Skrevet av Maria LundbergBåde Majuri og Leppälä er representert i Statoils samling for samtidsfotografi, og viste sine arbeider for et norsk publikum på utstillingen Helsinki 10 ved Rogaland Kunstforening i sommer. Fellesnevneren er dramatiske, fortettede motiver - ofte med kvinner i hovedrollene. Samtidig er det to unike fotokunstnere med to sterke, egenartede visuelle signaturer som nå får internasjonal oppmerksomhet.
Susanna Majuris interesse for fotografi begynte opprinnelig som en interesse for skriving. Inspirert av barndommens eventyrbøker ønsket hun først å bli barnebokforfatter, og startet som student på et skrivekunstakademi. - Underveis oppdaget jeg at det var i de indre bildene jeg så ting for seg, som drev fortellingene fremover og som fascinerte meg.
I dag tar hun eventyret inn i fotografiet og fotografiet inn i eventyret. Susanna Majuri har vakt oppsikt med sine iscenesatte, symboltunge undervannsbilder. Ikke bare motivene, men også den unike teknikken som hun har utviklet i arbeidet med sine særegne bilder fascinerer og imponerer. Nøysom planlegging og en teknisk fingerspissfølelse ned til den minste detalj ligger bak de surrealistiske fortellingene som utspiller seg i bildene hennes.
Majuri jobber med base i Helsinki, men henter inspirasjon i hele Norden, og flere av bildene hennes er tatt opp i Nord-Norge, og på Island. - Jeg tror kanskje selv at jeg er bedre med farger enn med teknikk, sier Susanna Majuri. -Mye av inspirasjonen min ligger i mine egne barndomsopplevelser og fascinasjonen for eventyr. Jeg utnytter teknikken for å gi liv til mine egne fortellinger. Men det er fargene jeg ser, som ofte trigger en idé til et bilde. Så jeg bruker teknikken for å gi liv til fargene.
Vann er et gjennomgående element i bildene til den unge fotografen, og kan leses som en materialisering av psykoanalytikeren Jungs teorier om nettopp vannets betydning for menneskets emosjonelle liv. For meg symboliserer vann følelser, og det å plassere motivene mine i vann er å eksperimentere med følelsen av another world kind of thing. Jeg ønsker å bevege betrakteren med motivene mine. Det er ofte små fargerike detaljer som inviterer og trigger fantasien min og får meg til å ville utforske what will happen if someone or something is really colourful.
Susanna Majuri ser på bildene sine som eventyr, som gir liv til glemte følelser og erfaringer, som vekker vår tilstedeværelse samtidig som de tar oss med inn i drømmen. - Når jeg ser noe for mitt indre som fascinerer meg , vil jeg gjerne dele det. Det gjør jeg gjennom fotografier som mitt språk. Ofte tenker jeg, look, I´ve seen something like this, would you like to see it, too?.
Anni Leppälä ble tidligere i år hedret med tittelen Young Artist of the Year 2010 i Finland. Denne høsten kunne hun invitere publikum til sin aller første soloutstilling, Chapter IV, ved Helsinkiskolens eget galleri, TAIK, i Berlin.
Leppäläs bilder er poetiske spill med symboltunge metaforer knyttet til tid og minner. Som sin kollega Majuri er også kvinner ofte gjenomgangsfigurer i hennes bilder, men der Majuri spiller på det mytiske og surrealistiske, ligger Anni Leppälä ofte nært opp til en fiktiv dokumentarisme. Det er tilsynelatende hverdagsrealisme vi ser. Også Leppälä jobber med iscenesatt fotografi, hvor hun gjerne vil gi illusjonen av virkeligheten, nettopp for å vise at som virkeligheten selv, er vår oppfatning av den flerdimensjonal, og øyeblikket her og nå ligger alltid i grensesnittet mellom det vi venter på, og det som var.
