Fotograffaget har aldri vært så dårlig som nå

Hvorfor har vi ikke en normert fotoutdannelse, en høyskole for fotografi i Norge?

Mange unge reiser spørsmål i diskusjonsforum om utdannelse og kvalitet, fordi det finnes ingen offentlig skole hvor du kan få en solid fagutdannelse i fotografi. Det er i det hele stor usikkerhet rundt fotografyrket i dag. Vi stiller spørsmålene til fotograf Terje Marthinusen. Han har lang ’fartstid’ som reklamefotograf, høy kompetanse og bred, faglig tyngde.
Det er viktig at de som vil bli fotografer får en grundig fagutdannelse, sier fotograf Terje Marthinusen. - Det er jo også i fagets interesse at vi kan opprettholde en høy kompetanse og faglig kvalitet for de fotografene som skal overta etter oss. Det er også i kundenes interesse at de får den kvalitet på arbeidet de faktisk investerer i.

Da Gudmund Hernes var undervisningsminister gjennomførte han en omfattende skolereform. På hvilken måte grep den inn i fotograf-utdannelsen?

Mange år før Hernesreformen var det begynt en sniksanerering av foto-yrkesskolene. Hernes bidro til ytterligere å svekke kvaliteten på yrkesutdannelsen. Yrkesskolene ble lagt inn under videregående skoler. Da Hernes gjorde dette forsvant de lærerne som hadde yrkeskompetanse. Årsak: Mange yrkesfag ble slått sammen, foto ble en liten del av media og kommunikasjon. Dette bidro til en ytterligere svekkelse.

Faget har aldri vært så dårlig som nå.

Hvordan vil du beskrive yrkesskolenes tilbud i forhold til i dag?

Det var stor søkning til yrkesskole/foto og stor konkurranse om å komme inn. I tillegg måtte du ”bevise” at du hadde anlegg.

I dag er situasjonen slik at kravene er ikke så strenge (ikke noen opptaksprøve).
I tillegg er media og kommunikasjon en linje som med et påbyggingsår kan gi studiekompetanse og kan lett oppfattes som en snarvei dit.

Vi er nå i 2 + 2 modellen, dvs: 2 år på skole og 2 år i bedrift. Resultatet av 2 + 2 modellen er at ingen/få fotobedrifter (enkeltmannsforetak, minibedrifter) vil ta inn lærlinger idag. Kompetansen på lærlingene er altfor lav, og krever at bedriftene må drive grunnopplæring. Dette ”koster” for mye . Dette er ikke skolenes skyld, de får sine direktiver fra Utdanningsdirektoratet, som heller ikke har skyld i situasjonen. Dette er et ansvar som ligger hos de de skiftende regjeringer.

Vi har et faglig råd for foto, som har arbeidet i mange år for å få til et bra skolesystem, men de møter stadig veggen ovenfor den pt. sittende regjering.
Konklusjonen er: det virker som om ikke regjeringer forstår bildets betydning. De vil ikke forstå det før alt av bilder i samfunnet går i svart. Det hadde vært noe i en valgperiode.

Siden den gang kan vi vel si at de profesjonelle fotografene har måttet skifte fra analog til digital teknikk. På hvilken måte har dette forandret faget, og kravene til en profesjonell fotograf?

Faget har ikke endret seg på det håndverksmessige planet. Vi bruker fremdeles et kamera med blender og lukker og stiller inn iso-verdier. Vi setter også lyset på samme måte som før.

Overgangen til digital fotografering krever mye tilleggskompetanse. Den omfattende utviklingen og endringen i fotografifaget stiller stadig større krav til utøveren. Idag trenges det kontinuerlig faglig oppdatering. Kravene til dagens fotograf er større en tidligere. Det bør nevnes at vi fremdeles er i den digitale barndommen og vi vet ikke hva den fremtidige teknologien vil tilføre oss eller kreve av oss som yrkesutøvere. Dette er også en av grunnene til at vi også må få inn en Høyskole.

Dette medfører vel kanskje at man må tenke på ny når det gjelder fotoutdannelse? Hvilke grunnleggende faktorer kan en profesjonell fotograf basere sin utdannelse på i dag?

