Skrevet av Raymond A. K. EggeUtstillingen er delt inn i seks deler, som i kronologisk ordning representerer hver sin epoke fra fotografiets barndom i 1840-årene, til våre dager. Fra Fox Talbot til Simon Norfolk. Det samlende temaet er; portrett av en nasjon gjennom fotografier.
Del en: First Moves: 1840-1900
Fra starten av var fotografien ett mylder av prosesser, noe som også gjenspeiles i denne første delen. Cyanotypi, bromid-, platinumprint, og diverse sølvprosesser samt noen få daguerotypier. At disse sistnevnte ikke har den helt sentrale rollen i denne utstillingen er forståelig. Selv om franskmannen Daguerre har fått æren av å være fotografiets oppfinner, så var briten William Henry Fox Talbot like tidlig ute med den prosessen; negativ til positiv, som skulle få størst utbreding i ettertiden. En av mine personlige høydepunkt fra denne delen av utstillingen er at man blir møtt av Julia Margaret Camerons praktfulle portretter. Godt kjente bilder som man har sett mange ganger før, men selv om man kan se reproduksjoner i bøker, så er det noe helt eget ved en originalkopi fra kunstnerens hånd.
Del to: Into the Twentieth Century: 1900-1918
Bindeleddet mellom de tre første delene i utstillingen er fremveksten av piktorialisme, som var meget sterk i Storbritannia. En bevegelse som hadde som formål å etablere fotografi som en fullverdig kunstform. Debatten omkring fotografiets kunststatus har gått helt siden dets oppkomst, og har mer eller mindre stilnet av først i våre dager. At verken Henry Peach Robinson eller Oscar Gustav Rejlander, to viktige representanter for kunstfotografiet, er representert er en liten skuffelse. Heldigvis har man funnet plass til Lewis Carrolls (Charles Lutwidge Dodgson); ved siden av å være matematiker og god fantasiforfatter var han en meget habil fotograf. Hans bilder av Alice Liddell (Alice i eventyrland) og hennes venner, vekker interesse. Hans kontakt og seriøsitet i barneportrettene kan til tider minne om Sally Mans arbeider, ikke i direkte motivlikhet, men i hvordan barn blir avbildet som selvstendige individer, og ikke som del av sjangeren barneportrett.
Otto Pfenningers fargefotografier fra 1906 er også verdt å nevne. Man blir med ett dratt tilbake i tid. Den distansen vi har til subjektene i sorthvitt fotografiet blir på mystisk vi borte. Fargefoto fra på et så tidlig stadium inneholder store mengder av den grunnleggende magien som gjør at vi i første instans er interessert i dette mediet.
Del tre: New Freedoms in Photography: 1918-1945
Etter som prosessene blir mer og mer standardisert flyttes fokuset over på representasjonen, og hvordan vi ser. Ikke bare hvordan det ser ut. Fotografiet har en god stud blitt brukt som identitetsmerke, gjennom kriminalportretter og passfoto. De brukes også som vitenskaplig grunnmateriale, for eksempel i studiet av psykiatriske pasienter, eller hysteri som var en gangbar diagnose; da gjerne på kvinner.
Del tre heter nye friheter innen fotografiet, men på samme tid er dette den epoken hvor modernismen har fått ankerfeste, og den fotografiske måten å se verden på har etablert seg. I Norge er den amerikanske modernismen høyt verdsatt. Ansel Adams, Minor White, Paul Strand er gjengangere i det norske miljøet. Det er da fint å se en sterk samling britisk modernisme. Madame Yevondes (Yevonde Middleton) sterke fargefotografier fra midten av trettitallet, kom til å vise veien for mye av 80tallets motefotografi samtidig som de viser tilbake til en lang tradisjon av allegorisk portrettmaleri.
Del fire: The New Britain: 1945-1969
Del tre og fire er preget av de to store verdenskrigene og de enorme menneskeskapte katastrofene på europeisk jord. Forståelsen for hvordan fotografi kan bli brukt som propaganda, og til å bygge opp samfunnsmoralen i tunge tider ble utviklet og brukt til det fulle. Lykkelige familier, og kvinner som slår et slag for krigsmaskineriet er motiver som går igjen. Etter andre verdenskrig går Europa gjennom en stor kulturforandring. Ungdomskulturen etablerer seg, og the swinging sixties setter sitt preg på London, med fokus på gatemote, og livsstil. Bilder fra høyt profilerte motefotografer til studiofotografer i arbeiderklassestrøk står side om side og gir et interessant overblikk over et samfunn i utvikling.
