Skrevet av Trine Rasch-Olsen Nå må dere bak komme lengre frem! Jeg ser ikke deg der bakerst med blå jakke skikkelig! Du i rosa, still deg på andre siden. Okei, da er vi klare. Jeg har jobbet som barnefotograf og det er en teknikk som aldri feiler... borte, borte... titt tei!
Datoen er 08. mai. Det er lørdag formiddag. Selv om solen skinner er det et kaldt drag i luften. Mitt oppdrag i dag er å snekre sammen en stemningsrapport fra Biofotos landstreff og 30 års jubileum. Stikkord er senkete skuldre, lune smil, glimt i øyet og stor entusiasme. Det var ikke en del av planen å plutselig skulle fotografere alle de 60 deltagerne i et gruppebilde. Men så hadde jeg heller ikke forutsett at alle sammen skulle være så genuint hyggelige.
Dagens teknologi...
Unnskyld! Hei! Du ja, vet du hvor Sørmarka kurs og konferansesenter ligger?
Jeg befinner meg midt ute i ødemarken og GPS'n min har nettopp erklært høyt og tydelig at jeg er fremme. Det er straffen for å stole blindt på dagens teknologi. Ingen av kartbøkene mine er på langt nær detaljerte nok. Rundt meg er det tettvokst skog, to smale humpete skogsveier for privat bruk og en bussholdeplass. Mannen på andre siden av gata gauler:
Du må kjøre videre over en bro. Om ca. 3 kilometer vil du se et skilt inn til høyre. Ta av der så finner du det.
Godt fornøyde
Vel fremme ved resepsjonen peker en tettbygd kortklipt dame på festsalen bak meg. Per Arnfinn Persen er godt i gang med foredraget sitt om fargestyring. Jeg sniker meg inn og hilser lavmælt på en skjeggete mann som sitter rett innfor døren. Han reiser seg kjapt og skysser meg ut døren igjen. Jeg har truffet blink på første forsøk. Mannen med de snille øynene innrammet av smale firkantete briller er John Sandøy. Han sitter som sekretær i styret til Biofoto på andre året. Han har vært min e-postkontakt i forbindelse med reportasjen.
Vi er veldig godt fornøyde med årets arrangement. Sørmarka kurs og konferansesenter har svart til alle forventninger og så langt har faktisk alt gått knirkefritt.
Med knirkefritt mener han at alt det tekniske har fungert, tidsskjema har blitt overholdt og deltagerne virker fornøyde. Været er en faktor man aldri har kontroll over. Det ble arrangert workshop i går. I øsende regn.
Tja, da er det jo bare å kle på seg da. Er jo ikke noe å gjøre med det.
John Sandøy smiler lunt i skjegget. Det skal mer til enn litt regn for å stoppe ivrige naturfotografer.
Årets arrangement er som tidligere nevnt en sammenslåing av landstreff og jubileum. Vanlige landstreff blir arrangert av de ulike lokallagene rundt i Norge. I år derimot er det hovedstyret som står for alt. En ekstra dag har blitt lagt til, kjente profilerte foredragsholdere har blitt huket inn og spennende workshops har blitt satt på programmet.
Foreningens yngste medlem
Vi fortsetter å beundre de ulike blinkskuddene da foreningens yngste medlem kommer bort til oss. På oppfordring fra Sandøy. En høy mørkhåret gutt tar meg fast i hånden og presenterer seg: Ola Hjelen. Rakrygget og trygg forteller han at han er 14 år og har vært medlem i ca. 2 år. Fotointeressen har han fått gjennom faren.
Det har blitt en fin hobby som vi kan gjøre sammen. Jeg er veldig godt fornøyd med å være medlem av Biofoto. Jeg har ikke vært med i noen konkurranser så langt, men jeg har lært masse.
Noe sier meg at han kommer til å delta i nær fremtid.
Høy standard
John Sandøy viser meg stolt de ulike bidragene til årets bilde. De har fått et stort oppholdsrom til disposisjon. Store A3 utskrifter ligger spredd utover flere bord. Epson har sponset dem med printer og blekk. Jeg må ærlig innrømme at bildene vitner om meget høyt nivå. John Sandøy gir meg et bekreftende nikk.
- Det er noe av det beste vi har hatt så langt. De siste årene har interessen for naturfoto steget i takt med standarden på bildene. Dette er nok et resultat av det digitale og alle mulighetene dette fører med seg. En annen viktig ting, vi lærer hele tiden av hverandre.
En åpen forening
Vi forflytter oss til en sittegruppe like ved resepsjonen. Kaffekoppene fylles og praten flyter lett.
BioFoto er en åpen forening hvor alle er velkomne. Dette skjønner jeg fort at er en meget viktig detalj å få med. John Sandøy forteller meg det. Kai Jensen forteller meg det. Tilfeldig forbipasserende avbryter oss for å sørge for å fortelle meg det. Greit, nå har jeg notert det fem forskjellig steder i notatene mine. Kanskje noen kan fortelle meg litt mer detaljert hva dette innebærer? Plutselig spretter John opp.
Jeg synes du skal få et par ord med Kai Jensen, lederen for Biofoto.
Har han tid til det da?
Jeg hadde på forhånd forestilt meg at alle kom til å være uhyre opptatt og at jeg skulle være flue på veggen. Jeg har vel aldri vært mer på jordet i mine forestillinger noen gang.
Selvfølgelig har han tid til det.
Jeg får knapt i meg to slurker kaffe før Sandøy er tilbake. Med seg har han Kai Jensen. To kvikke øyne og et lurt smil deiser ned ved siden av meg. Jeg har tidligere skrevet at alle på dette arrangementet slo meg som gjennomført hyggelige og imøtekommende. Kai Jensen er intet unntak.
Det vi mener med at Biofoto er en åpen forening er at her gjør vi ikke forskjell. Her er man like velkommen uansett. Man kan være helt nybegynner og kun ha et lite kompaktkamera. Du må absolutt ikke sitte på det beste utstyret. Grunnideen er at man skal utvikle seg som fotograf. Vi er som en liten skole.
Kai Jensen synes det er kjempegøy at foto er i vinden. Han har også merket den økende interessen.
Blant Biofoto sine 1100 medlemmer finner man både amatører og profesjonelle. Den viktigste faktoren er miljøet og den gode samtalen. Vi blir igjen avbrutt av en forbipasserende medlem.
Du må sørge for å få med at det er hos Biofoto du finner miljøet. Jeg er også medlem av Norske Naturfotografer, men det er hos Biofoto du finner det hyggelige sosiale samværet.
Foreningens eldste medlem
Kai, du må komme. Vi har problemer med en kabel.
Foredraget til Per Arnfinn Persen er ferdig. Smilende fornøyde deltagere prater i munnen på hverandre mens de fyller energilagrene med en kaffetår. En halvtime pause, så er det klart for et nytt fordrag. Kai er kjapt på beina. Han snur seg smilende idet han følger etter budbringeren.
Du skjønner, det er alltid noe som går galt med en gang jeg forsvinner.
Kai Jensen forsvinner rundt hjørnet. På plassen der han satt sitter det nå et nytt ansikt. Dette ansiktet er betydelig eldre. Øynene derimot er om mulig enda mer engasjerte. De tilhører foreningens eldste medlem, Carsten Arnholm.
Hva du har mellom øra
Carsten Arnholm har vært medlem i ca. 9 år. Som fotograf har han en fartstid på rundt 50 år. Om noen måneder fyller han 80 år. Han er en mann med mye på hjertet. En opplysning han gjerne vil understreke er at han aldri har levd av fotograferingen. Jo visst har han solgt et og annet bilde. Foredrag og kurs har han også holdt. Men yrket hans har vært jurist innen finansdepartementet.
Det å lage bilder for sin egen del og det å skulle lage bilder for andre, det er to vidt forskjellige ting. Det er noe jeg aldri kunne tenke meg.
Carsten Arnholm er leder for Østlandet lokallag. Det består av ca. 40 % av alle medlemmene til Biofoto. Her vil han gjerne poengtere at både møter, kurs og foredrag er åpent for de som vil. Ikke bare medlemmer.
Du skjønner, det er jo den absolutt beste form for rekruttering.
Det er ingen tvil om at Carsten Arnholm lever for foto. Gamle manuelle teknikker fra mørkerommet ligger fremdeles friskt i minnet. Han er allikevel ikke snauere enn at han drar frem en Epson bildefremviser og lagringsenhet. Her har vi en som følger med i tiden. Jeg får et lite innblikk i fantastiske fotografier fra turer til Svalbard og Antarktis. En smilende pingvin, to hekkende fugler i ren eleganse og dyp blå is.
Dette er viktig, dette kan du sitere meg på: Det er hva du har mellom øra, ikke hva du har mellom hendene som teller.
Kom igjen nå. Alle ser på meg. Og en, to, tre... borte, borte... titt tei!
Hele gruppen bryter ut i latter. Phu, jeg tror det funker. Klikk klikk klikk. Et meget hyggelig besøk går vemodig mot slutten. Jeg blir invitert til å delta på middagen senere på kvelden. Irritasjonen over å allerede ha lovet meg bort et annet sted melder seg sterkt. En kveld med denne gjengen ville uten tvil bydd på mye latter og moro.
foto.no kommer senere i uken tilbake med artikler fra foredragene til Terje Hellesø og Bjarne Riesto.
