Bak bokprosjektet Gay Kids står fotograf Lill-Ann Chepstow-Lusty i samarbeid med forsker Bera Ulstein Moseng og Rolf Martin Angeltvedt, leder av Helseutvalget. Chepstow-Lusty har redigert og billedbehandlet et utvalg på flere hundre bilder i boken, som er en gjennomillustrert fagbok om homofil kjærlighet for barn og ungdommer.
Boken portretterer voksne homofile, lesbiske, bifile og skeive mennesker i dagens Norge, og gir et møte med både ukjente og kjente navn og ansikter. Til personenes egne historier om hvordan det var å være barn og ungdom med en ikke-hetereofil seksuell legning, står et rikt og morsomt utvalg bilder ved Chepstow-Lusty.
Under fotografi 2009 hadde et førtitalls publikummere funnet veien til seminaret hvor Chepstow-Lusty og forsker Bera Ulstein Moseng presenterte idéen bak og resultatet av prosjektet. - I utgangspunktet så jeg etter stereotypiene som bekreftet mine egne forestillinger om hvordan typiske gay kids ville se ut, fortalte Chepstow-Lusty om sin egen erkjennelsesprosess underveis i arbeidet med boken: - Det gikk ganske fort opp for meg at det ikke var særlig interessant eller relevant å prøve å bekrefte disse. Tvert i mot. Med tilgang til alle intervjuobjektenes bildemateriale, ble det spennende og meningsfullt å se etter alle typer gay kids både jenter med skrubbsår på knærne og kortbukse, og gutter med prinsessekjole og sløyfe i håret.
Om boken Gay Kids hadde endt opp med å bekrefte stereotyper, hadde boken neppe fått innpass som pensum i alle Oslo Kommunes skoler for elever i alderen 10 14 år. Når den altså har kommet på pensumlisten, sier det noe om at bokens forstås som viktig og relevant for ungdom. Jeg er glad for at Chepstow-Lusty og hennes to bokmakkere så forbi de sedimentære oppfatningene og bestemte seg for å utfordre disse. For på samme måte som barn har ulike personligheter og egenskaper som kommer ulikt til uttrykk, finnes det ingen fasit som forteller hvordan et barn med en ikke-heterofil seksuell legning uttrykker denne i forhold til omgivelsene. Om vi tror at det er stereotypiene som gjelder og ser etter disse, sier det sannsynligvis mer om den som ser, enn om den som (ikke) blir sett.
For viktigst av alt er kanskje dét, at denne boken, utover det å være en morsom, spennende og interessant bok som gir et innblikk i ulike fortellinger om det å være gay-kid, - åpner opp for verdien av nettopp å anerkjenne at barn og unge erfarer ulike former for seksuell identitet og kjønnsidentitet, og at dette er noe som kan få komme til uttrykk og bli sett, møtt og respektert.
Noe av det som gjør dette prosjektet noe problematisk for meg som leser, utover bokens åpenbare verdi i form av å være en døråpner til debatten, er at voksnes beskrivelser av egen barn og ungdom nødvendigvis vil være en rekonstruksjon i regi av den voksnes referanser, språk og verdibaserte normer. Det er altså ikke dagens gay kids som er portrettert, men gay voksne om sin egen forståelse av det å være gay kids, og sånn sett er kanskje prosjektets tittel noe villedende. De stemmene vi møter, er de voksne, ikke barnas stemmer. Og det problematiske i forhold til å skulle få barns stemmer inn i et slikt prosjekt er kanskje også en poengtering av hvor utfordrende det å snakke om gay kids er: Det reiser spørsmålet om når og hvordan vi kan vite at barnets seksuelle legning og identifikasjon slår inn som en faktor i barnets erfaring av seg selv og verden, og det utfordrer i forhold til hva vi eventuelt skal se etter som synlige uttrykk for en ikke-heterofil legning.
