Du har helt sikkert møtt argumentet fra en selger om at «Dette tredjepartsobjektivet er bedre enn originalen, og mye billigere», og tenkt at «joda, det sier selger sikkert fordi butikken tjener mer penger på det enn på originalobjektivet».
Det kan nok stemme noen ganger, men i våre dager kan det like ofte være feil. Etter 2012 har det vært stadig flere tredjepartsobjektiver som er minst like gode eller bedre enn originalene, men alle er det ikke. Så m å vi ikke glemme spørsmålet om hva som definerer at det er bedre. Det vil jo komme helt an på dine krav. Er det skarpere, færre optiske feil, raskere autofokus, høyere byggekvalitet, har vesentlige funksjoner du trenger eller annet. Her er det mange svar, så det går egentlig ikke an å si at det ene er bedre enn det andre, men det kan være bedre for deg.
Hva skal du velge
Mange brukere sverger til originaloptikk, og vil ikke engang vurdere tredjepartsoptikk. De vil alltid gjøre trygge valg. De vil ikke få kompatibilitetsproblemer og de vil sitte med utstyr som er perfekt tilpasset hverandre. Til gjengjeld kan de gå glipp av den aller beste optikken, objektiver som ikke finnes i originalversjon, eller de må betale en høyere pris enn de kanskje hadde trengt. Det er med andre ord ikke noe fasitsvar på hva som er riktig.
Det som er viktig er at man vet hva man kjøper når man skal velge det ene eller det andre. Originaloptikk snakker direkte med kameraet og vil nok ha mulighet for raskere autofokus. Kameraet kjenner igjen objektivet og kan kompensere for ting som vignettering, diffraksjon og fortegning. Når det kommer nye kameramodeller eller ny firmware til kameraet, slutter ikke objektivet å virke, slik vi av og til har opplevd med tredjepartsobjektiver. Da har objektivet også trengt en firmwareoppdatering for igjen å bli kompatible. Alle disse tingene er ubestridelige fordeler med originaloptikken, og dersom du lever av å selge bilder, kan særlig det med kompatibilitet være helt avgjørende.
På den annen side vil tredjepartsoptikk i teorien alltid gi mer for pengene, hvis ikke ville alle kjøpt originaloptikk. Unntaket er når tredjepartsoptikken tilbyr noe som ikke finnes som originaloptikk, for eksempel visse kombinasjoner av brennvidde og lysstyrke. Lenge var det for eksempel bare tredjepartsprodusenter som tilbød 600mm brennvidde til en overkommelig pris, og slike objektiver var svært populære, og har presset kameraprodusentene til å lage tilsvarende.
Og her er vi over på kanskje det viktigste med tredjepartsoptikk for oss brukere, nemlig at det presser kameraprodusentene til å skjerpe seg. Lenge ble tredjepartsoptikk kalt piratoptikk, og var ikke høyt ansett. Men i 2012, begynte Sigma å lansere objektiver som optisk var bedre enn originalene de konkurrerte mot (og for første gang også dyrere). Da måtte kameraprodusentene følge opp med bedre versjoner av egne objektiver, og nye varianter de ikke hadde tilbudt tidligere.
Hva synes kameraprodusentene
Vi får selvfølgelig aldri noe fornuftig svar når vi spør produsentene om hva de synes om tredjepartsoptikk, men vi kan få noen svar ved å se på markedet.
Noen kameraprodusenter samarbeider fullt med tredjepartsprodusenter, gir dem den informasjonen de trenger for å lage kompatible objektiver, og får til gjengjeld større utvalg av objektiver til sitt kamerasystem, men også hard konkurranse på objektivmarkedet. Andre kameraprodusenter gir noe informasjon, slik at tredjepartsoptikken blir noe begrenset, mens andre igjen gir ingenting, slik at tredjepart enten må drive reverse engeneering (som ofte vil være ulovlig), eller lage objektiver som ikke snakker med kameraet i det hele tatt.
Ved å ikke gi ut informasjon, sikrer de at kundene kjøper originaloptikk. Objektivene er ofte det produsentene tjener mest på, og dermed er det en fordel å ikke ha konkurranse. Samtidig forutsetter det at kameraprodusenten har ressurser til å lage et bredt utvalg av objektiver selv. Hvis ikke vil ikke brukerne ha kamerasystemet, og da hjelper det lite.
Så for produsentene, blir spørsmålet, som alltid, hva vil gi mest inntekter på sikt. Vil det være å gjøre systemet mer attraktivt for flere, men ha en lavere andel av objektivsalget, eller vil det være å beholde alt salget selv, med fare for at færre brukere er interessert, når det ikke finnes objektiver fra andre produsenter. Historisk sett var dette ikke noe problem, for det var ikke elektronisk kontakt mellom kamera og objektiv, og dermed trengte man ikke noe informasjon fra kameraprodusenten for å lage objektiv for et spesifikt kamerasystem. Da det kom, og autofokus ble vanlig, var det ikke noe stort problem for kameraprodusentene at andre lagde objektiver, for de var for det meste dårligere enn originalene. Dette endret seg igjen i 2012 da det begynte å komme objektiver fra andre produsenter som på alle viktige områder var bedre enn originalprodusentens tilsvarende.
Og det var da utfordringene for produsentene oppstod.