Den unge kunstfotografen som i år har blitt hedret med utnevnelsen som årets kunstner i Finland, sier om sine arbeider at det handler om å gi oppmerksomhet til de små, utydelige og ofte obskure øyeblikkene som ofte er ladet med følelser og mening for mennesker. Gjennom å deretter rekonstruere egne observasjoner i fotografiene, blir bildene en måte å anerkjenne disse små øyeblikkene i menneskers liv på. Som sin kollega er det altså de små hverdagslige øyeblikkene som inspirerer Anni Leppälä, og ofte små detaljer, som trigger en idé og et indre bilde.
Leppälä forteller til foto.no at hun ser sin egen introduksjon til fotografi og til fotografi som kunst, som to ulike hendelser. Spørsmålet om hvordan noe starter, er interessant. Noe starte på et bestemt tidspunkt, i en gitt alder. Samtidig kan det samtidig starte innholdsmessig, på et annet tidspunkt. Jeg begynte å fotografere på videregående fordi jeg tok fotografi som fag, men da jeg startet kunststudiene mine på Turku Kunstakademi (TAIK, red anm.) i 2000, begynte jeg også å tenke på det innholdsmessige ved fotografier, på en mer bevisst måte.
- Slik jeg ser det i dag, var det på dette tidspunktet at jeg virkelig begynte med fotografi. I ungdommen var det mer som å være opptatt av en hobby, en måte å søke etter deg selv på og finne en slags base for alle ufullendte tanker og idéer.
Anni forteller videre, at det hun kaller den første fortryllelsen som hun fant i fotografi som medium, var den sterke forbindelsen som fotografiet har til fortid og samtiden, og også koblingen til øyeblikket her og nå. Kanskje har det også spilt en rolle at faren min alltid fotograferte mye som hobby, stort sett vanlige små hendelser i vårt dagligliv, slik at det alltid var fotografier rundt meg og muligheten til å betrakte min fortid gjennom disse bildene. Vi hadde også mange bilder fra de tidligere generasjonene i min fars familie, helt frem til slutten av det nittende århundre. Så fotografier har alltid føltes som en naturlig vei inn til det å betrakte fortiden.
Om det å være en del av The Helsinki Schools utvalgte kunstnere, sier Anni Leppälä at utstillingene som arrangeres i regi av TAIK har gitt henne gode muligheter til å få vist arbeidene sine ved ulike anledninger i utlandet. Samtidig sier hun at noe av det aller mest verdifulle er å ha tilhørigheten til miljøet og kontakten med tidligere medstudenter. Jeg ser The Helsinki School som en utvalgt gruppe individuelle kunstnere, hvor vi alle har vår unike måte å arbeide på. Gjennom utstillingsprosjektene holder vi kontakten etter endte studier, noe som er fint siden det å jobbe som kunstner ofte ellers kan være ganske ensomt.
Anni Leppälä skal tilbringe denne vinteren i Paris hvor hun skal jobbe med nye måter å tilnærme seg sine idéer på. Den helheten av bilder som jeg jobber med, er konstant i endring, - de er ikke låst fast til én presentasjonsform. Jeg legger til arbeider og noen ganger tar jeg andre ut. Disse valgene avhenger ofte av selve utstillingslokalets utforming og hvor mye plass det er der.
Samtidig reflekterer disse endringene også forholdet mellom de ulike bildene og hvordan de fungerer sammen på forskjellige måter.
- Noen arbeider er essensielle, sentrale bilder som jeg komponerer resten av utstillingen i forhold til. Variasjonen i størrelse på bildene gjør det mulig å fremheve og gi tyngde til ulike forbindelser som til sammen skaper en helhet.
http://www.helsinkischool.fi/helsinkischool/artist.php?id=9029
http://www.galerieadler.com/kuenstler/majuri/index_e.shtml
http://www.helsinkischool.fi/helsinkischool/artist.php?id=9001
http://www.annileppala.fi/
(Dette intervjuet baserer seg på foredrag gitt av Majuri og Leppälä i forbindelse med utstillingen "Helsinki 10" på Rogaland Kunstforening tidligere i år, samt e-postintervjuer med fotografene).
