X100 har vært en "snakkis" siden det ble lansert, og det er i mange leire blitt svært godt mottatt. I og med at X100 i reklamen presenteres som et kamera beregnet på kravstore brukere (entusiastiske amatører og profesjonelle) har jeg hatt et normalt speilreflekskamera som en naturlig referanse når jeg har vurdert funksjonaliteten. På noen få områder lever X100 opp til forventningene, men på noen viktige områder synes jeg det faller litt igjennom.

Fuji oppgir oppstartiden til 2,2 sekunder. Det er lang tid nå man må vente på at kameraet skal gjøre seg klar, og det er mye dårligere enn selv det rimeligste DSLR. I praksis virker oppstartiden enda lengre, faktisk er den enkelte ganger så lang at jeg lurer på om kameraet er ødelagt. Først etter 5-6-7 laaaange sekunder kommer Framelines tilsyne i søkeren. Dette er ikke bare irriterende, det gjør kameraet så og si ubrukelig i situasjoner der man ønsker å kunne ha det i beredskap på kort varsel. Men denne oppstartforsinkelsen er ikke konsistent. Andre ganger tennes kameraet og er klar til bruk i løpet av to-tre sekunder, det virker nesten som om kameraet har influensa.

X100 kan ta bildeserier i to hastigheter, henholdsvis 5 bps eller 3 bps, begge deler ganske imponerende. Men når man har tatt en bildeserie på 6-7-8 bilder tar det "uendelig" lang tid før kameraet har lagret opptakene til minnekortet. Selv etter 3-4 bilder går kameraet nærmest i lås. Imens kan man ikke gjøre annet enn å vente. Selve skrivingen går ikke særlig langsommere enn for andre kameraer. Men mens kameraet skriver til minnekortet er man i praksis avskåret fra å endre innstilinger. Dermed går den (i og for seg korte) ventetiden fort over til irritasjon. Dette gjør at kameraet virker "uendelig tregt".

Dermed hender det ofte at mens jeg venter på at X100 skal skrive seg ferdig tenker jeg på at for omtrent halvparten av det X100 koster kan jeg få et speilreflekskamera som har kjappere oppstarttid, raskere autofokus, mer presis utløserrespons, bedre kontroll med skarphetsplanet, enklere betjening og som bruker utskiftbar optikk og gir omtrent samme filkvalitet.

Jeg bruker gjerne manuell fokus. Men siden splittbildet mangler, og avstandsskalaen er fraværende på objektivet, er jeg i praksis avskåret fra denne funksjonen. Dermed må jeg stole på AF i stedet.

Mine forventninger til autofokus er at den først og fremst skal være rask. I praksis er AF i X100 på ingen måte like raskt som et rimelig speilrefleks. Som regel står AF og "jager" et sekund eller to før den finner fotfeste, dermed minner AF faktisk mest om et tradisjonelt kompaktkamera.

Å ta flere bilder etter hverandre tar også lenger tid enn med et vanlig speilrefleks, det virker som om det også her er autofokus som henger etter. Ved å bruke manuell fokus er det lettere å ta flere bilder innenfor et kort tidsrom. Men som jeg har gitt uttrykk for flere ganger tidligere har manuell fokus et par (etter min vurdering) utilgivelige mangler som i praksis gjør at man må stole på AF.

X100 har overraskende dårlig batterikapasitet, faktisk er batterivarigheten pinlig liten. Fuji oppgir at kameraet kan ta 300 bilder per batteriladning, men jeg opplever flere ganger at kameraet er tomt for strøm allerede etter rundt 250 opptak. Det som gjør dette enda verre er at når batteriindikatoren viser ca. 1/3 batterikapasitet er det ikke mer strøm igjen enn til et lite dusin ekstra eksponeringer. Selv mistet jeg en arbeidsøkt på grunn av dette. Svært irriterende.

Batteriet i seg selv er ikke spesielt lite, men de aller fleste av kameraets ulike funksjoner trekker strøm på en eller annen måte, derfor er antakelig batterikapasiteten så skral. Et kamera med X100 sine ambisjoner burde klare opp mot 1.000 eksponeringer på hver batteriladning. Med nårværende batterikapasitet bør lommene fylles med ekstra batterier bare man skal ut og fotografere en ettermiddag.

Batteriet og plassen for batterier er utformet slik at batteriet kan settes inn "begge veier". Dette betyr at det kan dyttes på plass, og luken kan lukkes, selv om batteriet settes i "feil vei". I beste fall oppdager man dette med en gang, og snur batteriet "riktig" vei umiddelbart. I verste fall kan man miste verdifulle opptak fordi man må fikle med et "feilvendt" batteriet før man kan komme i gang med fotograferingen. Dette må kunne rettes på en enkel måte.