Del fem: The Urge to Document: 1970-1990
Etter at hippidrømmen brått brast i skiftet mellom 60 og 70tallet gjennomgår ungdomskulturen en radikal politisering. Nå vendes kameraet mot samfunnet selv. Grupper som Half Moon Photography Workshop med base i sørøst London, peker kameraet mot en demonstrasjon I New Cross Road i 1977 hvor antifascister og National Front sympatisører støter sammen, med politiet som forgjeves forsøker å kontrollere kaoset. Sosialdokumentar og det selvkritiske blikket er sterkt vektlagt. Portretter av goth og punk kulturens medlemmer er også vektlagt, mens de postmoderne debattene som red fotografiet, og de fleste andre disipliner i åttiårene er fraværende.
Del seks: Reflections on a Strange Country: 1990s-2006
Det er alltid vanskelig å si noe om hvor vi er akkurat nå. Trendanalysene skifter fra uke til uke og man kan fundere på hva som vil bli husket i ettertiden. Det er derfor veldig interessant å se hvordan man velger å fremstille samtiden i en slik fotohistorisk utstilling. Bildene i denne delen er gjennomgående større. Fargetonen og komposisjonen er mer nøytral, og bildene har en meditativ og observerende klangbunn. Det noe postapokalyptisk over det hele. Vi har vært gjennom kaos og venter spent på når det skal smelle neste gang. (En tanke man bokstavelig talt lever med hver eneste dag i London.) Samtidig har verden og Storbritannia opplevd globaliseringen. Selv om britene var en global stormakt en gang i tiden, hadde de ikke hele verden her hjemme på øye, man måtte reise ut for å observere den. Etter at koloniene fikk sin frihet er det de som reiser til Storbritannia, og utøver sin innflytelse på samfunnet her. Dette er spesielt synlig i London, som bak skallet av stormaktsarkitektur og klassesamfunn, skjuler et mylder av kulturer og eksotiske undergrunnsmiljøer. A strange country indeed!
Raymond Alv K. Egge
London, Juli 2007
How we are: Photographing Britain
På Tate Britain
Millbank, London SW1P 4RG
Nærmeste tube stopp: Pimlico (Victoria Line)
Henger til 2. september 2007
Inngang £7.50 (£6: rabattert)
Del en: First Moves: 1840-1900
Fra starten av var fotografien ett mylder av prosesser, noe som også gjenspeiles i denne første delen. Cyanotypi, bromid-, platinumprint, og diverse sølvprosesser samt noen få daguerotypier. At disse sistnevnte ikke har den helt sentrale rollen i denne utstillingen er forståelig. Selv om franskmannen Daguerre har fått æren av å være fotografiets oppfinner, så var briten William Henry Fox Talbot like tidlig ute med den prosessen; negativ til positiv, som skulle få størst utbreding i ettertiden. En av mine personlige høydepunkt fra denne delen av utstillingen er at man blir møtt av Julia Margaret Camerons praktfulle portretter. Godt kjente bilder som man har sett mange ganger før, men selv om man kan se reproduksjoner i bøker, så er det noe helt eget ved en originalkopi fra kunstnerens hånd.
Del to: Into the Twentieth Century: 1900-1918
Bindeleddet mellom de tre første delene i utstillingen er fremveksten av piktorialisme, som var meget sterk i Storbritannia. En bevegelse som hadde som formål å etablere fotografi som en fullverdig kunstform. Debatten omkring fotografiets kunststatus har gått helt siden dets oppkomst, og har mer eller mindre stilnet av først i våre dager. At verken Henry Peach Robinson eller Oscar Gustav Rejlander, to viktige representanter for kunstfotografiet, er representert er en liten skuffelse. Heldigvis har man funnet plass til Lewis Carrolls (Charles Lutwidge Dodgson); ved siden av å være matematiker og god fantasiforfatter var han en meget habil fotograf. Hans bilder av Alice Liddell (Alice i eventyrland) og hennes venner, vekker interesse. Hans kontakt og seriøsitet i barneportrettene kan til tider minne om Sally Mans arbeider, ikke i direkte motivlikhet, men i hvordan barn blir avbildet som selvstendige individer, og ikke som del av sjangeren barneportrett.
Otto Pfenningers fargefotografier fra 1906 er også verdt å nevne. Man blir med ett dratt tilbake i tid. Den distansen vi har til subjektene i sorthvitt fotografiet blir på mystisk vi borte. Fargefoto fra på et så tidlig stadium inneholder store mengder av den grunnleggende magien som gjør at vi i første instans er interessert i dette mediet.
