"... aaaahhh, for en befrielse ..." var det første som glapp ut av meg da jeg løftet opp 6D og satte søkeren til øyet. Denne fotografiske lykkefølelsen er fremdeles inntakt etter et halvt års bruk.

Tekst og foto: Geir Brekke

Canon EOS 6D ble lansert sist vinter og er et tradisjonelt speilreflekskamera med optisk søker og en 24x36mm bildebrikke. Dette kameraet fremstår på mange måter som en mer logisk etterfølger av Canon 5D mk II enn det 5D mk III gjør.

For det første ligger 6D omtrent i samme prisleie som der 5D mk II befant seg før 6D ble introdusert (typisk 15.000,-), for det andre så er 6D utrustet omtrent som 5D mk II når det gjelder byggekvalitet og for det tredje er opptakshastighet og AF-prestasjoner omtrent likeverdige.

Canon 5D mk III er nok et "heitere" kamera enn 6D, men jeg velger å ta for meg 6D (i stedet). Med en pris som er 7-8.000,- lavere retter 6D seg tydelig mot et større og bredere publikum enn det 5D mk III gjør.

Ved å ha både 6D og 5D mk III på markedet samtidig, har Canon imidlertid måttet gjøre noen grep for å skille disse to modellene. Prisdifferansen må jo forsvares. I realiteten er det AF-modulen som har tatt på seg det meste av denne byrden, AF i 6D er nemlig relativt sedat i forhold til den som sitter i 5D mk III.

Når man vet at Nikons D600 (som er en direkte konkurrent til 6D) har samme kraftige AF-modul som storebror D800, mener jeg at Canon har gjort en både beklagelig og uklok beslutning når det gjelder AF i 6D. Det er beklagelig fordi en rask autofokus gjør at et kamera oppleves mer pålitelig og dermed mer tiltrekkende. Det er uklokt fordi besparelsen (ganske sikkert) er relativt liten. AF i 6D kan på ingen måter karakteriseres som dårlig, men rent markedsmessig fremstår Nikon D600 tydelig som et mer attraktivt kamera enn 6D på akkurat dette punktet.

Canon var i lange tider aleine om å tilby 24x36mm DSLR-kameraer. Dermed kunne de betrakte seg som kongen på ISO-haugen. 5D mk I var således en sensasjon da det kom senhøstes 2005.

Men med inntreden av Nikon D3 våren 2008 (og Nikon D700 høsten 2008) kom det til et paradigmeskifte når det gjaldt ISO-prestasjoner fra Canons hovedkonkurrent.

Selv om 5D mk II (som kom omtrent samtidig med D700) kunne skrues til de samme svimlende ISO-verdiene som både D3 og D700, var likevel ikke filene like myke og medgjørlige i fremkallingsprosessen etter hvert som følsomheten ble skudd i været. På høy ISO hjelper det nemlig ikke å ha flest piksler.

Enda tydeligere ble dette da Nikon videreutviklet sin relativt lavoppøselige bildebrikke og lanserte D3s. Filene fra det kameraet ga nok Canon en nesestyver som de fremdeles husker meget godt. Jeg har selv hatt gleden av å opplevde filkvaliteten i Nikon 3Ds. Den er rystende god.

I tillegg har Nikon har tatt verden med storm med D800. Det er et kamera som leverer formidable 36Mp på 24x36mm-formatet. Dette agnet har imidlertid Canon besinnet seg fra å bite på.

I lange tider har jeg hatt inntrykk av at Canon notorisk har hatt behov for å være ledende når det gjelder å ha flest mulig piksler i sine respektive modeller. Med 6D viser heldigvis Canon tegn til andre takter.

Etter min oppfatning er rundt 16-20Mp et lykkelig kompromiss mellom høy oppløsning og medgjørlig filkvalitet i et kamera som skal være mest mulig allround, og det er nettopp 20 Mp 6D er utrustet med.

Et relativt moderat pikselantall har resultert i at 6D leverer fra seg RAW-filer som har et flott fremkallingspotensial. Man kan nemlig både vri og vrenge ut svært varierte fremkallingsresultater av en og samme fil, og i forhold til 5D mk II (som har 21 Mp) synes jeg 6D sine RAW-filer er blitt merkbart bedre.

Selv om det nå finnes 24x36mm-kameraer i ulike varianter fra både Sony, Nikon og Canon, synes jeg likevel at det i oppbudet av ulike kameraer fremdeles er et gapende hull.

Jeg savner nemlig et kompakt 24x36mm-kamera på størrelse med Canon 600D eller Nikon D7000, gjerne enda mindre. Ja, et 24x36mm-kamera på størrelse med Canon 100D ville passet meg perfekt.

Det tankevekkende er nemlig at fordi Canon bruker samme bajonettfatning og registeravstand i både 15x23mm-kameraene og i 24x36mm-kameraene, deler disse husene nødvendigvis den grunnleggende geometrien i speilhuset.

Dermed er de praktiske forutsetningene like, og dersom Canon hadde villet, kunne de ha bygget 15x23mm-kameraer og 24x36mm-kameraer som var nøyaktig like store. Det samme gjelder forøvrig for Nikon og Sony.

At Canon ikke lager et kamerahus med en 24x36mm bildebrikke på størrelse med 600D eller nylig lanserte 100D (som er enda mindre enn 600D) beror derfor ikke på at de ikke kan, men at de ikke vil. Dette synes jeg er både beklagelig og kritikkverdig, jeg er nemlig overbevist om at det er flere enn meg som ville stått i kø for et slikt kamera

Denne ganger har jeg kun tatt med ett bilde av selve kameraet. Jeg har prioritert å ta med et rikholdig antall bilder tatt med kamera i stedet.

Noen tekniske spesifikasjoner er det imidlertid plass til:

- Bildebrikke: 36 x 24,0 mm
- Nominell oppløsning: 20,2 Mp
- Kalibrert følsomhet: ISO100 til ISO25600
- 0,71x søkerforstørrelse
- 97% søkerdekning
- Serieopptak: 4,5 bps (bilder pr. sekund)
- 3" LCD-skjerm m/1.040.000 bildepunkt
- Vekt: 770 g inkl. batteri
- Ytre mål: b=145 mm , h=111 mm , d=71 mm