En innebygget bildestabilisator i kombinasjon med kameraets lyssterke vidvinkel og gode ISO-egenskaper hadde vært fantastisk. ISO6400 + f/2,0 + 1/4s byr nemlig på noen svært spennende fotografiske muligheter. Men med den allerede svært dårlige batterikapasiteten kan jeg forstå at akkurat en slik batterislukerfunksjon er utelatt.

I videosøkeren får man dybdeskarphet, men også eksponering, fargeinnstillinger (evt. sort/hvitt), histogram, elektronisk vater (og mye mer) i sanntid mens man står og skrur.
Samtidig er autofokus for treig til typisk gatefoto, situasjonsdokumantasjon og kjappe miljøportretter. For min del kunne gjerne X100 vært uten videosøker. Den klarer jeg ikke å si noe positivt om. Personlig foretrekker jeg at kameraet reagerer kjapt og for min type fotograferingspraksis har Fuji rett og slett prioritert feil ting i dette kameraet.

Innstillinger som ISO, filmsimulering osv. som stilles i opptaksmenyen viser seg å bare gjelde for den modusen de er valgt for. Hvis man tar bilder i blenderprioritet og skifter til lukkerprioritet, så går innstillingene over til de som ble brukte sist man tok bilder med lukkerprioritet. I det minste burde dette være en valgbar opsjon. Uten en slik opsjon virker dette hodeløst og gjør at kameraet blir unødvendig tungvint i bruk. Blant annet kan dette bety at man risikerer at ISO ikke er konsistent på tvers av modus.

Jeg har valgt å vurdere X100 som et fullblods rammesøkerkamera, da må det tåle at det gåes etter i sømmene. Under hele perioden sammen med X100 merker jeg en kraftig irritasjon over en del ergonomiske og bruksmessige blundere som kommer i veien for en optimal arbeidsflyt når man driver aktiv fotografering.

En ting er at jeg må bruke tid på å finne ut av en uvant funksjonalitet, det er til å leve med. Men underveis opplever jeg stadig situasjoner der jeg lurer på om kameraet er ødelagt eller om jeg har gjort noe feil som gjør at kameraet låser seg. Det synes jeg er vanskelig å akseptere.

Jeg ser ikke bort fra at noen av de negative opplevelsene med dette kameraet var selvforskylte, men jeg har aldri opplevd tilsvarende frustrasjoner i møte med et nytt kamera før. Ergo ble jeg aldri venn med X100. Siden jeg har brukt en modell som har første utgave av Firmware, ba Fuji meg være overbærende med noe av det som frustrerte.

Firmware 1.01 skal visstnok fikse en feil relatert til ISO og bracketing. Problemet oppstår spesielt hvis bildene blir tatt med ISO-bracketing når “Quick Start Mode” er satt til “on”. Når man slår av kameraet, kan det ikke slås på igjen. Jeg måtte et par ganger ta ut og sette inn batteriet igjen før kameraet igjen reagerte. Om den nye firmwaren løser hastighetsproblemene jeg har beskrevet vet jeg imidlertid ikke.

En del kommer helt sikkert til å være (til dels krafig) uenig med noen av mine innvendinger. Hadde jeg vurdert dette kameraet som kompaktkamera hadde noe av min kritikk og en del av innvendingene vært tonet kraftig ned.

X100 er i utgangspunktet et lett kamera som gir svært god filkvalitet, også på høy ISO. Dessuten er det utstyrt med et lyssterkt, fast normalobjektiv som har svært gode optiske prestasjoner. Sammen med den svært kompakte utførelsen gjør disse kvalitetene at kameraet i prinsippet klarer å forsvare prisen sin.

Kamerakonseptet som X100 er basert på bifaller jeg gladelig. Jeg har derfor virkelig lyst til å like dette kameraet. Men dessverre pulveriseres det som ved første øyekast ser ut til å være et suverent kompaktkamerakonsept i alt for mye plunder og heft på viktige områder. Det er derfor med tungt hjerte jeg presenterer dette Skråblikket, det er nemlig svært kritisk på noen sentrale punkter.

X100 fremstår som en prototyp med et stort og lovende potensiale som ennå ikke er forløst. For meg oppleves det derfor å være nærmere et kompaktkamera enn et rammesøkerkamera i sin nåværende form. Jeg er imidlerid ganske sikker på at det likevel kan tilby massiv fotoglede til dem som klarer å bli mer fortrolig med kameraets løsninger enn det jeg klarte.



Juni 2011
Geir Brekke


Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs@mac.com