Det kan nok stemme noen ganger, men i våre dager kan det like ofte være feil. Etter 2012 har det vært stadig flere tredjepartsobjektiver som er minst like gode eller bedre enn originalene, men alle er det ikke. Så m å vi ikke glemme spørsmålet om hva som definerer at det er bedre. Det vil jo komme helt an på dine krav. Er det skarpere, færre optiske feil, raskere autofokus, høyere byggekvalitet, har vesentlige funksjoner du trenger eller annet. Her er det mange svar, så det går egentlig ikke an å si at det ene er bedre enn det andre, men det kan være bedre for deg.
Hva skal du velge
Mange brukere sverger til originaloptikk, og vil ikke engang vurdere tredjepartsoptikk. De vil alltid gjøre trygge valg. De vil ikke få kompatibilitetsproblemer og de vil sitte med utstyr som er perfekt tilpasset hverandre. Til gjengjeld kan de gå glipp av den aller beste optikken, objektiver som ikke finnes i originalversjon, eller de må betale en høyere pris enn de kanskje hadde trengt. Det er med andre ord ikke noe fasitsvar på hva som er riktig.
Det som er viktig er at man vet hva man kjøper når man skal velge det ene eller det andre. Originaloptikk snakker direkte med kameraet og vil nok ha mulighet for raskere autofokus. Kameraet kjenner igjen objektivet og kan kompensere for ting som vignettering, diffraksjon og fortegning. Når det kommer nye kameramodeller eller ny firmware til kameraet, slutter ikke objektivet å virke, slik vi av og til har opplevd med tredjepartsobjektiver. Da har objektivet også trengt en firmwareoppdatering for igjen å bli kompatible. Alle disse tingene er ubestridelige fordeler med originaloptikken, og dersom du lever av å selge bilder, kan særlig det med kompatibilitet være helt avgjørende.
På den annen side vil tredjepartsoptikk i teorien alltid gi mer for pengene, hvis ikke ville alle kjøpt originaloptikk. Unntaket er når tredjepartsoptikken tilbyr noe som ikke finnes som originaloptikk, for eksempel visse kombinasjoner av brennvidde og lysstyrke. Lenge var det for eksempel bare tredjepartsprodusenter som tilbød 600mm brennvidde til en overkommelig pris, og slike objektiver var svært populære, og har presset kameraprodusentene til å lage tilsvarende.
Og her er vi over på kanskje det viktigste med tredjepartsoptikk for oss brukere, nemlig at det presser kameraprodusentene til å skjerpe seg. Lenge ble tredjepartsoptikk kalt piratoptikk, og var ikke høyt ansett. Men i 2012, begynte Sigma å lansere objektiver som optisk var bedre enn originalene de konkurrerte mot (og for første gang også dyrere). Da måtte kameraprodusentene følge opp med bedre versjoner av egne objektiver, og nye varianter de ikke hadde tilbudt tidligere.
Hva synes kameraprodusentene
Vi får selvfølgelig aldri noe fornuftig svar når vi spør produsentene om hva de synes om tredjepartsoptikk, men vi kan få noen svar ved å se på markedet.
Noen kameraprodusenter samarbeider fullt med tredjepartsprodusenter, gir dem den informasjonen de trenger for å lage kompatible objektiver, og får til gjengjeld større utvalg av objektiver til sitt kamerasystem, men også hard konkurranse på objektivmarkedet. Andre kameraprodusenter gir noe informasjon, slik at tredjepartsoptikken blir noe begrenset, mens andre igjen gir ingenting, slik at tredjepart enten må drive reverse engeneering (som ofte vil være ulovlig), eller lage objektiver som ikke snakker med kameraet i det hele tatt.
Ved å ikke gi ut informasjon, sikrer de at kundene kjøper originaloptikk. Objektivene er ofte det produsentene tjener mest på, og dermed er det en fordel å ikke ha konkurranse. Samtidig forutsetter det at kameraprodusenten har ressurser til å lage et bredt utvalg av objektiver selv. Hvis ikke vil ikke brukerne ha kamerasystemet, og da hjelper det lite.
Så for produsentene, blir spørsmålet, som alltid, hva vil gi mest inntekter på sikt. Vil det være å gjøre systemet mer attraktivt for flere, men ha en lavere andel av objektivsalget, eller vil det være å beholde alt salget selv, med fare for at færre brukere er interessert, når det ikke finnes objektiver fra andre produsenter. Historisk sett var dette ikke noe problem, for det var ikke elektronisk kontakt mellom kamera og objektiv, og dermed trengte man ikke noe informasjon fra kameraprodusenten for å lage objektiv for et spesifikt kamerasystem. Da det kom, og autofokus ble vanlig, var det ikke noe stort problem for kameraprodusentene at andre lagde objektiver, for de var for det meste dårligere enn originalene. Dette endret seg igjen i 2012 da det begynte å komme objektiver fra andre produsenter som på alle viktige områder var bedre enn originalprodusentens tilsvarende.
Og det var da utfordringene for produsentene oppstod.
Menyvalg på Canon-kameraer, som lar kameraet rette optiske feil i bildet, som skyldes objektivet. Dette fungerer bare med originaloptikk.
Sigma 35mm f/1.4 DG Art fra 2012 var objektivet som satte i gang revolusjonen med tredjepartsoptikk av ypperste kvalitet. Siden har mange fulgt etter.