Hva er nytt i Nikon D500?
Forrige uke var det store lanseringer fra Nikon. Et av kameraene som ble presentert var D500, et kamera som Nikon selv mener forener ytelsen vi kjenner fra kameraer med brikkestørrelser i FX-formatet (24 x 36 mm) med DX-formatets hendige størrelse. Et blikk på spesifikasjonene gjør det ikke urimelig med en slik uttalelse, da Nikons nye DX-toppmodell har en rekke gode egenskaper felles med FX-toppmodellen D5. Til bevegelige mål vil D500 yte gode tjenester, etter spesifikasjonene å dømme. Med 153 fokuspunkter og en skuddtakt på 10 bilder i sekundet har vi å gjøre med et kamera som bør være midt i blinken for bevegelige mål som fugler, løpende dyr og selvsagt alle former for idrettsfotografering.
Det er også meget interessant at D500 har en kalibrert høyeste ISO-verdi på 51 200. Kameraet kan skrus på høyere signalforsterkning enn dette - helt opp til ISO 1640000 - men erfaringsmessig er de høyeste ISO-verdiene ikke egnet til annet enn enkelte typer for fotografisk dokumentasjon der det gjelder å få tatt bildet uansett kvalitet. Den verdien som er den høyeste innenfor produsentens kalibrerte område, representerer typisk ytterpunktet for hva som er brukbart i praktisk fotografering. Vi kan slå fast at hvis ISO 51 200 gir resultater som er noenlunde detaljerte, har Nikon løftet DX-formatets ytelse ganske betraktelig. FX- eller "fullformat"-kameraer som D5 har enda høyere ytelse og mer å gå på, og når man diskuterer hvilken brikkestørrelse som har god nok ytelse i mørket er det et viktig poeng å være klar over at de samme forbedringene som kan gjøres med bildebrikker i et gitt mindre format også kan gjøres med større bildebrikker. Det er derfor ikke slik at større bildebrikker er uaktuelle fordi de mindre brikkene har blitt kraftig forbedret, forskjellene er der fortsatt selv om kapasiteten er økt over hele linjen. Men at DX-formatet har tatt et stort skritt fremover er likevel utvilsomt, og D500 vil gi fotografen større marginer å gå på enn tidligere DX-modeller hvis spesifikasjonene gir et realistisk bilde av faktisk ytelse - noe vi går ut i fra.
Mer er nytt i D500. Kameraet har fått en vippbar og trykkfølsom skjerm som dermed gir mulighet til å betjene blant annet autofokus og utløserfunksjonen fra skjermen. I sterk kulde er neppe betjening på skjerm aktuelt, og skjermbetjening og Live View er ikke løsningen i alle situasjoner, men muligheten til betjening via skjermen i D500 gir en ekstra funksjonalitet.
Med SnapBridge, et innebygget program som baserer seg på Blåtann, kan fotografen bruke en mobiltelefon eller en annen kompatibel enhet for å sjekke bildefilene på kameraet før de overføres, og selvsagt også overføre dem. Selvutløser kan også betjenes med SnapBridge. SnapBridge er kompatibel med Android og Apples iOS, og dermed med alle mobiltelefoner og nettbrett som benytter disse systemene. SnapBridge kan også brukes til fjernstyring av kameramodeller som har innebygget Wi-Fi. Det er i tillegg mulig å bruke datamaskiner, man kan kjøpe den trådløse overføringsenheten WT-7/A/B/C som kan settes opp som et aksesspunkt.
Endelig har også de som er interessert i filmopptak fått en klar forbedring, med 4K-video i 3840 x 2160 piksler er det klart at seriøse filmopptak er mulig. Kameraet kan ta opp film i etapper på 29 minutter og 59 sekunder, i praksis 30 minutter før man må sette i gang på nytt.
Kameraet er solid. Nikon D300s hadde en mekanisme som er bygget for å klare minst 150 000 lukkersykluser, for D500 er dette økt til 200 000. Det er i likhet med D300s værtettet, men ikke på samme nivå som D5.
