Forutsetningen for at man kan ta bilder er (selvsagt) at man har kamera med seg. Fordelen med et kompaktkamera er (selvsagt) at det er kompakt, dermed kan det gå ned i en stor frakkelomme, ligge i en romslig håndveske eller plasseres i bilens hanskerom. Slik er det også med G1X, det er lett tilgjengelig.

Har man med seg et kamera som er lett tilgjengelig, er det naturlig at man tar mange bilder. Bildene i dette kapittelet er alle det jeg vil kalle hverdagsmotiver. De fire første er tatt på vei hjem fra jobb, altså er dette motiver jeg har gått forbi mange ganger før. Men selv om jeg går Forskjønnelsen nesten daglig er det ikke et sted jeg fotograferer særlig ofte. Det mest spennende med å fotografere kjente omgivelser er ikke å få resultater som er «autentiske», men prosessen med å «fremmedgjøre» hvert enkelt opptak.

I motsetning til kompaktkameraet Fujifilm X10 er det denne gangen enklere å vite hvilke kameramodeller G1X skal sammenlignes med, det avklarer Canon tydelig i dette utsagnet:

"We would really like advanced amateurs who have SLR camera experience to use the G1X. They can experience an abundance of camera functions and various photographic expressions by applying SLR techniques they already have."

Canon retter rett og slett denne modellen direkte mot brukere med gode fotografiske kunnskaper. Det skaper selvsagt store forventninger.

Fordi G1X har en bildebrikke på 14x19mm og kan ta opptak til RAW i 14bit, betyr det at filene innholder svært mye informasjon. Og det er nettopp den flotte, filtekniske kvaliteten på relativt lav ISO (ISO400-ISO800) som er utgangspunktet for disse sort/hvitfremkallingene.

Da jeg brukte Fujifilm X10 savnet jeg mulighetene til å jobbe med liten dybdeskarphet. Det kameraet har lysstyrke f/2,8 på lengste brennvidde (28mm) og med den kombinasjonen er det den lille bildebrikken (7x9mm) som umuliggjør liten dybdeskarphet (selv på full åpning).

G1X har en bildebrikke som er fire ganger så stor som i X10. Men fordi objektivet er lyssvakt (f/5,6 på lengste brennvidde), er det derfor objektivets lysstyrke som umuliggjør liten dybdeskarphet (selv på full åpning) når man bruker G1X.

Innvendingene mine mot objektivet går først og fremst på lysstyrke og dårlig nærgrense. Optisk synes jeg objektivet yter forbløffende bra allerede på største blender, gjennom hele zoom-området, også ut mot hjørnene.

Fotografen Morten Krogvold har sagt omtrent følgende: "Det er ikke virkeligheten jeg fotograferer, fotografiet er min måte å undersøke, se og forstå verden på."

Dette synes jeg er en svært inspirerende tilnærmingsmåte til fotografi. For meg er det nemlig den fotografiske prosessen FØR jeg trykker på utløseren som er den viktigste. Da har jeg av og til en indre dialog med meg selv om "livet, døden, kjærligheten og havet" og kan forbausende ofte oppnå en form for flytfølelse der tid og sted viskes ut. At jeg i blant er fornøyd med et opptak eller to, er i denne prosessen rein bonus. For meg er det veien underveis, ikke resultatet, som er målet.

Den store utfordringen (for meg) er å komme meg opp av sofaen og ut av huset. Da ser jeg på kameraet som ei "bikkje" som trenger trim og jevnlig lufting, og som hjelper til med å dra meg over dørstokken. Det er nemlig kameraet som får meg til å oppsøke nye steder med det målet for øyet å finne noen nye motiver og få noen nye opplevelser. Er jeg heldig, glemmer jeg meg selv en stakket stund, "går inn i kameraet" og blir nærmest ett med motivet.

Noe av det første jeg gjør når jeg begynner å bruke et nytt kamera, er å skru av "bildevisning". Jeg har nemlig oppdaget at ved å skru av LCD-skjermen så kvitter jeg meg med to ting. Det ene som forsvinner er "den ustoppelige nysgjerrigheten" som får oppgående fotografer til å se på hver eneste eksponering umiddelbart etter opptak. Det andre er at "angsten for histogrammet" slipper taket, med opptak til RAW er jeg nemlig trygg på at jeg har det eksponeringsmessige slingringsmonnet jeg har behov for. Dermed kan jeg konsentrere meg (fult og helt) om motivutsnittet.

Personlig er jeg først og fremst opptatt av hvilken prosess et nytt kamera klarer å starte i meg og tar meg med på. Leder kameraet meg mot nye utfordringer? Får kameraet meg til å se på omgivelsene med nye øyne? Avslører kameraet fotografiske muligheter som jeg tidligere har oversett?

Personlig opplever jeg at den kreative prosessen er initiert av indre drivkrefter som på mange måter er uavhengig av ytre begivenheter. Mye av min fotografiske glede og min visuelle inspirasjon ligger ofte i fremkallingsprosessen (etter at bildet er tatt). Kreativitet handler derfor om å prøve ut (for meg) ukjente løsninger og å gå nye veier, og for å tørre å gå nye veier trenger jeg å utfordre mine indre skaperevner.

