Pål M. S.
Hvor går grensen for hva vi fotograferer? Dette gjelder vel spesielt ang. mennesker.
Nå holder jeg rene sensasjons/ulykkesbilder, som f.eks. tatt med mobil på et ulykkessted utenfor, men tenker mer andre settinger.

Det har blitt presentert bilder som omhandler døden, både av meg, Keshav og andre her inne.
Kan det bli "feil", og særlig med tanke på at en del mennesker ikke ønsker å se slikt, og at det på en måte blir ukomfortabelt for enkelte å se disse, og særlig når de ligger åpent på et bildegalleri.

Vi viste en fotograf i klubben for en tid tilbake, som slet psykisk og senere tok sitt liv. Sterke bilder, ofte selvportretter, av et menneske som slet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Francesca_Woodman

Enkelte reagerte på disse bildene og følte det ukomfortabelt å se dem. Enkelte kunne heller ikke skjønne hvorfor noen skulle ta/vise slike bilder.
Det sagt, en del personlige preferanser gjorde nok til at det ble ukomfortabelt.

Er det viktig og riktig å vise den type bilder som er nevnt her?

Nå forutsetter jeg at en holder seg innenfor etiske rammer/tillatelser, og rene nyhets/reportasje/pressebilder holdes utenfor. Tenker mer på oss amatører og utøvende fotografer/"Fotokunstnere"

http://en.wikipedia.org/wiki/Francesca_Woodman



"Pande"
"Still learning after all these years"
#1
#1
Terje G.
Sitat: "Enkelte reagerte på disse bildene og følte det ukomfortabelt å se dem. Enkelte kunne heller ikke skjønne hvorfor noen skulle ta/vise slike bilder.
Det sagt, en del personlige preferanser gjorde nok til at det ble ukomfortabelt.
Er det viktig og riktig å vise den type bilder som er nevnt her?"

Hva er ditt svar til disse som ikke skjønner hvorfor? Hva er din motivasjon og/eller behov for å ta slike bilder som amatør, hva vil du med de?

Hva er det kunstneriske i å ta bilde av noen som sliter personlig?
Pål M. S.
2
Terje G skrev:


Hva er ditt svar til disse som ikke skjønner hvorfor? Hva er din motivasjon og/eller behov for å ta slike bilder som amatør, hva vil du med de?

Hva er det kunstneriske i å ta bilde av noen som sliter personlig?



Når det gjelder svar til de som ikke skjønte, går det på å vise en del av livets realiteter, samt også vise mangfoldet i fotografiet som medium. Om en liker det eller ikke, så er det igjen personlige preferanser som spiller en rolle.

Når det gjelder behov/motivasjon, så handler det ofte om å uttrykke følelser, sine egne eller andres. En kan bli spurt av andre, eller en kan ha et eget prosjekt. Igjen går det ut på å vise en virkelighet og følelser, samt forholde seg til den.

Når det gjelder det kunstneriske, så viste Lene Marie Fossen en måte å gjøre det på.

http://foto.no/artikler/intervjuer/nekrolog/48935-fotogra...%A5tt-bort

Finnes sikkert mange måter å gjøre dette på, der egentlig kun kreativiteten setter grenser.

"Pande"
"Still learning after all these years"
Erlend S.
2
Terje G skrev:


Hva er det kunstneriske i å ta bilde av noen som sliter personlig?


Realismen, det handler om å fortelle noe, og målet med fortellingen er gjerne å vise det som er vondt slik at folk blir klar over problemene og i beste fall gjør noe for å jobbe med problematikken.
#2
#2
Knut S.
2
For meg er det to forskjellige saker hva man tar bilder av og hva man "legger ut" offenltig.
Det er ikke alt man trenger å ta bilder av, men det er enda mindre man trenger offenltigjgøre i f.eks ett åpent bildegalleri.
Men hvor grensen går for hva man skal legge ut å ikke, den vil ikke jeg tørre å gå opp :)
Skal man hele tiden ta hensyn til hva andre KAN komme til å reagere på så blir vel det også helt feil.
#3
#3
Bård Ivar F.
bildebildebilde
Pål M. S skrev:

Hvor går grensen for hva vi fotograferer?


Det er helt klart grenser for hva jeg fotograferer, men terskelen i media er sunket langt under beltestedet i nyere tid - sensasjonsjaget preger nyhetsbildet.

Flyktningekrisen for noen år siden var på langt nær så ille som media jaget det opp til......og bildene fra oss som sitter på andre siden av gaten ved flyktningeleiren kan fortelle en helt annen historie.....usminket som sådan

PS! Det nederste bildet er sakset fra nettet...


http://nurburgring.info
Hosted by ProIsp
Pål M. S.
Bård Ivar F skrev:
Pål M. S skrev:

Hvor går grensen for hva vi fotograferer?


Det er helt klart grenser for hva jeg fotograferer, men terskelen i media er sunket langt under beltestedet i nyere tid - sensasjonsjaget preger nyhetsbildet.

Flyktningekrisen for noen år siden var på langt nær så ille som media jaget det opp til......og bildene fra oss som sitter på andre siden av gaten ved flyktningeleiren kan fortelle en helt annen historie.....usminket som sådan

PS! Det nederste bildet er sakset fra nettet...


http://nurburgring.info
Hosted by ProIsp


Det og skulle dokumetere f.eks. flykningekrisen, kan gjøres på flere måter, både med og uten kontekst. Og dermed generalisere påstanden om at flykningekrisen ikke var, og er, et faktum, er å dra det vel langt. Vil faktisk påstå at de som kommer med slike påstander, og prøver å vise det med bilder som er tatt "på andre siden av gata", sprer vel så mye, om ikke mer fake news.
I noen tilfeller, så kan bilder være med på og understreke alvoret, slik som ditt nederste eksemplet. Brutalt, men også en virkelighet. Men en kan snu seg, mens en sitter på fortausrestauranten, vende blikket innover, og si det ikke finnes noen krise fordi en ikke ser hele bildet.

Bilder kan i høyeste grad lyve, men de kan definitivt også fortelle sannheter, om en liker det eller ikke.


"Pande"
"Still learning after all these years"
#4
#4
Bård Ivar F.
bilde
Pål M. S skrev:

Hvor går grensen for hva vi fotograferer?
Dette gjelder vel spesielt ang. mennesker.
Enkelte reagerte på disse bildene og følte det ukomfortabelt å se dem.
Er det viktig og riktig å vise den type bilder som er nevnt her?


Grensen er vel overskredet for lenge siden og det er fortsatt forskjell på dokumentering av fakta og pressens "staging" av fake news.
Problemet er å vite i hvilken grad man er et produkt...eller ikke?


http://nurburgring.info
Hosted by ProIsp
#5
#5
Roar F.
Det var en fyr på BK her om dagen som la ut bilde av en ansatt på et pizzasted, som jeg syntes så ut som snikfoto. Jeg synes ikke noe om denslags, men det er kan hende greit?
#6
#6
Dag T.
7
Kunst skal ikke være til for å behage. Da lærer vi ingenting og luller oss inn i en rosa virkelighet.

Jeg synes det er viktig at livets mørke sider vises, selv om det er ubehagelig. Det er en del av livet, og det må vi lære å akseptere. Å oppleve disse bildene kan også hjelpe oss med å forstå dem, og kanskje oss selv, litt bedre.

En av grunnene til det er at det er få ting som kan være så deprimerende som å være alene, tro at resten av verden har det bra, bare ikke meg.

Dagens Facebook-samfunn går langt i å lage en sånn illusjon, der alles liv fremstilles er fantastisk. Kanskje det er en grunn til at det oppstår negative undergrunnsgrupper, f.eks på Instagram, som trekker hverandre ned? Man søker samhørighet, men siden de dominerende følelsene er sosialt uakseptable i vanlige grupper graver man seg ned i en motsatt og ganske destrukltiv verden som forsterkes ved at den vanlige verden ikke vil vite.

Noen ganger, når verden går meg imot, setter jeg på en mørk og dyster film, eller en plate med Roger Waters. Da vet jeg at noen har det like ille, eller værre. Det føles på en måte litt godt. :-)

Men det er klart at det kan bli for spekulativt. Francesca Woodman er dog ikke blant dem. Ikke Lene Marie Fossen heller.

http://thrane.name
Terje G.
Når blir det å trykke på utløserknappen kunst?
Dag T.
2
Når du forstår når og hvor du skal gjøre det.
Terje G.
Om du mener det å ta bilde av en person som sliter er kunst, betyr ikke at andre mener du har gjort annet enn å knipset et bilde?
Dag T.
1
Har jeg sagt det? Du skal vite når og hvor du skal ta det, og jeg burde sikkert lagt frem for tydelighetens skyld at du skal vite hva du vil vise. At en person sliter tilfredsstiller ikke nødvendigvis noen av de kravene.

Ingen her har, for eksempel, sagt at det å ta bilde av en tigger på gata nødvendigvis blir kunst.
Pål M. S.
Godt poeng med at en skal vite hva en vil vise. Kanskje noe av det viktigste.
Erlend S.
4
Terje G skrev:
Om du mener det å ta bilde av en person som sliter er kunst, betyr ikke at andre mener du har gjort annet enn å knipset et bilde?


Det bildet er nok ment å fortelle noe viktig, og klarer man å fortelle det, så er det bra. Det trenger ikke å være kunst for å være bra.
Pål M. S.
Når ble det og holde en pensel kunst....

Det er selvfølgelig det arbeidet en har gjort på forhånd og etterhånd som er kunsten. Utløserknappen er et verktøy i prosessen, som hjelper en å fryse øyeblikket/øyeblikkene og ta dem med seg videre, som til slutt skal lage det ferdige produktet.
Terje G.
Hvilke arbeide gjøres på forhånd for å ta bilde av døde eller personer som sliter?

Hva er motivet for en amatørfotograf, tror man en er kunstner, skal de henges på veggen hjemme eller hva er hensikten?
Dag T.
2
Jeg kjenner folk som har tatt bilder av folk som sliter, døde og døende, på bra måter. Det ligger ganske mye tankearbeid både før og etter eksponeringen (knipset) før bildet blir vist.
Pål M. S.
Først, skjønner ikke helt hvorfor du drar inn dette kunstbegrepet hele tiden, særlig siden definisjonen på kunst er svært så flytende.

Forarbeid, finne øyeblikket, der ting faller på plass i forhold til kontekst, lys, objekter, setting innstillinger på kamera etc.

Motivet, bearbeiding av følelser, ta vare på øyeblikk, skape minner, sette tanker i sving, dokumentere etc.

Hva skal en med bildene, lage sin egen fotobok, ha bilder i et album, på pcen, faktisk på veggen (har et par slitere på veggen selv, for og vise et levd liv) og kanskje en kan vise bildene til andre i div. fora, som en dokumentasjon på livets realiteter. Sikkert enda mer en kan gjøre med bildene.

Kunstnerlønn er ikke noe tema, for min del.
Dag T.
Det var kanskje jeg som dro inn kunstbegrepet , uten at akkurat den definisjonen trenger å være viktig :-)

En annen ting er at vi strengt tatt ikke bare snakker om "å ta bilde av folk som sliter", siden begge eksemplene dine gjelder bilder som er tatt av folk som sliter, av seg selv. De har rett til å uttrykke seg, akkurat som at folk som sliter har rett til å la fotografer få uttrykke seg gjennom dem.

Snikfotografering har du, såvidt jeg oppfatter det, allerede utelukket ved at man holder seg innenfor etiske rammer/tillatelser,
Pål M. S.
Dag T skrev:
Det var kanskje jeg som dro inn kunstbegrepet , uten at akkurat den definisjonen trenger å være viktig :-)
,


Får ta en sklitakling på deg istedenfor:-)


"Pande"
"Still learning after all these years"
Terje G.
Vel nå var det du som kom med begrepet å knyttet det til folk som sliter.

For å ta et helt annet eksempel. Alle her kjenner til en viss bilkirkegård rett over grensa til Sverige. Fotografer løper jo ofte i flokk for enkelte motiver og det er nok moro å gå der å knipse og få noen artige bilder men anser du bilder derfra som kunst?
Pål M. S.
Beklager at jeg påsto at du dro inn begrepet. Får skylde på engasjementet fra min side.

Når det gjelder ditt eksempel, så er det en avsporing av tema i tråden, så den diskusjonen får gå i en annen tråd.
Terje G.
Lasse S.
1
Om et bilde er kunst eller ikke har svært lite å gjøre med hva det er tatt bilde av.
#7
#7
-
Avsluttet konto 76534
3
Jeg tenker også en må skille mellom å ta bilder og å vise bilder.
Å ta bilder skal bare være avhengig av fotografen. Han har ansvar at bildene/tema er forenlig med sin eget etiske/moralsk og kulturell kompass og bare denne (bortsett fra oppdragsarbeid). Hvis fotografen lå seg «influere» (for eks. Instagram) fra annen kilder kommer han ikke i mål med å uttrykker seg selv gjennom sin fotografi. Enkelt/engelsk sagt «Stay true to yourself».
Å vise bilder handler i stor omfang om samme punkt/er som ovenfor nevnt. I tillegg kommer her kompass fra valgte publikum og bilde blir etter publisering bare vurdert av publikum. Store utfordring blir her å velge rette bilde for rette publikum eller hensikt. Hva bilde kommuniserer til betraktere er bare i en liten del avhengig og mulig å styre av fotografen. Største andel av bildes vurdering (utenom det tekniske) er hermed svært subjektiv.
For meg selv finnes derfor ingen begrensninger i motivet bare i henhold til publisering. Som andre også har framhevet tenker jeg at det er blåøyd å forventer at andre ta/publisere bare denne bilder som samsvarer med enes egen ansikter eller den store politisk/kulturell konsensus som er fremherskende i egen omkrets. Det vill også være en veldig trist verden hvis vi bare ser denne bilder som tilsvarer hvor egen sikt, eller?

“See what you mean and show what you think.”
Hilsen
Thomas

PS: En siste ord til kunst eller kunstnerisk i fotografi (eller annen kunst). Fotografen (eller maler osv.) lager ikke kunst. De kreerer noe nytt og skaper hermed en verk. Om det er kunst eller ikke bestemmer andre over.
#8
#8
Øyvind B.
2
Jeg tenker at hvis det er en oppegående person med et godt snitt empatisk forståelse vil dette fungere fint.
Din serie er vakker og respektfull formidlet Pål.
Uten skarpe kanter blir bilder lett pompøst uten innhold.
Det motsatte bekymrer meg mer...
#9
#9
Pål M. S.
Er vel en balansegang, dette med hvilke bilder en skal ta og hva en skal vise.

Hvor mye hensyn skal en ta til de som får se det, eller skal en tenke mer på det en ønsker å formidle.
Bilder kan vekke minner, og kanskje påminnelser om mange ting og følelser. Av og til kommer en kanskje over bilder en ikke egentlig ønsker å se.

Finnes kanskje ikke noe fasit på hvordan en skal vektlegge de forskjellige hensyn....og kanskje en bare må følge sitt eget "kompass".

"Pande"
"Still learning after all these years"
#10
#10
-
Avsluttet konto 132357
Jeg tror dette blir litt opp til hver enkelt fotograf, og jeg tenker litt generelt at jo mer utfordrende noen aspekter ved et bilde er desto mer refleksjon kreves av den som tar bildene. Så lenge det ligger en intensjon om verdighet på bunnen så synes jeg en god del er innafor. Det er ikke min jobb å sette grenser for andre, men jeg har en god del grenser for meg selv hva jeg tar eller ikke tar bilde av – uten at jeg har lyst å gå inn på det sånn detaljert.

For min egen del så spiller jeg ganske safe og tar bilder av ting som jeg ikke kan se for meg støter noen. Det kan være at noen synes det blir kjedelige bilder ut av det, men enn så lenge så holder jeg meg til det. :)
#11
#11
Ronny R.
bildeEr det ok å ta dette bildet?
Er det ok å poste dette bilde med ansikter synlig?
Pål M. S.
Ronny R skrev:
Er det ok å ta dette bildet?
Er det ok å poste dette bilde med ansikter synlig?


Ja og nei
Ja og nei

Kommer vel litt an på hva en vil med bildet. Er det en dokumentasjon av psykisk syke/stoffmisbrukere på gata, er det en morsom scene gatelangs, satt opp for moro skyld.
Ville nok på en eller annen måte, om mulig, funnet ut hva dette dreier seg om.

Er det satt opp for moro, ja og ja

Er det folk, grunnet sykdom/misbruk, som har en fjern virkelighetsoppfatning, ja og tja.
Her ville jeg nok gått ei runde med meg selv og tenkt på hvordan jeg skulle presentere dette om jeg skulle postet det. I rette konteksten kunne jeg nok ha vist det, dog med noe ord om innholdet. Ville nok lagt stor vekt på at dette ikke er en latterliggjøring av folk som sliter, og for å vise at ikke alle mestrer/har forutsetninger for et A4 liv.
Dette er også en virkelighet, enten vi liker det eller ei.....

Har lagt ut et bilde selv, som er noe lignende, og som fikk noen reaksjoner:
http://foto.no/bildekritikk/bilde/1054007-rød-løper-?imag...offset=300
Ronny R.
Pål M. S skrev:
Ronny R skrev:
Er det ok å ta dette bildet?
Er det ok å poste dette bilde med ansikter synlig?


Ja og nei
Ja og nei

Kommer vel litt an på hva en vil med bildet. Er det en dokumentasjon av psykisk syke/stoffmisbrukere på gata, er det en morsom scene gatelangs, satt opp for moro skyld.
Ville nok på en eller annen måte, om mulig, funnet ut hva dette dreier seg om.

Er det satt opp for moro, ja og ja

Er det folk, grunnet sykdom/misbruk, som har en fjern virkelighetsoppfatning, ja og tja.
Her ville jeg nok gått ei runde med meg selv og tenkt på hvordan jeg skulle presentere dette om jeg skulle postet det. I rette konteksten kunne jeg nok ha vist det, dog med noe ord om innholdet. Ville nok lagt stor vekt på at dette ikke er en latterliggjøring av folk som sliter, og for å vise at ikke alle mestrer/har forutsetninger for et A4 liv.
Dette er også en virkelighet, enten vi liker det eller ei.....

Har lagt ut et bilde selv, som er noe lignende, og som fikk noen reaksjoner:
http://foto.no/bildekritikk/bilde/1054007-rød-løper-?imag...offset=300

Tok bildet, for det var humor fra livets glade gutter som traff meg. Jeg reiste rundt i USA i 5 uker i sommer og kunne tatt dusinvis av bilder hver dag av vanskeligstilte i storbyene. Dette var det eneste bildet jeg tok. De var i godt humør begge to og slo av en vits når jeg var borte med noe i koppen til de. Tok bilde som sagt siden jeg synes de hadde god humor. Ville tatt et tilsvarende bilde igjen om sjansen bød seg og det ikke var av personer som var i dyp fortvilelse der og da.
Det å poste bildet på et offentlig forum med synlige ansikter sitter litt lengre inne. Det er nok ikke ønsket av personer i en vanskelig situasjon.
Åpne uskalert versjon i eget vindu