Pr i dag finnes det ingen offentlige skoler som utdanner fotografer. Vi må altså starte på nytt. Det er også dårlig med læremateriell (skolebøker). (Jeg har nå holdt på med digital fotografering i 10 år og er sterkt involvert I den faglige utviklingen. Det er et fåtall fotografer i dag som behersker den digitale teknologien 100%.) Det er elementer i ”utdanningen” i dag som er blitt helt borte. STS-kamera (4x5” – storformat) er helt borte. Dette er et verktøy som reklamefotografene er avhengige av.

I dag er det mange som reiser til utlandet for å ta en Bachelor i fotografi. Bachelor er en teoretisk utdannelse som trenger en praktisk utdannelse i bunnen for å få fullt utbytte.

Tittelen fotograf er ikke beskyttet, så hvem som helst kan i praksis kalle seg fotograf. Men i gamle dager måtte en fagfotograf godkjennes av en komité, oppnevnt av fagforbundet. Godkjent svenneprøve var en garanti for at fotografen behersket de grunnleggende, faglige utfordringene. Hva tenker du om svenneprøven i dag – er det en god vei for kvalitetssikring fremdeles? – eller er det bedre at man går over til en mer tradisjonell eksamen ved en skole?

Fotograf-tittelen burde være beskyttet.

Utviklingen de siste 10 årene har også noen dårlige sider. Det er masse fagkompetanse som har blitt borte, det er et fåtall av profesjonelle bildekjøpere igjen i markedet idag, reprobedriftene er nesten borte, det er færre reklamebyråer, amatørfotografer har gått inn på det profesjonelle markedet. Vi har fått begreper som ”godt nok” og ”det skal ikke koste noe”. Dette er en konsekvens av at mye av det profesjonelle markedet har blitt borte.

Erfaringsmessig så vil et bilde som er fagmessig riktig utført selge mere enn et dårlig bilde. Enhver næring lever av å selge sine produkter og det samme gjelder for fotografen.

Dagens svenneprøve har en mye lavere nivå enn tidligere. Dette svekker faget ytterligere. Prøvenemda har fremdeles en misjon, men det må utarbeides en prøve på landsbasis, dvs. som stille de samme krav til kompetanse på landsbasis.

Hvordan tenker du deg fremtidens fotoutdannelse? En ren lærlinge-utdannelse på håndverksmessig basis med avsluttende svenneprøve? En ren skoleutdannelse med eksamen, normert etter internasjonale kriterier, som gir en Bachelor-grad? Eller en kombinasjon av begge?

Fremtidens fotoutdannelse:
En 3-årig yrkesskole og 1 år i bedrift med avsluttende svenneprøve gir oss en ferdig utdannet ung fotograf på 18-19-20 år. Denne fotografen er ikke moden nok til å være selvstendig næringsdrivende fotograf.

Dette er en av grunnene til at vi bør ha en Høyskole for påbygging av utdannelsen og modningen.

Hvilke forkunnskaper tenker du deg at en søker til en fotografutdanning skal ha? Er tilbudet i den videregående skolen et tilstrekkelig fundament?

Som det er i dag er ikke tilbudet i den offentlige skole tilstrekkelig.
Det er viktig at fotografer har ”anlegg” for yrket sitt. Det er nødvendig med en ”opptaksprøve”. Det også for å skåne elevene fra å kaste bort mange år på noe som bare skaper middelmådighet. Det å være fotograf er et kreativt yrke på alle nivåer og er ikke bare det å trykke på knappen. Det er livslang læring.

I dag er det mange som reiser til utlandet for å ta en Bachelor. De kommer hjem og oppdager at de mangler kompetanse på hvordan en bedrift fungerer, og at de mangler en grunnleggende fotokompetanse. Disse ender som assistenter eller lærlinger i en mye høyere alder, og er tunge å lære opp i det grunnleggende. (”jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til, og jeg vil bare ta kule bilder”). Dagens utdannelse skjer i feil rekkefølge, dette er en konsekvens av at vi ikke har noen offentlig grunnutdanning I foto I Norge.

På grunn av at ”fotograf” er et populært yrke har det har dukket opp mange private fotofagskoler. Dette fører til en masseproduksjon av elever hvor de fleste aldri vil nå målet om å etablere seg å leve av det og være fotograf. Vi får en overproduksjon på fotografer, som vi nettopp har hatt på grafiske designere. Det er stort sett de samme skolene som har laget nye linjer.


Robert Meyer - Terje Marthinusen underviserr fagfotografer
Terje Marthinusen underviserr fagfotografer
Robert Meyer
Magnus Aspelin - Terje Marthinusen
Terje Marthinusen
Magnus Aspelin

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu