Bård Ivar F.
bilde
Den digitaliserte utviklingen har ført til en økning i antall naturfotografer i Norge, og konkurransen i miljøet om å ta de mest spektakulære bildene er hard. Dette har ført til at ulike metoder har blitt utviklet for å effektivt kunne ta gode bilder og ”fange” ville dyr på kamera, og det er disse metodene vi refererer til som manipulering i felt. Det er få konkrete regler for hvilke metoder naturfotografene kan bruke og hvordan de skal utføre dem. Dette har skapt debatter i naturfotomiljøet fordi mange er skeptiske til om naturfotografer oppfører seg etisk forsvarlig i naturen.

Hva med fotografering av tamme dyr som er ødelagt av eierene og aktiviteten(e) de deltar i?

Kilde:
http://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/112...sAllowed=y

http://nurburgring.info
Hosted by ProIsp
#1
#1
Jan Inge K.
Takk for at du delte denne rapporten! Jeg ser fram til å få lest den...
#2
#2
Børge W.
3
Takk for lenken! Jeg får litt oppkast i munnen når jeg leser om de profesjonelle som reiser fra åteplass til åteplass i hele verden for å selge bilder, samtidig som de hevder at de drives av et brennende engasjement for naturvern. Jeg regner med at åteplassene i Finland går så det griner selv om det ikke er noen fotografer der. De bjørnene som har gått slurpet i seg søppel der i åresvis har nok smalhans i sommer. Det beste med oppgaven er hvordan hykleriet skinner gjennom.

http://www.borgewahl.com/
Jan Inge K.
1
Nå har jeg lest rapporten, og den forsterker i grunnen det inntrykket jeg har hatt tidligere med tanke på f.eks. fotografering på kommersielle åteplasser. Det innføres jo et interessant begrep her som går på manipulering av naturen, i motsetning til det mer vanlige manipuleringsbegrepet som omhandler tildels hardhendt etterbehandling av bilder. Jeg har forståelse for at mange reiser til åteplasser og andre tilrettelagte lokaliteter for å ta bilder, men for min del synes jeg det burde finnes en måte å merke bilder tatt på slike steder slik det er når det gjelder f.eks. dyreparker der bilder ofte merkes K for kontrollerte forhold. Jeg synes det er et nederlag for naturfotografiet når bilder fra kommersielle, tilrettelagte lokaliteter vinner store fotokonkurranser, men det er nå min ringe mening...
#3
#3
Dag T.
4
Morsomt. De viser til minst en diskusjon på foto.no som foregikk rett etter at jeg hadde gitt uttrykk noe lignende som dette sitatet, bare om ørnefoto på Flatanger: "De påpekte at bjørnebildene som tas ved denne åteplassen er uinteressante og at folk er lei av å se de samme type bildene, og mente at markedet for disse bildene er mettet."

Ørnefotografene var ikke særlig fornøyd. :-)

http://thrane.name
Terje G.
Har prøvd å kommentere dette på FB og at denne åte fotograferingen er da ingen kunst, men blir bare forsøkt ledd av. Det er for mange som synes dette er så flotte bilder og så vinner de premier i fotokonkurranser. Hvem som helst kunne tatt de hvis man bare betaler godt nok i leie for å sitte der.
#4
#4
Steinar J.
2
Jeg, en åtefotograf.
Skammer slett ikke over det. Hvorfor skal det være noe galt i å fotografere fugl på åte? Om jeg ikke kan tilrettelegge for det selv er det vel ikke galt å betale noen for å gjøre det. Om andre har tatt tilsvarende bilde før gjør meg ikke noe. Det er vel ikke så mye nyskaping å se innen andre sjangere heller. For meg er det en glede å se ville fugler og dyr på så nært hold at jeg kan få et bra bilde av de.
Knut N.
Kan det være noen stor bragd å fotografere fugler som.."nærmest blir leiet" foran kamera da? Minner litt om de som legger ut åte, for så å skyte rev fra ei glugge i låveveggen...bortsett fra at her "skytes" det med pixler. Nå erter jeg sikkert på meg en bråte med folk her, men det får så være ;o)
Lasse S.
1
Foto må ikke nødvendigvis være noen bragd. Har man glede av det man gjør, med respekt for naturen, er det det viktigste.
Steinar J.
2
Nei, ikke noen stor bragd. Det er vel heller ikke noen stor bragd å ta bilder av en modell i studio. Eller et gatebilde.
Pål M. S.
3
Meg bekjent, så har jeg ikke hørt om at gatefotografer bruker åte...de fanger øyeblikk som oppstår der og da. Sånn sett, er det ikke noe forskjell på en naturfotograf, som gjør det samme på sin ferd i naturen, der f.eks dyrene dukker opp i en lysning, tilfeldigvis.
Studiobilder kan være så mangt, men en del utnytter sin kreativitet, for f.eks å fange en følelser eller en setting.

"Bragden", hvis man skal kalle det det, ligger i kreativitet og det og ha et godt fotografisk øye.

Når det er sagt, så har jeg stor respekt for naturfotografer, som bruker naturen, og viser oss hva som rører seg, dog uten åte.
Arne V.
1
Enig! Steinar Jenskaug si samanlikning med modellar i studio er illustrerande og god. I begge tilfeller blir åte i ei eller anna form brukt. På samme måte som ein brukar eit kadaver for å lokka bjørn, ørn etc. til ein bestemt posisjon, blir modellar «lokka» med pengar til studio. Kva er forskjellen? Er det eine meir høgverdig enn det andre? Sjølvsagt ikkje! Det må i tilfelle vere naturfotografen som må gjennomføre masse arbeid og styr med å skaffe og transportere kadaveret på plass, og dernest må ligge dagevis i møkkaver for å vente på bjørnen som kanskje aldri dukkar opp. (Og ver så snill, slutt med dette tullepreiket om at åte er eit inngrep i naturen!) Forskjellen er ikkje åte eller ikkje åte, betaling eller ikkje betaling, men egentleg kun i kva grad fotografen på ulike måtar og med ulike verkemiddel aktivt styrer motivet, eller om han faktisk ikkje gjer det.
Pål M. S.
2
Den sammenligningen henger ikke helt på greip...

Personlig har jeg hverken brukt åte, lokket med betaling, eller for den saks skyld ære og berømmelse for å bruke modeller. Tenker jeg er i samme båt som de fleste amatørfotografer. Fotografer og modeller gjør dette av egen fri vilje.
Arne V.
For ordens skuld har eg aldri kommentert Pål M. Smørvik sine ytringar, men kun sagt meg enig med Steinar J., slik eg oppfattar hans utsagn. Heller ikkje har eg tenkt å kommentere Pål M.S sine evner til å forstå analogiar, men han kan ikkje ha fått med seg essensen i det eg sa.
Egil S.
1
Og så lurer vi på hvorfor folk ikke orker å gå inn på forumet for å være med i diskusjonen. Denne typen debatteknikk bør vi holde oss for gode til her inne.
Arne V.
Kanskje er ikkje du den rette til å definere kva som er god debatteknikk. For deg (og tilsynelatande for Geir B.) synes god debatteknikk bl.a. å vere å karakterisere andre sine innlegg for ikkje å henge på greip, og samtidig feiladressere sine kommentarar. Og din "debatteknikk" skal liksom vere oppskrifta for å halde på og helst trekke folk til forumet. Hopp ned...
Geir B.
1
Hei Arne,

Er det meg du sikter til her? Jeg prøver, så langt jeg kan, å være saklig i mine innlegg. Hvis det er noe jeg har skrevet som du mener ikke er god debatteknikk, må du si i fra.

MVH

Geir
Pål M. S.
Geir, du er vel en av de mest saklige her inne, og deler dine synspunkter og kunnskap på en forbilledlig måte.