Kreativitet handler ikke så mye om å se hvor man er i øyeblikket, men mer om å forutse hvor resultatet av en pågående dynamisk prosess kommer til å ende til slutt. Å trykke ned utløseren handler i svært liten grad om å fange "virkeligheten i øyeblikket", en eksponering er i mye større grad et teknisk utgangspunkt for en visuell ytring (som i sin natur er fotografisk). Å fotografere handler derfor i siste instans om å koble teknologiens muligheter direkte mot menneskelig formidlingsglede.

Jeg tror at for å være kreativ må man starte en mental prosess som IKKE preges av tilfeldigheter, men ledes av en underliggende intuisjon som er tuftet på egne erfaringer og på konkret kunnskap. Å være kreativ er (slik jeg ser det) å foreta en kvalitativ bearbeiding av egne ferdigheter i forhold til foreliggende utfordringer. Det er derfor viktig for meg å påpeke at uavhengig av hvilket kamera jeg bruker, så vil en del av det fotografiske resultatet ligge i å jobbe frem ulike fremkallingsmuligheter. Ved å presse en eller flere av justeringsparametrene ut mot ytterpunktene kan det plutselig oppstå spennende endringer i toneforløpet som gjør at opptaket helt forandrer karakter. Dette kan i seg selv være en oppdagelsesreise som avslører visuelle muligheter som ikke var synlige i opptaksøyeblikket. Derfor er ikke fotografens innsats ferdig før de visuelle kvalitetene som ble (pre)visualiserte FØR utløseren ble trykket ned, er hentet ut og jobbet fram.

Å utforske forskjellene mellom store kontraster og små kontraster er en variasjonsmulighet, å utforske forskjellene mellom mye oppskarping og lite oppskarping er en annen. Og mellomtonene behøver nødvendigvis ikke kontrasteres med den tradisjonelle S-kurven. En nedtoning av mellomtonekontrastene samtidig som Clarity får en liten, negativ verdi kan (av og til) hente fram og fremhever et alternativt stemningsleie i enkelte bilder.

En dag jeg satt og fiklet med G1X, oppdaget jeg at den store ringen rundt objektivets innfesting var demonterbar. Denne ringen er rillet, og ser derfor ut som om det er en fokuseringsring. Etter litt fikling konkluderte jeg med at ringen ikke har noen funksjon. Pussig. Selv skriver Canon dette:

"Adding a lattice-shaped twill line around the protruding lens enhances the ‘feel’ of the camera. Several patterns of textures and designs were considered in pursuit of an easy-grip finish."

Sant og si synes jeg dette er unødvendig jåleri, og noe som Canon forhåpentligvis har vett til å røske av ved neste korsvei.

Tilfeldig oppdaget jeg at kameraet også har en annen løsning jeg vil karakterisere som jålete. G1X har et objektivdeksel ulikt alt annet. Jeg klarte på et eller annet vis å mistet dette sorte lokket, og i min uvitenhet trodde jeg at løsningen var å kjøpe et rimelig tredjepartdeksel i nærmeste fotobutikk som erstatning. Men så enkelt viste det seg ikke å være. Det eneste konkrete resultatet etter å ha vært innom to lokale, velrenommerte butikker var opplysningen om at objektivdekselet til G1X antakelig hadde en diameter på 48mm ... eller 46mm.

Etter en påfølgende telefonrunde til landets største fotokjeder, fikk jeg beskjed om at noe originaldeksel var ikke å finne i varelagerlistene. Etter litt om og men fikk jeg også vite at innfestingsflensen på G1X var utformet på en spesiell måte slik at vanlige reservedelsdeksler ikke lot seg montere. Etter dette resultatløse søket var en direkte telefon til Canon Norge siste utvei. Men selv der kunne de ikke hjelpe meg med et objektivdeksel til G1X. Canon henviste meg imidlertid videre til et firma som står for reservedelssalget. Etter telefonisk hjelp og oversending av link var det endelig mulig å legge inn bestilling og betale for et "originalt" G1X objektivdekselet, leveringstiden ble oppgitt til et par uker.

En ettermiddag i slutten av oktober fikk jeg en pakke (med avsenderadresse i Sverige) levert på døren av en transportør som kjørte en ruvende lastebil. Forsendelesen var en eske på 10x20x40cm. Da jeg åpnet esken fant jeg en liten plastpose inne mellom noe sammenkrøllet gråpapir. Til min store overraskelse viste det seg å være linsedekselet som kom på denne måten. Til en samlet kostnad på 160,- blir det 20,- per liter, og slik sett kan man jo si at jeg fikk mye volum for pengene . Men når 110,- av denne summen var betaling for "dør-til-dør"-transport for noe som hadde gått ned i en liten C5-konvolutt med tilhørende nikroners frankering, er det antakelig mye som kan forbedres når det gjelder håndtering av reservedeler hos Canon ...