Boken Gay Kids er utgitt på Abstrakt forlag. Du kan lese mer om prosjektet og boken her:
http://www.gaykids.no
Boken portretterer voksne homofile, lesbiske, bifile og skeive mennesker i dagens Norge, og gir et møte med både ukjente og kjente navn og ansikter. Til personenes egne historier om hvordan det var å være barn og ungdom med en ikke-hetereofil seksuell legning, står et rikt og morsomt utvalg bilder ved Chepstow-Lusty.
Under fotografi 2009 hadde et førtitalls publikummere funnet veien til seminaret hvor Chepstow-Lusty og forsker Bera Ulstein Moseng presenterte idéen bak og resultatet av prosjektet. - I utgangspunktet så jeg etter stereotypiene som bekreftet mine egne forestillinger om hvordan typiske gay kids ville se ut, fortalte Chepstow-Lusty om sin egen erkjennelsesprosess underveis i arbeidet med boken: - Det gikk ganske fort opp for meg at det ikke var særlig interessant eller relevant å prøve å bekrefte disse. Tvert i mot. Med tilgang til alle intervjuobjektenes bildemateriale, ble det spennende og meningsfullt å se etter alle typer gay kids både jenter med skrubbsår på knærne og kortbukse, og gutter med prinsessekjole og sløyfe i håret.
Om boken Gay Kids hadde endt opp med å bekrefte stereotyper, hadde boken neppe fått innpass som pensum i alle Oslo Kommunes skoler for elever i alderen 10 14 år. Når den altså har kommet på pensumlisten, sier det noe om at bokens forstås som viktig og relevant for ungdom. Jeg er glad for at Chepstow-Lusty og hennes to bokmakkere så forbi de sedimentære oppfatningene og bestemte seg for å utfordre disse. For på samme måte som barn har ulike personligheter og egenskaper som kommer ulikt til uttrykk, finnes det ingen fasit som forteller hvordan et barn med en ikke-heterofil seksuell legning uttrykker denne i forhold til omgivelsene. Om vi tror at det er stereotypiene som gjelder og ser etter disse, sier det sannsynligvis mer om den som ser, enn om den som (ikke) blir sett.
For viktigst av alt er kanskje dét, at denne boken, utover det å være en morsom, spennende og interessant bok som gir et innblikk i ulike fortellinger om det å være gay-kid, - åpner opp for verdien av nettopp å anerkjenne at barn og unge erfarer ulike former for seksuell identitet og kjønnsidentitet, og at dette er noe som kan få komme til uttrykk og bli sett, møtt og respektert.
Noe av det som gjør dette prosjektet noe problematisk for meg som leser, utover bokens åpenbare verdi i form av å være en døråpner til debatten, er at voksnes beskrivelser av egen barn og ungdom nødvendigvis vil være en rekonstruksjon i regi av den voksnes referanser, språk og verdibaserte normer. Det er altså ikke dagens gay kids som er portrettert, men gay voksne om sin egen forståelse av det å være gay kids, og sånn sett er kanskje prosjektets tittel noe villedende. De stemmene vi møter, er de voksne, ikke barnas stemmer. Og det problematiske i forhold til å skulle få barns stemmer inn i et slikt prosjekt er kanskje også en poengtering av hvor utfordrende det å snakke om gay kids er: Det reiser spørsmålet om når og hvordan vi kan vite at barnets seksuelle legning og identifikasjon slår inn som en faktor i barnets erfaring av seg selv og verden, og det utfordrer i forhold til hva vi eventuelt skal se etter som synlige uttrykk for en ikke-heterofil legning.
Boken Gay Kids er utgitt på Abstrakt forlag. Du kan lese mer om prosjektet og boken her:
http://www.gaykids.no
Billedredaktør for boka Gay Kids, fotograf Lill-Ann Chepstow Lusty og forsker Bera Ulstein Moseng.
Maria Lundberg.
Fra seminaret under Fotografi 2009.
Fra boka Gay Kids.
Privat.
Fra boka Gay Kids.
Privat.
Erling Lae som ung gutt. Fra boka Gay Kids.
Privat.