Skrevet av Maria LundbergDet er året 2003. Den amerikanske fotografen Bob Carey og hans kone og samarbeidspartner Linda Carey flytter til den amerikanske øst-kysten. En kombinasjon av spenning, frustrasjon, rastløshet og driv etter å finne på noe nytt, noe helt annet, får Bob til å begynne å ta selvportretter. Helt på slump kommer han på samme tid over et gammelt ballerinaskjørt i en støvete kiste, og bestemmer seg for å bruke det som rekvisitt i selvportrettene. Det begynner som et sprøtt, uegennyttig innfall, bare for moro og avvekslingens skyld.
Bare noen måneder senere får Linda brystkreftdiagnose. Hverdagen er plutselig preget av et helt nytt regime; operasjoner, cellegift, strålebehandling. Hver uke er det møter med legene, blodprøver, oppdaterte prognoser. Alvoret med stor A tar plutselig all plass i Bob og Lindas liv det er kreft tjuefire timer i døgnet, sju dager i uka.
Midt i alt det triste er det likevel én ting som alltid får Linda til å le, uansett hvor sjuk og utslått hun er av kreftbehandlinga. Bildene av Bob i det rosa ballerinaskjørtet slår aldri feil. Og dermed er Tutu-prosjektet født. Bob begynner å ta selvportrettene for å glede Linda, for å gi henne og seg selv et pusterom fra tankene som kretser rundt sykdommen og dens lumske prognoser. Og det funker!
Tre år senere, etter at Linda er friskmeldt fra den første runden med kreftsykdom, rammer den igjen. Denne gangen med spredning. Og det er da Tutu-prosjektet vokser videre. Fra å være et privat oppmuntringsprosjekt, blir Bob Careys bilder fundamentet for et nasjonalt prosjekt som har som sin eneste misjon å støtte brystkreftrammede.
I dag, ti år seinere, er The Tutu Project et selvstendig prosjekt med en egen organisasjon som arbeider dedikert for brystkreftsaken. Bobs selvportretter er etter hvert kjent over hele verden, ikke minst på grunn av all omtalen på sosiale medier. Bildene vekker oppsikt, og genererer nå store summer som går til The Carey Foundation, en veldedig organisasjon som støtter brystkreftrammede økonomisk.
Kreft er nemlig en svært kostbar affære, og i et land hvor offentlig helseforsikring fortsatt knapt dekker plaster og pyrisept, er kreftbehandlingen for mange ensbetydende med personlig konkurs. Legekonsultasjoner, blodprøver, røntgen, cellegift, stråling, operasjoner, medisiner mot bivirkninger, transport til og fra sykehus, alt har en pris, og den totale summer er ikke billig. Den økonomiske påkjenningen i tillegg til den enorme belastningen som sykdommen er i seg selv, påfører årlig mange tusen amerikanerne store psykiske og sosiale problemer. The Carey Foundation ser derfor økonomisk støtte som den viktigste hjelpen de kan gi brystkreftpasienter og deres familier.
Linda og Bob forteller til foto.no at Bob sålangt har fotografert på mer enn tohundre ulike steder.
Tutu-prosjektet er nå blitt en heltidsgeskjeft for Bob og Linda Carey. Her kan du se flere av bildene, og også støtte prosjektet og The Carey Foundation:
Bob Carey Photography - Ballerina
The Tutu Project
The Tutu Project på Facebook
The Carey Foundation
Bare noen måneder senere får Linda brystkreftdiagnose. Hverdagen er plutselig preget av et helt nytt regime; operasjoner, cellegift, strålebehandling. Hver uke er det møter med legene, blodprøver, oppdaterte prognoser. Alvoret med stor A tar plutselig all plass i Bob og Lindas liv det er kreft tjuefire timer i døgnet, sju dager i uka.
Midt i alt det triste er det likevel én ting som alltid får Linda til å le, uansett hvor sjuk og utslått hun er av kreftbehandlinga. Bildene av Bob i det rosa ballerinaskjørtet slår aldri feil. Og dermed er Tutu-prosjektet født. Bob begynner å ta selvportrettene for å glede Linda, for å gi henne og seg selv et pusterom fra tankene som kretser rundt sykdommen og dens lumske prognoser. Og det funker!
Tre år senere, etter at Linda er friskmeldt fra den første runden med kreftsykdom, rammer den igjen. Denne gangen med spredning. Og det er da Tutu-prosjektet vokser videre. Fra å være et privat oppmuntringsprosjekt, blir Bob Careys bilder fundamentet for et nasjonalt prosjekt som har som sin eneste misjon å støtte brystkreftrammede.
I dag, ti år seinere, er The Tutu Project et selvstendig prosjekt med en egen organisasjon som arbeider dedikert for brystkreftsaken. Bobs selvportretter er etter hvert kjent over hele verden, ikke minst på grunn av all omtalen på sosiale medier. Bildene vekker oppsikt, og genererer nå store summer som går til The Carey Foundation, en veldedig organisasjon som støtter brystkreftrammede økonomisk.
Kreft er nemlig en svært kostbar affære, og i et land hvor offentlig helseforsikring fortsatt knapt dekker plaster og pyrisept, er kreftbehandlingen for mange ensbetydende med personlig konkurs. Legekonsultasjoner, blodprøver, røntgen, cellegift, stråling, operasjoner, medisiner mot bivirkninger, transport til og fra sykehus, alt har en pris, og den totale summer er ikke billig. Den økonomiske påkjenningen i tillegg til den enorme belastningen som sykdommen er i seg selv, påfører årlig mange tusen amerikanerne store psykiske og sosiale problemer. The Carey Foundation ser derfor økonomisk støtte som den viktigste hjelpen de kan gi brystkreftpasienter og deres familier.
Linda og Bob forteller til foto.no at Bob sålangt har fotografert på mer enn tohundre ulike steder.
Tutu-prosjektet er nå blitt en heltidsgeskjeft for Bob og Linda Carey. Her kan du se flere av bildene, og også støtte prosjektet og The Carey Foundation:
Bob Carey Photography - Ballerina
The Tutu Project
The Tutu Project på Facebook
The Carey Foundation
Snow
Bob Carey
Parking Lot
Bob Carey
Final higlights
Bob Carey