Det finnes kameraer med høyere oppløsning, raskere skuddtakt og bedre AF enn det 6D har. Men 6D har en svært god søker, og i samspill med et godt grep og enkel, logisk betjening er dette kameraet inspirerende å bruke. Når det i tillegg har kompakt størrelse og beskjeden vekt i forhold til andre 24x36mm-kameraer, må jeg innrømme at jeg liker 6D svært godt.

At kameraene er blitt for komplekse er mitt aller største ankepunkt mot moderne modeller. Det gjelder så vel kompaktkameraer, hybridmodeller som DSLR. Mange er blitt så kompliserte å bruke at det essensielle (alt for lett) mistes av syne ...

Selv etter timer med dypdykk i menyer så vet man rett og slett ikke om man har funnet frem til alle detaljene og mulighetene i kameraet man har i hendene. Det er ikke bare tankevekkende, det er direkte kritikkverdig og avslører at moderne kameradesignere helt har mistet fokus og glemt hva deres jobb (egentlig) gjelder ...

Det er et paradoks at det (stort sett) er enklere å bruke og betjene såkalte toppmodeller enn rimeligere entry-modeller, spesielt hvis man ønsker å bruke annet enn P eller grønn firkant. For en nybegynner kan det meste synes uoverkommelig, spesielt hvis de har vært så ´ubetenksomme´ å kjøpe en modell der det meste av funksjonaliteten er begravd i bunnløse menyer. Selv om 6D har omfattende menyer, har det likevel en logisk betjeningslayout som gjør det enkelt å betjene, også for en nybegynner.

Det jeg trives aller best med, er å bruke 6D med faste, lyssterke objektiver. Å velge fast optikk handler for meg i veldig stor grad om mental fokus og bevisstgjøring for det gir meg en lys søker, presis fokuskontroll og stor fotografisk fleksibilitet.

For min del kunne 6D vært enda mindre og enda lettere. Men i forhold til slik Canon sin designavdeling synes å tenke, synes dette dessverre å være det minste de klarer å få et 24x36mm-kamera.

Når jeg ser hvilken formidabel filkvalitet dette kameraet leverer, er likevel både størrelse og vekt kompromisser som er til å leve med.

Å bruke et 24x36mm-kamera gir meg en betydelig boost i forhold til å bruke kameraer med mindre bildebrikke. Så selv om jeg i samme periode har hatt fire andre, forskjellige systemkameraer (som alle er mindre og lettere) tilgjengelige og for hånden, foretrekker jeg 6D hver gang jeg skal ha med meg et kamera.

Den aller viktigste fordelen med et 24x36mm-kamera er (etter min mening) de flotte arbeidsforholdene i den store søkeren. Fordi søkerbildet er betydelig større i 6D enn i f.eks. 600D eller 60D (og alle andre 15x23mm-kameraer med optisk søker) får jeg en følelse av å "gå inn i motivet" når jeg bruker den. Søkerbildet dekker nemlig det meste av synsfeltet, noe jeg ikke opplever med 600D, der fremtrer søkerbildet mer som et rektangulært kikkehull (nøkkelhullfølelse).

Fordi søkeren i 6D dekker det meste av synsfeltet, vil søkeren oppleves som lysere enn i trangere søkere (som f.eks. 600D). Når søkerbildet er større slipper den nemlig gjennom mer lys (totalt sett).

I en stor søker er det dessuten lettere å se detaljer i motivet fordi også detaljene blir større og virker nærmere. Dermed er også lettere å se hvor skarphetsplanet er plassert i motivet og hvordan skarphetsplanet "beveger" seg gjennom motivet når fokus endres.

Noen "liker ikke" liten dybdeskarphet, mens andre opplever dette som svært spennende muligheter. Det er derfor en essensiell ting at dybdeskarphetskarakteristikken oppleves som mer "nærværende" med 6D enn med 600D, dette gjør nemlig at man får en økt bevissthet om at dybde(u)skarphet faktisk er en integrert del av det fotografiske uttrykket.

Et 24x36mm-kamera vil derfor (for de aller fleste) oppleves som et annet redskap enn et 15x23mm-kamera. Det gjør at det er også blir naturlig å tenke optikk ut fra litt andre kriterier. At man bruker 10-20mm på 600D i dag betyr derfor ikke at 17-40mm nødvendigvis er det mest naturlige valget hvis man begynner å bruke 6D.

Personlig er jeg ofte ute med kun en 28mm f/1,8 i lommen og en 85mm f/1,8 på kameraet (eller omvendt) når jeg bruker 24x36mm-formatet, og selv om jeg liker både videre og trangere bildevinkler klarer denne kompakte kombinasjonen forbausende ofte å dekke det meste av mine fotografiske behov.

Når jeg bruker faste brennvidder merker jeg at mitt fotografiske blikk er vesentlig mer oppmerksom på konkrete utsnitt (før jeg setter kameraet til øyet) enn når jeg bruker zoom. Mulig dette gjelder bare for meg, men zoomen gjør meg i praksis faktisk til en mindre oppmerksom fotograf, og som regel ser jeg flere alternative utsnitt og tar (tildels mange) flere bilder selv når jeg kun bruker ett (!) fast objektiv enn når jeg har zoom.

5D mk I kostet 30.000,- da det ble introdusert høsten 2005. Ett halvt år senere var prisen droppet til 25.000,-. Flere enn undertegnede stormet til for å sikre seg dette flotte kameraet til en "rimelig" pris. 5D mk II kom høsten 2007 og dette ble i en lang periode solgt for 20.000,- og senere for 15.000,-. Etter at 6D ble annonsert høsten 2012, falt prisen på 5D mk II til 10.000,-, noe som må sies å ha vært et svært godt kjøp.

Når 6D selges for rundt 15.000,- kan den prisen vurderes på to måter: I forhold til det 5D mk I kostet i 2005, er 6D rett og slett et røverkjøp. Men i forhold til det man kan kjøpe andre 16-24Mp-kameraer med mindre bildebrikke for, kan det virke relativt dyrt. Om 6D er et dyrt eller et rimelig kamera beror derfor først og fremst på tre ting: Øynene som ser, hvilket fotografisk redskap man trenger og lommebokens størrelse.

Canon 6D representerer en gledelig utvikling i kameramarkedet, synes jeg. Både pris, størrelse og vekt er relativt beskjeden. Likevel har kameraet en flott optisk søker, gir mange fotografiske muligheter og leverer en filteknisk kvalitet som er i det ypperste sjiktet.

Å være inspirert er å være konsentrert. Derfor er det viktig at man ikke forstyrres av det utstyret man bruker. Alle de elektroniske søkerne jeg har brukt har hatt egenskaper som har lagt seg som et nesten ugjennomtrengelig filter mellom meg og den fotografiske opplevelsen. Etter å ha forsøkt å forsone meg med ulike videosøkere i lang tid kan jeg nesten ikke fullt ut beskrive hvilken inspirerende opplevelse det er å bruke en stor, optisk søker.

24x36mm-formatet er antakelig ikke for alle, men sammen med 6D har i hvert fall jeg (endelig igjen) kunnet bruke en søker som i praksis er usynlig og som (derfor) aldri kommer i veien mellom meg og motivet. Mitt samvær med 6D kan derfor oppsummeres i ett eneste ord:

Befriende!

6D har rett og slett gjort at jeg igjen glemmer at jeg har et kamera mellom hendene, jeg har funnet tilbake til den gode flytfølelsen og min fotografiske nysgjerrighet er både gjennfunnet og gjenvunnet. Koblet mot de fotografiske mulighetene 15 mm f/2,8 FishEye, 35 mm f/2,0 IS, 85 mm f/1,8 og 200 mm f/2,8 har gitt meg og den filtekniske kvaliteten 24x36mm-brikken kan oppvise, har jeg hatt et strålende samvær med et kamera som har den unike evnen at det forsvinner så snart jeg setter okularet til øyet.



Oktober 2013
Geir Brekke


Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs(at)mac(dot)com