Bokrelease og utstilling Hemma (Home)

Charlie Fjätström begir seg ut på en fotografisk reise hjemover til Härjedalen. Han sirkler rundt dette ofte romantiserte, kitsch-belastede temaet «hjemme», uten å utsette den for en innholdsmessig begrensning. Han danner et puslespill med brikker som kan settes sammen på ulike måter hvor de ulike brikkene skisserer et problem eller spørsmål relatert til temaet «hjemme». Bare i sin helhet gir puslespillet et ferdig bilde. Fotografens bilder er en veiviser for den enkelte og som betrakter utfordres du til å sette disse brikkene sammen. Resultatet gir en meget individuell respons da betrakteren i tillegg utfordres til å finne en subjektiv synsvinkel av fotografen selv.

I dag har Lillhärdal, den i gamle dager største landsbyen i regionen Härjedalen, bare en tidel av tidligere befolkning. Härjedalen selv er Sveriges mest spredt bosatt kommune med lange avstander imellom bygdene. Et billedvev med kommunevåpen og årstall 1989 virker som et minnesmerke. Hvordan reflekterte man den gang over de store geopolitiske endringene mellom øst og vest?Vårt inntrykk av det som vi betegner som hjemmet varierer med avstanden fra det. Man forlater sitt hjem for å komme tilbake, et fenomen som er tilstede i Härjedalen. Mange flytter bort men hegner om sin familieeiendom som fritidsbolig for å returnere hver sommer og kanskje en gang for bestandig. Å flytte bort (som oftest mest sørover) er ikke nødvendigvis oppløsning av forankring, men bare forlengelse og deretter igjen forkortelse av navlestrengen koblet til barndomsstedet. Samtidig peker Charlie Fjätström på en samfunnskritisk aspekt som påvirker alle de stedene som sliter med migrasjon. Ikke bare lokalt, men internasjonalt.

Risikoen for en idealiserende, romantiserende ettertanke er Charlie seg helt bevisst. Menneskets skjørhet og særhet, som var dominerende allerede i Charlies tidligere prosjekt «Ten Ways To Kill Yourself», finns også i «hjemme». Hans fotografier tegner et bilde av mennesker som skjør del av naturen, ikke omvendt, slik det oftest presenteres. Denne skjørheten gjenspeiles også i tematiseringen av spor: snøscootersporene tatt av vinden, voldsomme dekkspor, rester av ubrukelige, men aldri bortkastete båter og biler, unge trær plantet av menneskehender står ved siden av spor av gamle aktiviteter som for lenge siden avviklet kolonial eller speilbildet av fotografen selv i et vindu. Spor må finnes og leses.

Skjørhet og forfall er også til stede i form av døde gjenstander som jakttrofeer eller en inntørket plante som trosser snø og vind. Som et skrik virker klistermerket "Sverige skal leve" på døren av et sjeldent brukt Folkets hus…

Andreas Hoffmann, PhD.
Curator