Susanna Majuris interesse for fotografi begynte opprinnelig som en interesse for skriving. Inspirert av barndommens eventyrbøker ønsket hun først å bli barnebokforfatter, og startet som student på et skrivekunstakademi. - Underveis oppdaget jeg at det var i de indre bildene jeg så ting for seg, som drev fortellingene fremover og som fascinerte meg.
I dag tar hun eventyret inn i fotografiet og fotografiet inn i eventyret. Susanna Majuri har vakt oppsikt med sine iscenesatte, symboltunge undervannsbilder. Ikke bare motivene, men også den unike teknikken som hun har utviklet i arbeidet med sine særegne bilder fascinerer og imponerer. Nøysom planlegging og en teknisk fingerspissfølelse ned til den minste detalj ligger bak de surrealistiske fortellingene som utspiller seg i bildene hennes.
Majuri jobber med base i Helsinki, men henter inspirasjon i hele Norden, og flere av bildene hennes er tatt opp i Nord-Norge, og på Island. - Jeg tror kanskje selv at jeg er bedre med farger enn med teknikk, sier Susanna Majuri. -Mye av inspirasjonen min ligger i mine egne barndomsopplevelser og fascinasjonen for eventyr. Jeg utnytter teknikken for å gi liv til mine egne fortellinger. Men det er fargene jeg ser, som ofte trigger en idé til et bilde. Så jeg bruker teknikken for å gi liv til fargene.
Vann er et gjennomgående element i bildene til den unge fotografen, og kan leses som en materialisering av psykoanalytikeren Jungs teorier om nettopp vannets betydning for menneskets emosjonelle liv. For meg symboliserer vann følelser, og det å plassere motivene mine i vann er å eksperimentere med følelsen av another world kind of thing. Jeg ønsker å bevege betrakteren med motivene mine. Det er ofte små fargerike detaljer som inviterer og trigger fantasien min og får meg til å ville utforske what will happen if someone or something is really colourful.
Susanna Majuri ser på bildene sine som eventyr, som gir liv til glemte følelser og erfaringer, som vekker vår tilstedeværelse samtidig som de tar oss med inn i drømmen. - Når jeg ser noe for mitt indre som fascinerer meg , vil jeg gjerne dele det. Det gjør jeg gjennom fotografier som mitt språk. Ofte tenker jeg, look, I´ve seen something like this, would you like to see it, too?.
Anni Leppälä ble tidligere i år hedret med tittelen Young Artist of the Year 2010 i Finland. Denne høsten kunne hun invitere publikum til sin aller første soloutstilling, Chapter IV, ved Helsinkiskolens eget galleri, TAIK, i Berlin.
Leppäläs bilder er poetiske spill med symboltunge metaforer knyttet til tid og minner. Som sin kollega Majuri er også kvinner ofte gjenomgangsfigurer i hennes bilder, men der Majuri spiller på det mytiske og surrealistiske, ligger Anni Leppälä ofte nært opp til en fiktiv dokumentarisme. Det er tilsynelatende hverdagsrealisme vi ser. Også Leppälä jobber med iscenesatt fotografi, hvor hun gjerne vil gi illusjonen av virkeligheten, nettopp for å vise at som virkeligheten selv, er vår oppfatning av den flerdimensjonal, og øyeblikket her og nå ligger alltid i grensesnittet mellom det vi venter på, og det som var.
Den unge kunstfotografen som i år har blitt hedret med utnevnelsen som årets kunstner i Finland, sier om sine arbeider at det handler om å gi oppmerksomhet til de små, utydelige og ofte obskure øyeblikkene som ofte er ladet med følelser og mening for mennesker. Gjennom å deretter rekonstruere egne observasjoner i fotografiene, blir bildene en måte å anerkjenne disse små øyeblikkene i menneskers liv på. Som sin kollega er det altså de små hverdagslige øyeblikkene som inspirerer Anni Leppälä, og ofte små detaljer, som trigger en idé og et indre bilde.