Datoen er 08. mai. Det er lørdag formiddag. Selv om solen skinner er det et kaldt drag i luften. Mitt oppdrag i dag er å snekre sammen en stemningsrapport fra Biofotos landstreff og 30 års jubileum. Stikkord er senkete skuldre, lune smil, glimt i øyet og stor entusiasme. Det var ikke en del av planen å plutselig skulle fotografere alle de 60 deltagerne i et gruppebilde. Men så hadde jeg heller ikke forutsett at alle sammen skulle være så genuint hyggelige.
Dagens teknologi...
Unnskyld! Hei! Du ja, vet du hvor Sørmarka kurs og konferansesenter ligger?
Jeg befinner meg midt ute i ødemarken og GPS'n min har nettopp erklært høyt og tydelig at jeg er fremme. Det er straffen for å stole blindt på dagens teknologi. Ingen av kartbøkene mine er på langt nær detaljerte nok. Rundt meg er det tettvokst skog, to smale humpete skogsveier for privat bruk og en bussholdeplass. Mannen på andre siden av gata gauler:
Du må kjøre videre over en bro. Om ca. 3 kilometer vil du se et skilt inn til høyre. Ta av der så finner du det.
Godt fornøyde
Vel fremme ved resepsjonen peker en tettbygd kortklipt dame på festsalen bak meg. Per Arnfinn Persen er godt i gang med foredraget sitt om fargestyring. Jeg sniker meg inn og hilser lavmælt på en skjeggete mann som sitter rett innfor døren. Han reiser seg kjapt og skysser meg ut døren igjen. Jeg har truffet blink på første forsøk. Mannen med de snille øynene innrammet av smale firkantete briller er John Sandøy. Han sitter som sekretær i styret til Biofoto på andre året. Han har vært min e-postkontakt i forbindelse med reportasjen.
Vi er veldig godt fornøyde med årets arrangement. Sørmarka kurs og konferansesenter har svart til alle forventninger og så langt har faktisk alt gått knirkefritt.
Med knirkefritt mener han at alt det tekniske har fungert, tidsskjema har blitt overholdt og deltagerne virker fornøyde. Været er en faktor man aldri har kontroll over. Det ble arrangert workshop i går. I øsende regn.
Tja, da er det jo bare å kle på seg da. Er jo ikke noe å gjøre med det.
John Sandøy smiler lunt i skjegget. Det skal mer til enn litt regn for å stoppe ivrige naturfotografer.
Årets arrangement er som tidligere nevnt en sammenslåing av landstreff og jubileum. Vanlige landstreff blir arrangert av de ulike lokallagene rundt i Norge. I år derimot er det hovedstyret som står for alt. En ekstra dag har blitt lagt til, kjente profilerte foredragsholdere har blitt huket inn og spennende workshops har blitt satt på programmet.
Foreningens yngste medlem
Vi fortsetter å beundre de ulike blinkskuddene da foreningens yngste medlem kommer bort til oss. På oppfordring fra Sandøy. En høy mørkhåret gutt tar meg fast i hånden og presenterer seg: Ola Hjelen. Rakrygget og trygg forteller han at han er 14 år og har vært medlem i ca. 2 år. Fotointeressen har han fått gjennom faren.
Det har blitt en fin hobby som vi kan gjøre sammen. Jeg er veldig godt fornøyd med å være medlem av Biofoto. Jeg har ikke vært med i noen konkurranser så langt, men jeg har lært masse.
Noe sier meg at han kommer til å delta i nær fremtid.
Høy standard
John Sandøy viser meg stolt de ulike bidragene til årets bilde. De har fått et stort oppholdsrom til disposisjon. Store A3 utskrifter ligger spredd utover flere bord. Epson har sponset dem med printer og blekk. Jeg må ærlig innrømme at bildene vitner om meget høyt nivå. John Sandøy gir meg et bekreftende nikk.
- Det er noe av det beste vi har hatt så langt. De siste årene har interessen for naturfoto steget i takt med standarden på bildene. Dette er nok et resultat av det digitale og alle mulighetene dette fører med seg. En annen viktig ting, vi lærer hele tiden av hverandre.
En åpen forening
Vi forflytter oss til en sittegruppe like ved resepsjonen. Kaffekoppene fylles og praten flyter lett.
BioFoto er en åpen forening hvor alle er velkomne. Dette skjønner jeg fort at er en meget viktig detalj å få med. John Sandøy forteller meg det. Kai Jensen forteller meg det. Tilfeldig forbipasserende avbryter oss for å sørge for å fortelle meg det. Greit, nå har jeg notert det fem forskjellig steder i notatene mine. Kanskje noen kan fortelle meg litt mer detaljert hva dette innebærer? Plutselig spretter John opp.