Noen av oss andre er vel litt mer upolerte, i RAW format:-)
Dag T.
3
Hmmm, jeg pleier å skylde på kombinasjon av nordnorske aner og oppvekst på Oslo Østkant :-)
Pål M. S.
2
Jeg har bare Nord-Norske aner, som sørlendingene ikke har klart å polere...
Arne V.
2
Har absolutt ingen ting å utsette på deg. Tvert imot er vel oppfatninga meir i retning av å vere malen på ein god, sakleg og ikkje minst kunnskapsrik debattant. At eg nemnde deg, skuldast sjølvsagt at du applauderte og støtta bl.a. Pål M.S. sine ytringar, og då blir du rimeleg nok sett i samme bås for denne disputten sin del. (Eg ser forresten at eg kanskje sjøl har surra litt med adresseringa. Slik kan det gå....)
Sjølv kan eg nok tidvis vere litt for direkte og skarp i kantane. Kanskje utløyst av eit barnsleg og primitivt ønskje om litt meir temperatur og oppheta debatt, og muligens for å ta igjen den opprørske ungdomsida eg ikkje hadde. Ikkje bra! Skal forsøke å skjerpe meg, men med over 60 år bak meg er det kanskje for seint. Så får eg berre be om fred med deg og andre nemnt i denne tråden.
Pål M. S.
1
I lige måde:-) Bifalles.
Geir B.
1
Hei Arne,

It's never too late. :-)

Jeg gir nesten alltid likes til Pål fordi han er ydmyk og konstruktiv i tillegg til å være en av de mest kreative fotografene jeg vet om. Han er minst like aktiv på BK som her i forumet.

Peace. :-)

MVH

Geir
Egil S.
Pål M. S.
Sorry, har bare begrenset med skolegang og evner til og forstå enkelte begrep, og kan ikke så mange fremmedord...


Dag T.
1
Arne V skrev:
Enig! Steinar Jenskaug si samanlikning med modellar i studio er illustrerande og god. I begge tilfeller blir åte i ei eller anna form brukt. På samme måte som ein brukar eit kadaver for å lokka bjørn, ørn etc. til ein bestemt posisjon, blir modellar «lokka» med pengar til studio. Kva er forskjellen? Er det eine meir høgverdig enn det andre? Sjølvsagt ikkje! Det må i tilfelle vere naturfotografen som må gjennomføre masse arbeid og styr med å skaffe og transportere kadaveret på plass, og dernest må ligge dagevis i møkkaver for å vente på bjørnen som kanskje aldri dukkar opp. (Og ver så snill, slutt med dette tullepreiket om at åte er eit inngrep i naturen!) Forskjellen er ikkje åte eller ikkje åte, betaling eller ikkje betaling, men egentleg kun i kva grad fotografen på ulike måtar og med ulike verkemiddel aktivt styrer motivet, eller om han faktisk ikkje gjer det.


Hvis man skal ta denne sammenligningen på alvor vil dette skjer:

Man skaffer en modell og tilbyr et antall fotografer anledning til å ta bilder.
Alle fotografene legger ut bildene av modellen på bildekritikken.
De første får kommentarer på hvor pen modellen er.
Publikum blir lei og ignorerer resten av bildene eller kommenterer at dette begynner å bli kjedelig.

Kanskje, bare kanskje, viser en av fotografene et bilde av modellen noe som er mer enn en avbildning og kan betegnes som et portrett av modellen, eller en god aktstudie.

Resten av bildene er strengt tatt bare å betegne som trofeer som bevis på at man brukte penger for å ta et bilde og få den opplevelsen. Greit i seg selv, men unødvendig å vise for mye av (jfr mine egne karnevalsbilder).

http://thrane.name
Dag T.
2
Når man ser bort fra påvirkningen av dyrelivet?

Uansett: Bakgrunnnen for rabalderet den gang (tror det var i 2008) var at en hel gjeng foto.no-medlemmer hade vært på åteplass og samtlige la ut bildene sine samtidig på bildekritikken. Det gjorde ikke akkurat underverker for bildekommentarene og jeg stilte spørsmål hva som var vitsen.

Bilder kommenteres blant annet på originalitet, og når alle bildene var like (og teknisk sett like gode) ble det som i sitatet jeg nevner over. Man ble rett og slett lei.