Leppälä forteller til foto.no at hun ser sin egen introduksjon til fotografi og til fotografi som kunst, som to ulike hendelser. Spørsmålet om hvordan noe starter, er interessant. Noe starte på et bestemt tidspunkt, i en gitt alder. Samtidig kan det samtidig starte innholdsmessig, på et annet tidspunkt. Jeg begynte å fotografere på videregående fordi jeg tok fotografi som fag, men da jeg startet kunststudiene mine på Turku Kunstakademi (TAIK, red anm.) i 2000, begynte jeg også å tenke på det innholdsmessige ved fotografier, på en mer bevisst måte.
- Slik jeg ser det i dag, var det på dette tidspunktet at jeg virkelig begynte med fotografi. I ungdommen var det mer som å være opptatt av en hobby, en måte å søke etter deg selv på og finne en slags base for alle ufullendte tanker og idéer.
Anni forteller videre, at det hun kaller den første fortryllelsen som hun fant i fotografi som medium, var den sterke forbindelsen som fotografiet har til fortid og samtiden, og også koblingen til øyeblikket her og nå. Kanskje har det også spilt en rolle at faren min alltid fotograferte mye som hobby, stort sett vanlige små hendelser i vårt dagligliv, slik at det alltid var fotografier rundt meg og muligheten til å betrakte min fortid gjennom disse bildene. Vi hadde også mange bilder fra de tidligere generasjonene i min fars familie, helt frem til slutten av det nittende århundre. Så fotografier har alltid føltes som en naturlig vei inn til det å betrakte fortiden.
Om det å være en del av The Helsinki Schools utvalgte kunstnere, sier Anni Leppälä at utstillingene som arrangeres i regi av TAIK har gitt henne gode muligheter til å få vist arbeidene sine ved ulike anledninger i utlandet. Samtidig sier hun at noe av det aller mest verdifulle er å ha tilhørigheten til miljøet og kontakten med tidligere medstudenter. Jeg ser The Helsinki School som en utvalgt gruppe individuelle kunstnere, hvor vi alle har vår unike måte å arbeide på. Gjennom utstillingsprosjektene holder vi kontakten etter endte studier, noe som er fint siden det å jobbe som kunstner ofte ellers kan være ganske ensomt.
Anni Leppälä skal tilbringe denne vinteren i Paris hvor hun skal jobbe med nye måter å tilnærme seg sine idéer på. Den helheten av bilder som jeg jobber med, er konstant i endring, - de er ikke låst fast til én presentasjonsform. Jeg legger til arbeider og noen ganger tar jeg andre ut. Disse valgene avhenger ofte av selve utstillingslokalets utforming og hvor mye plass det er der.
Samtidig reflekterer disse endringene også forholdet mellom de ulike bildene og hvordan de fungerer sammen på forskjellige måter.
- Noen arbeider er essensielle, sentrale bilder som jeg komponerer resten av utstillingen i forhold til. Variasjonen i størrelse på bildene gjør det mulig å fremheve og gi tyngde til ulike forbindelser som til sammen skaper en helhet.
http://www.helsinkischool.fi/helsinkischool/artist.php?id=9029
http://www.galerieadler.com/kuenstler/majuri/index_e.shtml
http://www.helsinkischool.fi/helsinkischool/artist.php?id=9001
http://www.annileppala.fi/
(Dette intervjuet baserer seg på foredrag gitt av Majuri og Leppälä i forbindelse med utstillingen "Helsinki 10" på Rogaland Kunstforening tidligere i år, samt e-postintervjuer med fotografene).
"Raven"
Susanna Majuri / TAIK
Susanna Majuri.
TAIK
Anni Leppälä
TAIK
"Holding shadow"
Anni Leppälä
"River"
Anni Leppälä
"Shirt"
Anni Leppälä