Våre tanker om D500 - og D5
D500 vil koste like under 23 000 kroner i anbefalt utsalgspris. Til sammenlikning er tilsvarende pris på D5 nesten 69 000. Ja, nesten 70 000 for D5 mot 23 000 for D500. Denne prisforskjellen gjør at vi gjør oss våre refleksjoner. En toppmodell med bildebrikke på 24 x 36 mm har høyere ytelse i mørket enn en toppmodell med bildebrikke på 15.7 x 23.5 mm. Men hvilke egenskaper er det som rettferdiggjør at D5 koster 46 000 kroner mer enn D500? D500 er med sine 23 000 ikke et billig kamera, og derfor blir det enda mer slående at D5 koster nesten 50 000 mer. Med D5 får man en mekanisme som er konstruert for 400 000 lukkersykluser som er det samme som vi ser hos Canons toppmodell 1D X, og D5 er sterkere bygget og er bedre tettet enn D500. Men en prisforskjell av den størrelsen vi her snakker om mellom Nikons FX- og DX-toppmodeller er oppsiktsvekkende og virker ikke umiddelbart rimelig. Den høye prisen på D5 gjør at den som ønsker en topp spesifisert "fullformat"modell fra Nikon virkelig må gripe meget dypt i lommeboken. God optikk koster penger, og hvis kamerahuset koster 70 000 er det betydelig over smertegrensen for veldig mange som ellers kunne tenke seg å velge et D5, kjøpekraften hos vanlige mennesker er ikke ubegrenset. Vi mener at den svært høye prisen kraftig begrenser markedet for D5, og at dette er uheldig.
Det er heller ikke slik at D500 i alle situasjoner og til alle oppgaver er et mindre egnet verktøy enn D5. Brukeren av D500 har 21 megapiksler til rådighet på en bildebrikke som måler 15.7 x 23.5 millimeter, og den resulterende bildevinkelen sammen med en høyere pikseltetthet gir en forsterket teleeffekt som faktisk gjør at et D500 kan være å foretrekke i situasjoner hvor motivene ikke fyller formatet med et D5 og samme brennvidde på objektivet. Fuglefotografer kan derfor i slike tilfeller være bedre tjent med et D500 enn med D5, og oppnå bedre bilder i de situasjoner hvor utsnittet fyller formatet bedre enn med kameraet til 70 000 kroner. Riktignok er D5 et enda mer solid kamera som uten tvil også er overlegent i særlig svakt lys, men når prisforskjellen er på 46 000 blanke kroner er det rimelig å stille spørsmålet om hva man får for denne merprisen.
Forrige uke var det store lanseringer fra Nikon. Et av kameraene som ble presentert var D500, et kamera som Nikon selv mener forener ytelsen vi kjenner fra kameraer med brikkestørrelser i FX-formatet (24 x 36 mm) med DX-formatets hendige størrelse. Et blikk på spesifikasjonene gjør det ikke urimelig med en slik uttalelse, da Nikons nye DX-toppmodell har en rekke gode egenskaper felles med FX-toppmodellen D5. Til bevegelige mål vil D500 yte gode tjenester, etter spesifikasjonene å dømme. Med 153 fokuspunkter og en skuddtakt på 10 bilder i sekundet har vi å gjøre med et kamera som bør være midt i blinken for bevegelige mål som fugler, løpende dyr og selvsagt alle former for idrettsfotografering.
Det er også meget interessant at D500 har en kalibrert høyeste ISO-verdi på 51 200. Kameraet kan skrus på høyere signalforsterkning enn dette - helt opp til ISO 1640000 - men erfaringsmessig er de høyeste ISO-verdiene ikke egnet til annet enn enkelte typer for fotografisk dokumentasjon der det gjelder å få tatt bildet uansett kvalitet. Den verdien som er den høyeste innenfor produsentens kalibrerte område, representerer typisk ytterpunktet for hva som er brukbart i praktisk fotografering. Vi kan slå fast at hvis ISO 51 200 gir resultater som er noenlunde detaljerte, har Nikon løftet DX-formatets ytelse ganske betraktelig. FX- eller "fullformat"-kameraer som D5 har enda høyere ytelse og mer å gå på, og når man diskuterer hvilken brikkestørrelse som har god nok ytelse i mørket er det et viktig poeng å være klar over at de samme forbedringene som kan gjøres med bildebrikker i et gitt mindre format også kan gjøres med større bildebrikker. Det er derfor ikke slik at større bildebrikker er uaktuelle fordi de mindre brikkene har blitt kraftig forbedret, forskjellene er der fortsatt selv om kapasiteten er økt over hele linjen. Men at DX-formatet har tatt et stort skritt fremover er likevel utvilsomt, og D500 vil gi fotografen større marginer å gå på enn tidligere DX-modeller hvis spesifikasjonene gir et realistisk bilde av faktisk ytelse - noe vi går ut i fra.