Del tre: New Freedoms in Photography: 1918-1945
Etter som prosessene blir mer og mer standardisert flyttes fokuset over på representasjonen, og hvordan vi ser. Ikke bare hvordan det ser ut. Fotografiet har en god stud blitt brukt som identitetsmerke, gjennom kriminalportretter og passfoto. De brukes også som vitenskaplig grunnmateriale, for eksempel i studiet av psykiatriske pasienter, eller hysteri som var en gangbar diagnose; da gjerne på kvinner.
Del tre heter nye friheter innen fotografiet, men på samme tid er dette den epoken hvor modernismen har fått ankerfeste, og den fotografiske måten å se verden på har etablert seg. I Norge er den amerikanske modernismen høyt verdsatt. Ansel Adams, Minor White, Paul Strand er gjengangere i det norske miljøet. Det er da fint å se en sterk samling britisk modernisme. Madame Yevondes (Yevonde Middleton) sterke fargefotografier fra midten av trettitallet, kom til å vise veien for mye av 80tallets motefotografi samtidig som de viser tilbake til en lang tradisjon av allegorisk portrettmaleri.
Del fire: The New Britain: 1945-1969
Del tre og fire er preget av de to store verdenskrigene og de enorme menneskeskapte katastrofene på europeisk jord. Forståelsen for hvordan fotografi kan bli brukt som propaganda, og til å bygge opp samfunnsmoralen i tunge tider ble utviklet og brukt til det fulle. Lykkelige familier, og kvinner som slår et slag for krigsmaskineriet er motiver som går igjen. Etter andre verdenskrig går Europa gjennom en stor kulturforandring. Ungdomskulturen etablerer seg, og the swinging sixties setter sitt preg på London, med fokus på gatemote, og livsstil. Bilder fra høyt profilerte motefotografer til studiofotografer i arbeiderklassestrøk står side om side og gir et interessant overblikk over et samfunn i utvikling.
Del fem: The Urge to Document: 1970-1990
Etter at hippidrømmen brått brast i skiftet mellom 60 og 70tallet gjennomgår ungdomskulturen en radikal politisering. Nå vendes kameraet mot samfunnet selv. Grupper som Half Moon Photography Workshop med base i sørøst London, peker kameraet mot en demonstrasjon I New Cross Road i 1977 hvor antifascister og National Front sympatisører støter sammen, med politiet som forgjeves forsøker å kontrollere kaoset. Sosialdokumentar og det selvkritiske blikket er sterkt vektlagt. Portretter av goth og punk kulturens medlemmer er også vektlagt, mens de postmoderne debattene som red fotografiet, og de fleste andre disipliner i åttiårene er fraværende.
Del seks: Reflections on a Strange Country: 1990s-2006
Det er alltid vanskelig å si noe om hvor vi er akkurat nå. Trendanalysene skifter fra uke til uke og man kan fundere på hva som vil bli husket i ettertiden. Det er derfor veldig interessant å se hvordan man velger å fremstille samtiden i en slik fotohistorisk utstilling. Bildene i denne delen er gjennomgående større. Fargetonen og komposisjonen er mer nøytral, og bildene har en meditativ og observerende klangbunn. Det noe postapokalyptisk over det hele. Vi har vært gjennom kaos og venter spent på når det skal smelle neste gang. (En tanke man bokstavelig talt lever med hver eneste dag i London.) Samtidig har verden og Storbritannia opplevd globaliseringen. Selv om britene var en global stormakt en gang i tiden, hadde de ikke hele verden her hjemme på øye, man måtte reise ut for å observere den. Etter at koloniene fikk sin frihet er det de som reiser til Storbritannia, og utøver sin innflytelse på samfunnet her. Dette er spesielt synlig i London, som bak skallet av stormaktsarkitektur og klassesamfunn, skjuler et mylder av kulturer og eksotiske undergrunnsmiljøer. A strange country indeed!
Raymond Alv K. Egge
London, Juli 2007
How we are: Photographing Britain
På Tate Britain
Millbank, London SW1P 4RG
Nærmeste tube stopp: Pimlico (Victoria Line)
Henger til 2. september 2007
Inngang £7.50 (£6: rabattert)
Hastings Summer, 2005
Grace Lau
© Grace Lau. Courtesy of the Artist
Two women in Welsh National costume drinking tea, 1875
John Thomas
© The National Library of Wales, New print from original neg (silver gelatin)
<br>
Strictly, 1991
Jason Evans
© Photograph by Jason Evans, styling by Simon Foxton. C-type print, 19 x 19 cm
<br>
Southam Street, 1956 - 1961
Roger Mayne
© Victoria and Albert Museum. Silver gelatin print
<br>
Marion in a Bed Sitter, July 1974
Nancy Hellebrand
© Copyright Nacy Hellebrand, Silver Gelatin
<br>
