å levere tilstrekkelig raske lukkertider i det skarpe solskinnet.
Kameraet har innebygget gråfilter. Denne funksjonen trengs faktisk hvis man ønsker å benytte liten dybdeskarphet (største blender) i godt lys. Aktivering av gråfilteret er imidlertid (les: dessverre) begravd i menyene.
Under er det en AE/AF-knapp. Denne kan låse autofokus og eksponering i ulike, brukervalgte kombinasjoner.
Hvis kameraet har funnet fokus er utløserens responstid akseptabel og oppleves som kort, men hvis man ønsker å ta en alternativ eksponering bruker autofokus så pass lang tid at det oppleves som en reel tidsforsinkelse før kameraet tar bildet. Den plausible forklaringen er helt sikkert at AF er kontrastbasert. Det hjelper imidlertid ikke på opplevelsen av at kameraet lugger.
Det er mulig å velge noe som kalles Hurtigstartmodus. Likevel bruker kameraet utilgivelig lang tid på å få opp dampen når det er gått i dvale. Dette er svært irriterende i de fleste situasjoner, ikke minst når man går gatelangs og ønsker å ha kameraet i konstant beredskap. Automatisk "avslåing" må eventuelt settes til "Av", da forblir kameraet påskrudd. I forhold til kameraets batterikapasitet (som jeg kommer tilbake til seinere) betyr det at man alltid bør ha med minst ett, men aller helst to, reservebatterier i lommen.
X100 bruker også relativt lang tid på å skrive til minnekortet. Kameraet klarer heller ikke å vise det eksponerte bildet på LCD-skjermen før prosesen med å lagret bildet til minnekortet er gjennomført. Dermed tar det forbausende lang tid før bildet kommer opp og viser seg på LCD-skjermen.