Jeg synes du skal få et par ord med Kai Jensen, lederen for Biofoto.
Har han tid til det da?
Jeg hadde på forhånd forestilt meg at alle kom til å være uhyre opptatt og at jeg skulle være flue på veggen. Jeg har vel aldri vært mer på jordet i mine forestillinger noen gang.
Selvfølgelig har han tid til det.
Jeg får knapt i meg to slurker kaffe før Sandøy er tilbake. Med seg har han Kai Jensen. To kvikke øyne og et lurt smil deiser ned ved siden av meg. Jeg har tidligere skrevet at alle på dette arrangementet slo meg som gjennomført hyggelige og imøtekommende. Kai Jensen er intet unntak.
Det vi mener med at Biofoto er en åpen forening er at her gjør vi ikke forskjell. Her er man like velkommen uansett. Man kan være helt nybegynner og kun ha et lite kompaktkamera. Du må absolutt ikke sitte på det beste utstyret. Grunnideen er at man skal utvikle seg som fotograf. Vi er som en liten skole.
Kai Jensen synes det er kjempegøy at foto er i vinden. Han har også merket den økende interessen.
Blant Biofoto sine 1100 medlemmer finner man både amatører og profesjonelle. Den viktigste faktoren er miljøet og den gode samtalen. Vi blir igjen avbrutt av en forbipasserende medlem.
Du må sørge for å få med at det er hos Biofoto du finner miljøet. Jeg er også medlem av Norske Naturfotografer, men det er hos Biofoto du finner det hyggelige sosiale samværet.
Foreningens eldste medlem
Kai, du må komme. Vi har problemer med en kabel.
Foredraget til Per Arnfinn Persen er ferdig. Smilende fornøyde deltagere prater i munnen på hverandre mens de fyller energilagrene med en kaffetår. En halvtime pause, så er det klart for et nytt fordrag. Kai er kjapt på beina. Han snur seg smilende idet han følger etter budbringeren.
Du skjønner, det er alltid noe som går galt med en gang jeg forsvinner.
Kai Jensen forsvinner rundt hjørnet. På plassen der han satt sitter det nå et nytt ansikt. Dette ansiktet er betydelig eldre. Øynene derimot er om mulig enda mer engasjerte. De tilhører foreningens eldste medlem, Carsten Arnholm.
Hva du har mellom øra
Carsten Arnholm har vært medlem i ca. 9 år. Som fotograf har han en fartstid på rundt 50 år. Om noen måneder fyller han 80 år. Han er en mann med mye på hjertet. En opplysning han gjerne vil understreke er at han aldri har levd av fotograferingen. Jo visst har han solgt et og annet bilde. Foredrag og kurs har han også holdt. Men yrket hans har vært jurist innen finansdepartementet.
Det å lage bilder for sin egen del og det å skulle lage bilder for andre, det er to vidt forskjellige ting. Det er noe jeg aldri kunne tenke meg.
Carsten Arnholm er leder for Østlandet lokallag. Det består av ca. 40 % av alle medlemmene til Biofoto. Her vil han gjerne poengtere at både møter, kurs og foredrag er åpent for de som vil. Ikke bare medlemmer.
Du skjønner, det er jo den absolutt beste form for rekruttering.
Det er ingen tvil om at Carsten Arnholm lever for foto. Gamle manuelle teknikker fra mørkerommet ligger fremdeles friskt i minnet. Han er allikevel ikke snauere enn at han drar frem en Epson bildefremviser og lagringsenhet. Her har vi en som følger med i tiden. Jeg får et lite innblikk i fantastiske fotografier fra turer til Svalbard og Antarktis. En smilende pingvin, to hekkende fugler i ren eleganse og dyp blå is.
Dette er viktig, dette kan du sitere meg på: Det er hva du har mellom øra, ikke hva du har mellom hendene som teller.
Kom igjen nå. Alle ser på meg. Og en, to, tre... borte, borte... titt tei!
Hele gruppen bryter ut i latter. Phu, jeg tror det funker. Klikk klikk klikk. Et meget hyggelig besøk går vemodig mot slutten. Jeg blir invitert til å delta på middagen senere på kvelden. Irritasjonen over å allerede ha lovet meg bort et annet sted melder seg sterkt. En kveld med denne gjengen ville uten tvil bydd på mye latter og moro.
foto.no kommer senere i uken tilbake med artikler fra foredragene til Terje Hellesø og Bjarne Riesto.
Hele gjengen!
Trine Rasch-Olsen
Foredragsfoto
Trine Rasch-Olsen