Mer er nytt i D500. Kameraet har fått en vippbar og trykkfølsom skjerm som dermed gir mulighet til å betjene blant annet autofokus og utløserfunksjonen fra skjermen. I sterk kulde er neppe betjening på skjerm aktuelt, og skjermbetjening og Live View er ikke løsningen i alle situasjoner, men muligheten til betjening via skjermen i D500 gir en ekstra funksjonalitet.
Med SnapBridge, et innebygget program som baserer seg på Blåtann, kan fotografen bruke en mobiltelefon eller en annen kompatibel enhet for å sjekke bildefilene på kameraet før de overføres, og selvsagt også overføre dem. Selvutløser kan også betjenes med SnapBridge. SnapBridge er kompatibel med Android og Apples iOS, og dermed med alle mobiltelefoner og nettbrett som benytter disse systemene. SnapBridge kan også brukes til fjernstyring av kameramodeller som har innebygget Wi-Fi. Det er i tillegg mulig å bruke datamaskiner, man kan kjøpe den trådløse overføringsenheten WT-7/A/B/C som kan settes opp som et aksesspunkt.
Endelig har også de som er interessert i filmopptak fått en klar forbedring, med 4K-video i 3840 x 2160 piksler er det klart at seriøse filmopptak er mulig. Kameraet kan ta opp film i etapper på 29 minutter og 59 sekunder, i praksis 30 minutter før man må sette i gang på nytt.
Kameraet er solid. Nikon D300s hadde en mekanisme som er bygget for å klare minst 150 000 lukkersykluser, for D500 er dette økt til 200 000. Det er i likhet med D300s værtettet, men ikke på samme nivå som D5.
Våre tanker om D500 - og D5
D500 vil koste like under 23 000 kroner i anbefalt utsalgspris. Til sammenlikning er tilsvarende pris på D5 nesten 69 000. Ja, nesten 70 000 for D5 mot 23 000 for D500. Denne prisforskjellen gjør at vi gjør oss våre refleksjoner. En toppmodell med bildebrikke på 24 x 36 mm har høyere ytelse i mørket enn en toppmodell med bildebrikke på 15.7 x 23.5 mm. Men hvilke egenskaper er det som rettferdiggjør at D5 koster 46 000 kroner mer enn D500? D500 er med sine 23 000 ikke et billig kamera, og derfor blir det enda mer slående at D5 koster nesten 50 000 mer. Med D5 får man en mekanisme som er konstruert for 400 000 lukkersykluser som er det samme som vi ser hos Canons toppmodell 1D X, og D5 er sterkere bygget og er bedre tettet enn D500. Men en prisforskjell av den størrelsen vi her snakker om mellom Nikons FX- og DX-toppmodeller er oppsiktsvekkende og virker ikke umiddelbart rimelig. Den høye prisen på D5 gjør at den som ønsker en topp spesifisert "fullformat"modell fra Nikon virkelig må gripe meget dypt i lommeboken. God optikk koster penger, og hvis kamerahuset koster 70 000 er det betydelig over smertegrensen for veldig mange som ellers kunne tenke seg å velge et D5, kjøpekraften hos vanlige mennesker er ikke ubegrenset. Vi mener at den svært høye prisen kraftig begrenser markedet for D5, og at dette er uheldig.
Det er heller ikke slik at D500 i alle situasjoner og til alle oppgaver er et mindre egnet verktøy enn D5. Brukeren av D500 har 21 megapiksler til rådighet på en bildebrikke som måler 15.7 x 23.5 millimeter, og den resulterende bildevinkelen sammen med en høyere pikseltetthet gir en forsterket teleeffekt som faktisk gjør at et D500 kan være å foretrekke i situasjoner hvor motivene ikke fyller formatet med et D5 og samme brennvidde på objektivet. Fuglefotografer kan derfor i slike tilfeller være bedre tjent med et D500 enn med D5, og oppnå bedre bilder i de situasjoner hvor utsnittet fyller formatet bedre enn med kameraet til 70 000 kroner. Riktignok er D5 et enda mer solid kamera som uten tvil også er overlegent i særlig svakt lys, men når prisforskjellen er på 46 000 blanke kroner er det rimelig å stille spørsmålet om hva man får for denne merprisen.
Nikon D500 med objektiv
Nikon
Nikon
Nikon
Nikon
Nikon