Jeg har forsåvidt det samme på et annet område. To ganger i Venezia under karnevalet sier meg at det er svært lite å vinne på å vise så mange av bildene utenfor de dedikerte nettsidene jeg laget. Folk har sett det før og blir fort lei, selv om jeg hadde to veldig fine turer.
Frode H.
Har vel etterhvert vært en del lange diskusjoner om lignende temaer her på foto.no. Fellesnevner er vel kanskje at en aldri blir enige, selv med uttalelser fra fagpersoner (Torgeir N v/ NINA, ca nedre fjerdedel i tråden under):

http://frank.foto.no/bildekritikk/bilde?id=360800&key...Bilde=next
Dag T.
1
Der fant du jammen grunnlaget for hele oppstusset den gangen :-)

Jeg holder på det jeg sa om at det blir dørgende kjedelig med gjentagelsene og ser at diskusjon om åte pågår ennå, også blant fagfolk.

PS: Fantastisk at jeg den gang ble betegnet som "ørnehater". Det var mer liv her den gangen.
Frode H.
1
En lang tråd, med tidvis gode tanker fra «begge leire».

Ja, aktiviteten er redusert siden den gang - betraktelig. Synd, jeg savner en del av diskusjonene; for min del lærte jeg en del av disse.
Pål M. S.
2
Tror kanskje en må ta seg en tur innom noen andre sjangere...mye kreativitet, uten åte...

Et av problemene med denne "åtefotograferingen", er vel at en del "glemmer" å si akkurat hva det var, fotografering av såkalt ville dyr, lokket med snadder.
At slikt forstyrrer naturen og dens gang, er det vel ingen tvil om.

Tar en f. eks fotografering av ørn i Lofoten, så kan jeg ikke skjønne en trenger åte. De flyr rett rundt hodet på en, der de jakter naturlig føde. Bare og finne rette knausen.

At det blir flotte, tekniske, bilder av denne åtefotograferingen, er forsåvidt en prestasjon, men denne hadde vært adskillig større om alt rundt dette hadde vært naturlig.

Jeg har nå heldigvis dyreparken rett i nabolaget.
Dag T.
Jeg tror jeg en gang i tiden presterte å si at et fuglebilde var så skarpt at man skulle tro den var utstoppet...

Det var sterkere en gang jeg klatrer i fjellene på Andøya og en ørn syntes jeg kom for nær redet (jeg så det ikke men den sa tydelig fra). Jeg hadde riktignok ikke kameraet, men husker det ennå.
Pål M. S.
2
Synd du ikke hadde kameraet for hånden, for da kunne du fått ekte vare, altså ekte ørnebilder, der de ikke var på restaurant....

Apropos Andøya, så er det vel en plass som egner seg fint til foto av ørn i sitt daglige naturlige virke.

Men, de har hvalsafari der ute, eller var det turistsafari ...antar det, siden så mange hval kommer til overflaten for å se på disse merkelige skapningene som trenger seg sammen i en feit RIB, etter og ha betalt ei halv månedslønn.
Jan Inge K.
1
Jeg har grublet mye på dette med åtefotografering. Det er kanskje en forskjell på om man finner et dødt dyr ute i naturen, setter opp et kamotelt og fotograferer det som måtte dukke opp, og det å fotografere på faste åteplasser der dyrene som kommer har vært foret med åtsler i flere tiår? Eller om man finner en svært fotogen lokalitet et eller annet sted ute i naturen, kamuflerer seg der og fotograferer det som eventuelt dukker opp, heller enn å sage ned et tre en plass for å sette det opp igjen på et sted som har en bedre bakgrunn med tanke på fotografering og legge ut åte for å få "modeller" til å dukke opp?
Jeg må innrømme at når jeg ser bilder og hører argumentasjon som forsvarer fotografering av ville(?) dyr på komersielle åteplasser så går tankene mine tilbake til et T-skjortetrykk jeg så for mange år siden. Der sto det på brystet: "Jeg trodde det var ekte kjærlighet", mens det på ryggen sto "Horekunde".
Egil S.
Ingen enkel sak dette med åtefotografering. Jeg fikk noen av de samme tankene da jeg så programmet Fotobonden i vinter. Her snakker vi en kommersiell næringsvirksomhet som legger opp til at kundene skal få spektakulære bilder. Dette er forsåvidt en helt ærlig sak, og det er full åpenhet om at dette er tilrettelagt fotografering. Folk betaler for å kunne ta spektaulære bilder på en fast lokasjon, og de fleste som legger ut bildene siner er nok ærlige på det. I hvilken grad dette påvirker den lokale faunaen vet jeg ikke nok om. Dersom virksomheten griper om seg bør det nok foretas mer grundige biologiske utredninger av virksomheten. Sikkert hyggelig for noen å besøke disse stedene, men for egen del ville jeg heller tatt en tur med kameraet i Dyreparken i Kristiansand :-)
#5
#5
stein kjetil S.
Hei


Har ikke lest alle kommentarer veldig grundig. Men for meg er det to ulike elementer her:

Jeg tar for gitt at dyrefotografering... med eller uten bruk av åte, skjer uten negativ innvirkning på naturen. Hvor alle grenser går her er ikke enkelt... hvor lenge er det forsvarlig å vente på reir på en fiskeørn med egg eller unger i før man risikerer å ødelegge liv etc... Etikken er kanskje ikke alltid opplagt, men moralen er enkel.

Når det gjelder anerkjennelse eller verdisetting av bilder med større grad av tilrettelegging/manipulering sammenlignet med mindre manipulering, så blir dette vanskeligere. Dog ikke på et nivå hvor jeg mener at man skal ¨dømme¨ de førstnevnte (ref: kommentar ovenfor). Men kunne se for meg at publiserte bilder faktisk blir merket på en eller annen måte der åte eller annen manipulering er brukt.

PS: bruken av ordet ¨manipulering¨ er ikke uflaks... ;-)
#6
#6
Terje H.
4
bildeFor ordens skyld, noe jeg også har påtalt for forfatterne til denne hovedoppgave, så fikk jeg aldri utmerkelsen Årets Naturfotograf 2010 for de manipulerte gaupebildene. Utmerkelsen var ingen konkurranse, heller ingenting man kunne søke om - det er noe som blir tildelt en naturfotograf om året, ofte for mange års framgang som naturfotograf. Dette er påtalt mange ganger i ulike media her i Sverige, Naturvårdsverket som deler ut utmerkelsen har også påtalt dette i media. Filmen om meg som kommer på SVT nå i september-oktober (1 time lang), der avsluttes den med en person i juryen som leser opp motiveringen til at jeg fikk utmerkelsen.

Jeg lurer på hvorfor dette falske bildet av årsaken til at jeg fikk utmerkelsen fortsetter å gro i naturfotomiljøet; tjener andre naturfotografer på at det er dette bildet som man forsøker å etablere?

Jeg har en lang karriere i Sverige, men ofte kan jeg få inntrykk at dette skal marginaliseres blandt mange naturfotografer i Norge. Kanskje for at man vinner på det selv?

Det finnes ellers mye å si om økningen av åtelplasser for fotografering av ulike dyr, om det er til fordel for dyrene i det lange løpet. Det finnes altid en fare om det blir for omfattende og kommersielt, kan vi se en fare i dette?

Naturfotografer reiser verden rundt til alle mulige eksotiske plasser; er dette nyttig for klimaet? Skal ikke vi naturfotografer tenke på naturen først, deretter kan vi se på verdien av de bildene vi gjør?

Mvh Terje
#7
#7
Terje H.
5
Bård Ivar F skrev:
Den digitaliserte utviklingen har ført til en økning i antall naturfotografer i Norge, og konkurransen i miljøet om å ta de mest spektakulære bildene er hard. Dette har ført til at ulike metoder har blitt utviklet for å effektivt kunne ta gode bilder og ”fange” ville dyr på kamera, og det er disse metodene vi refererer til som manipulering i felt. Det er få konkrete regler for hvilke metoder naturfotografene kan bruke og hvordan de skal utføre dem. Dette har skapt debatter i naturfotomiljøet fordi mange er skeptiske til om naturfotografer oppfører seg etisk forsvarlig i naturen.

Hva med fotografering av tamme dyr som er ødelagt av eierene og aktiviteten(e) de deltar i?

Kilde:
http://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/112...sAllowed=y

http://nurburgring.info
Hosted by ProIsp


Mistet lysten til å fotografere? Hvorfor? Det viktigste er å fotografere for sin egen skyld, følge de egna intensjonene, skape og utvikle i din takt. Med tiden er det det eneste vinnende. