Mapplethorpe+Munch

I år er det 70 år siden den kontroversielle fotokunstneren Robert Mapplethorpe ble født. Dessverre døde han i 1989. I jubileumsåret kan man vente seg en rekke arrangementer som viser kunsten til Mapplethorpe. I april har også dokumentarfilmen «Robert Mapplethorpe: Look at the Pictures» premiere.

Self-Portrait, 1980
Self-Portrait, 1980
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Et av de første arrangementene ut i jubileumsåret er Munchmuseets 'Mapplethorpe+Munch'. Den viser 141 verk av Mapplethorpe, hovedsaklig lånt fra Stein Erik Hagens private samling - en av verdens største Mapplethorpe-samlinger.

Edvard Munch © Munchmuseet. Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

- Ideen bak denne utstillingen er å utforske Munch og Mapplethorpes kunst. Det mest grunnleggende er den rå nerven som kan ses i begges verk. Et annet felles trekk er deres selvforståelse som kunstnere. I sine selvportretter retter de et granskende blikk mot seg selv som er både utleverende og poserende. Menneskefiguren og kroppen er det sentrale omdreiningspunktet, og hos begge er det en gjennomgående problematisering av seksualitet, kjønn og identitet, skriver museet i en pressemelding.

Ikke alle er enige i at dette er en interessant utstilling. Kunstkritikker i NRK, Mona Pahle Bjerk, mener forbindelsen er rimelig tynn.

- Museet fremhever noen veldig generelle fellesnevnere, de sier både Munch og Mapplethorpe var opptatt av akt og portretter, og at seksualitet spiller en viktig rolle i deres kunstnerskap. Det er så generelle ting at det ikke danner noen interessant forbindelseslinje. Det blir litt for vagt, sier hun i NRK

I samme NRK-artikkel svarer kurator for utstillingen, Jon-Ove Steihaug, at han ikke er enig med Mona Pahle Bjerk.

- Vi ser mange interessante berøringspunkter og paralleller mellom Munch og Mapplethorpe, sier Steinhaug til NRK.

Han oppfordrer Bjerk til å komme på utstillingen på nytt for å se bedre etter.

- Samtidig ser alle betraktere forskjellige ting, det finnes ingen oppskrift. Mange føler at de vet veldig godt hvem Munch er. Ved å sette ham opp mot kunstnere som han ikke har så opplagte likhetstrekk med, blir man kanskje nødt til å se andre perspektiver ved Munchs kunst.

Ajitto, 1983
Ajitto, 1983
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Kunstkritiker Kjetil Røed i Aftenposten er langt mer positiv til utstillingen. Han spør seg hvorfor utstillingen fungerer.

- Fordi det ikke er en doserende eller «rimelig» utstilling. Fordi man tillater seg idiosynkratiske og kjetterske koblinger som ikke tar hensyn til den rette tro, skriver han. - Problemet med kunstnere som Munch er jo at vi lett blir blinde for deres verk, fordi enigheten om hvor viktige de er, bedøver vår evne til å se med nytt blikk på hva vi har fremfor oss. Å stille Munch i et homoerotisk lys vil sikkert sjokkere enkelte, men for min del er det nettopp denne type risting i nasjonalikonet som vil frigjøre friske synsmåter.

Det beste er kanskje å sjekke ut utstillingen på egenhånd, kanskje bli provosert, kanskje bli fascinert. Det er definitivt stor og sterk kunst på veggene. Utstillingen henger på Munchmuseet til 29. mai. Nedenfor kan du sjekke ut noe av kunsten fra utstillingen.
Brian Ridley and Lyle Heeter, 1979
Brian Ridley and Lyle Heeter, 1979
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Deborah Harry, 1983
Deborah Harry, 1983
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Ken and Tyler, 1985
Ken and Tyler, 1985
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Lisa Lyon, 1980
Lisa Lyon, 1980
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation Beskrivelse:

Thomas, 1986
Thomas, 1986
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Thomas, 1987
Thomas, 1987
Robert Mapplethorpe © Robert Mapplethorpe Foundation

Brosjen. Eva Mudocci, 1915
Brosjen. Eva Mudocci, 1915
Edvard Munch © Munchmuseet

Dødsdans, 1915
Dødsdans, 1915
Edvard Munch © Munchmuseet

Madonna, 1894-95
Madonna, 1894-95
Edvard Munch © Munchmuseet

Selvportrett akt, sittende, 1920
Selvportrett akt, sittende, 1920
Edvard Munch © Munchmuseet

Selvportrett i helvete, 1903.
Selvportrett i helvete, 1903.
Edvard Munch © Munchmuseet

Selvportrett med bredbremmet hatt, 1905-06
Selvportrett med bredbremmet hatt, 1905-06
Edvard Munch © Munchmuseet

Selvportrett, 1895
Selvportrett, 1895
Edvard Munch © Munchmuseet

Stående akt med armene bak hodet, 1922-25
Stående akt med armene bak hodet, 1922-25
Edvard Munch © Munchmuseet


Om kunstnerne (kilde Munchmuseet):

Robert Mapplethorpe
Den amerikanske fotografen Robert Mapplethorpe (1946-1989) er en av de fremste og mest kontroversielle kunstnerne fra de siste førti årene. Han fikk sitt gjennombrudd som fotograf på slutten av syttitallet i New York, en berømmelse som vokste raskt både i USA og internasjonalt utover på åttitallet. Mapplethorpe arbeidet primært med svart-hvitt fotografi. Han anvendte først polaroidmediet gjennom flere år. Dernest gikk han over til å bruke et Hasselblad mellomformat-kamera og arbeidet resten av karrieren med studiobasert fotografi som ga maksimal kontroll av lyssetting og komposisjon.
Han var tidlig åpen om egen seksualitet og gjorde seg bemerket med det erotiske innholdet i bildene sine. I 1989 utløste hans erotiske bilder en langvarig og intens debatt i USA omkring offentlig støtte til kunst og sensur.

Edvard Munch
Edvard Munch (1863-1944) var i likhet med Mapplethorpe en som gikk på tvers av konvensjoner og skapte offentlig skandale og debatt i sin tid. Hans kunst har utspring i det moderne gjennombruddet på slutten av 1800-tallet - en tid preget av store sosiale og kulturelle endringer. Mapplethorpes kunst ble på samme vis til i en kulturell og politisk brytningstid - med ungdomsopprør, feminisme, seksuell frigjøring og kamp for homofiles rettigheter som bakgrunn.
Kurator for utstillingen: Jon-Ove Steihaug, avdelingsdirektør for utstilling og samling på Munchmuseet.
Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu