Hvor hører du hjemme?

Chris Harrison er ikke i tvil om hvor han hører hjemme. Denne helgen kan du se utstillingen ”I Belong Jarrow” på Paleet i Oslo.
Den lille byen Jarrow i Nordøst-England har mye historie bak seg. Her ligger ruinene etter klosteret Saint Paul, som i tidligere tider var et viktig europeisk sentrum for læring. På 1800-tallet flyttet skipsverftene inn og byen utviklet seg til en industriby. I 1936, da skipsverftene var lagt ned, fant Jarrowmarsjen sted, der innbyggerne protesterte over en arbeidsledighet på 80% ved å gå til fots ned til London.

Jarrow er også hjemstedet til Chris Harrison. Den britiske fotografen flyttet til Norge for over ti år siden, men det er ikke her han hører hjemme, mener han. Det gjør han klart allerede i tittelen på boken ”I Belong Jarrow”.

- Det er der hjertet mitt er, sier Harrison til foto.no.

Han sitter i en gammel sofagruppe i andre etasje på Paleet i Oslo, som er spesialfraktet dit for anledningen. I resten av lokalet er det hektisk aktivitet. Veggene skal males og tapetseres og bilder skal henges opp i tide for boklanseringen og utstillingsåpningen bare et drøyt døgn senere. Det er PUG - Pop-up-gallery som inviterer til lanseringen, og som for anledningen har fått låne et tomt lokale på kjøpesenteret på Karl Johan.

Fantasi eller virkelighet
”I Belong Jarrow” er Harrisons første bokprosjekt og ble til under en workshop på Noorderlicht i Nederland for et par år siden. Harrison hadde på det tidspunktet bodd i Norge i flere år og karrieren sto stille. Så ble hans bilder inkludert i en stor utstilling på Tate i London.

- Da skjønte jeg at jeg måtte sparke meg selv tilbake i arbeid, forteller han.

På workshopen ble han bedt om å gjøre et prosjekt, og han bestemte seg for å fotografere hjembyen. Men det var ikke bare byens historie og det faktum at Nordøst-England har vært et yndet sted for fotografer i lang tid som lokket. Hans foreldre var i ferd med å flytte ut av barndomshjemmet og ut av byen og Harrison innså at hans egne muligheter til å kunne flytte tilbake var borte.

”Endelig har jeg blitt tvunget til å tenke på hvem jeg er og hvor jeg hører hjemme,” skriver Harrison i innledningen til boken, før han stiller seg selv spørsmålet:

”Er Jarrow et sted som eksisterer mer i min fantasi enn i virkeligheten?”

Så byen etter 20 år
Den første reisen tilbake til hjembyen varte i en måned.

- Da så jeg byen for første gang på 20 år, siden jeg forlot den. Jeg hadde jo vært der i mellomtiden, men jeg hadde ikke egentlig sett på den på veldig lenge.

Harrison kom tilbake til et endret sted. Grusbaner var byttet ut med parker, mens flere av pubene var lagt ned. Et regjeringsskifte i mellomtiden hadde ført til at mer penger ble brukt til å pusse opp byen.

- Allikevel var det nok igjen av den gamle Jarrow jeg husker, sier han.

I løpet av flere reiser over til sammen 8-9 uker fotograferte han til prosjektet. Han ble godt mottatt av innbyggerne, mye fordi han selv kommer derfra. Veilederne i Nederland var storfornøyd med resultatet og ba han gi seg før han ble for godt kjent med stedet på nytt. Det var viktig å beholde et friskt blikk på stedet, mente de.

- Da jeg tok portrettet av nevøen min, det som er på forsiden, visste jeg at jeg var ferdig. Jeg bare visste det.

Han satte sammen et bokutkast og under Paris Photo i fjor tok han det med seg til en portfoliovisning for å få det vurdert av Maarten Schilt, som driver Schilt Publishing, et forlag som spesialierer seg på fotobøker. Schilt falt for boken og bestemte seg for å gi den ut. I samarbeid med Commando Group og Mona Ødegård ble boken redigert og designet på bare noen måneder.

- Hvor hører du hjemme?
Boken tar oss med til byen slik den er i dag og Harrisons minner i både bilder og ord. Mønsteret fra morens gamle tapet preger innsiden av coveret. Portretter av familiemedlemmer hjemme i sine hus. Tomme gater og røde mursteinshus. Den nedlagte arbeiderpuben som i dag er en indisk restaurant. Den grønne parken som en gang bare ble kalt for ”Månen”. Harrisons håndskrift ledsager bildene med små fortellinger fra oppveksten, vandrehistorier og fortellinger om innbyggerne.

I introduksjonen stiller han seg selv spørsmålet om det er disse historiene som utgjør hans minner om stedet, heller enn fakta.

"Dessverre forsvinner stedene som er knyttet til disse historiene raskt og jeg føler behovet for å bevare dem på et vis, om ikke annet så for å kunne dele dem med mine barn," skriver Harrison.

"Forhåpentligvis, ved å fotografere stedene jeg kjenner godt, så kan jeg vise noe vi alle gjenkjenner: at, som L.P.Hartley sa,"fortiden er et fremmed land: de gjør ting annerledes der."

Et kart over byen der stedene der alle bildene er tatt er tegnet inn og et essay av Val Williams avslutter boken. Men før det, blir utgangspunktet for boken snudd på hodet og rettet mot oss. Det siste bildet etterfølges av spørsmålet: ”Where do you belong?”

Henger til søndag
”I Belong Jarrow” skal lanseres senere i høst på galleriet Le Bal i Paris under Paris Photo, og på Photographer’s Gallery i London til våren. I Oslo lanseres den i kveld kl. 18 i regi PUG på Paleet i Oslo. Det blir boksignering og åpen utstilling hver dag frem til søndag 4. november.

Mer informasjon
www.pug.no
chrisharrison.no
Christine Tolpinrud -
Christine Tolpinrud
Chris Harrison med boken "I belong Jarrow"
Chris Harrison - Glady Stonehouse in her cornershop
Glady Stonehouse in her cornershop
Chris Harrison
Courtesy PUG
Chris Harrison - Bremish Street
Bremish Street
Chris Harrison
Courtesy PUG
Chris Harrison - My best friends dad trenching his giant leeks
My best friends dad trenching his giant leeks
Chris Harrison
Courtesy PUG

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu