Jeg begeistres alltid av å prøve nye kameraer. G1X er intet unntak, og med en gummierte overflate og lite, men merkbart "grep" i forkant får jeg et solid tak i kameraet.

Dette kameraet er Canons første forsøk med en 14x19mm-bildebrikke i et kompaktkamera, og kameraet er derfor uten tvil et interessant tilskudd i dette kamerasegmentet. På grunn av den store bildebrikken gir kameraet utmerket bildekvalitet over et imponerende stort ISO-spekter, og bildebrikken i G1X har i så måte mye til felles med de nåværende modellene fra Canon med et såkalt APS-C-format (15x23mm).

G1X tilbyr dessuten det meste av kompaktkameraets bekvemmeligheter med et 15-60mm-zoom-objektiv i et relativt kompakt kamerahus som ligger bedre i hånden enn de minste kompaktkameramodellene. Dermed vil jeg tro at det er dem som ønsker bildekvaliteten fra et speilreflekskamera og fleksibiliteten til et zoom-objektiv, effektivt pakket inn i en kompakt innpakning, som først og fremst tiltrekkes av dette kameraet.

Canon sier selv dette om sin G-serie:

"The G-serie is a sophisticated compact serie at the peak of the high end of image quality, aimed at advanced amateurs who usually enjoy shooting with SLR cameras. It is a camera that has both portability and high image quality, and pro photographers can hide it in the pocket of their camera bag."

I både form, design og håndtering er G1X svært likt tidligere kameraer i Canon sin G-serie, selv om det er noen forskjeller. I motsetning til en del andre kompaktkameraer tilbyr G1X et bredt spekter av eksterne kontroller, helt i tråd med Canons designfilosofi for sine modeller i G-serien. Det har også en optisk søker, noe jeg regner med at Canon har implementert for å gjøre det attraktivt som kameravalg nummer to for DSLR-entusiaster.

Samtidig er dette kameraet et potensielt alternativ både i forhold til rimelige speilreflekskameraer og i forhold til de nye speilløse systemkameraene. Dermed er G1X, på tross av at det er et kompaktkamera, en modell som det er vanskelig å plassere i en bestemt kamerakategori.

I sitt brede utvalg av funksjoner tilbyr G1X det aller meste en fotograf kan be om. I kombinasjon med mange eksterne kontroller (innstillingshjul og knapper) for de mest essensielle innstillingsparametrene, er det på mange måter et godt alternativ for fotografer som er opptatt av lav vekt og liten størrelse samtidig som det er velegnet for fotografering der man ønsker stor grad av kontroll. De mest brukte innstillingene og parametere kan man lagre i en egen MyMenu-meny. Man kan også lagre egne forhåndsdefinerte kameraoppsett til de to C-posisjonene på modusvelgeren, noe som selvsagt gjør at kameraet til en viss grad kan tilpasses på individuell basis.

At G1X har en optisk søker er en egenskap Canon selv fremhever. Jeg synes en god optisk søker er langt foretrekke fremfor å bruke LCD-skjermen, og noe av det første jeg utforsker er nettopp den optiske søkerens beskaffenhet. Den er plassert omtrent midt på kameraet og omtales som en "tunnelsøker". Den optiske søkeren zoomer i takt med objektivet, men jeg synes umiddelbart at søkerbildet virker overraskende lite. Jeg begynner derfor å sammenligne søkeren med analoge kompaktkameraer fra 70-tallet og får straks bekreftet min mistanke. Søkerbildet er lite, svært lite.

Så finner jeg frem Fujifilm X10 (som også er et digitalt kompaktkamera med optisk søker) og setter søkeren til G1X og X10 foran hvert sitt øye. Svært overraskende ser jeg at søkeren i G1X er mindre enn søkeren i X10, den er faktisk betydelig mindre. Den optiske søkeren har heller ingen informasjon, hverken om lukkertid, blenderåpning eller valgt ISO.

En grunn til at søkerbildet er svært lite, er at søkerdekningen er sjokkerende dårlige, bare 77%. Det betyr at den beskjærer motivutsnittet med 23% i høyden og med 23% i bredden, noe som igjen betyr at den optiske søkeren bare viser rundt 60% av det som kommer med på opptaket. Eller sagt på en annen måte: Skal man beskjære opptaket til samme utsnitt man ser i søkeren, betyr det at opptaket reduseres fra 14Mp til 8Mp. At Canon kan få seg til først å bygge inn en optisk søker, for så å servere en så elendig løsning er (for meg) totalt ubegripelig. Etter min mening er derfor den optiske søkeren uten noen form for praktisk nytte.

Andre kompaktkameraer har mindre brikke. I mange modeller kompenseres dette med optikk som har både ett og to trinn bedre lysstyrke (oftest kombinert med tilfredsstillende nærgrense). Velger man tradisjonelle speilreflekskameraer, får man muligheten til å bruke lyssterk optikk kombinert med AF og utløserrespons i en helt annen klasse enn det G1X tilbyr.

En begrensning er objektivets usedvanlig lange nærgrense. Normalt er jeg vant med at kompaktkameraer har en nærgrense på bare noen få desimeter, men slik er det ikke med GX1. Objektivet har en svært dårlig nærgrense. På lengste brennvidde (60mm) er faktisk nærgrensen på oppsiktsvekkende 1,3m, og ved en brennvidde på 40mm er den fremdeles 1,1 meter. Først på videste vinkel (15mm) er den nede mot 0,4m. Både i forhold til andre kompaktkameraer og i forhold til normale kit-zoomer er dette overraskende dårlig, ikke minst med tanke på at objektivet er fast og ikke kan byttes. Til sammenligning går kit-zoomen som følger med 650D ned til 30cm ved noenlunde samme bildevinkel, og Fujifilm X10 kan uten dikkedarer fokusere til rundt 20cm.

I mange sammenhenger gir ikke nærgrensen den nærkontakten med motivet som man ønsker. Det finnes imidlertid en mulighet til å oppnå en viss forbedring. Ved å trykke på symbolet "blomst" på firefeltsvelgeren kan jeg fikle meg frem til noe Canon kaller «macro-modus». Da skjer det en optisk omrokering slik at nærgrensen blir sånn noenlunde akseptabel (rundt 80 cm ved 60mm og cirka 60cm ved 40mm), men noen makroinnstilling er det slett ikke. Dessuten begrenser denne innstillingen lengste fokusavstand, dermed må man trykke på blomsten og fikle i menyen for å komme tilbake til "normal" fokus. Dette betyr at kamerat ikke i samme grad innbyr til nærfotografering som det mange kanskje håper på når de spanderer på seg et "allround"-kamera til seks tusen kroner.

På høy følsomhet setter G1X en helt ny standard for kompaktkameraer. Dessverre motarbeides denne suverene filkvaliteten et godt stykke på vei av et langsomt objektiv. Jeg forstår at bedre lysstyrke vil bety et større objektiv, men personlig ville jeg nok foretrukket et objektiv som var kortere i teleenden (50-55mm) hvis det samtidig kunne være ett eller (aller helst) to trinn raskere.

Når kameraet skrues på, skyves objektivet frem automatisk fra hvileposisjon. For å zoome må man bruke en liten hendel som sitter rundt utløseren. Dette er en løsning jeg er svært lite begeistret for. Zoomingen er nemlig vanskelig å finjustere og det går litt for mye i rykk og napp etter min smak. At zoom-funksjonen er automatisk betyr dermed at både objektivets autofokus, bildestabilisering og zoom-funksjonalitet trekker strøm (nesten) kontinuerlig mens man bruker kameraet.

Batterikapasiteten er av Canon oppgitt til 250 bilder på en ladning, noe jeg (i utgangspunktet) synes er alt for dårlig for et kamera med G1X sine ambisjoner. Men selv når batteriindikatoren viser "full" kan man likevel risikere at kameraet går tomt for strøm etter langt mindre enn 200 opptak. Grunner er at batteriindikatoren er svært grov, og kameraet kan derfor brukes en god stund før det gir utslag på den grovkalibrerte indikatoren. Selv om batteriindikatoren viste "fulladet" da jeg tok med meg kameraet, opplevde jeg et par ganger å gå tom for strøm (langt fra oppladingsmuligheter) når bare halvparten av den planlagte fotoøkten var unnagjort. Det er en "kjip" opplevelse (for å si det forsiktig), og i praksis betyr dette at man (til en hver tid) bør ha med seg minst ett ekstra batteri.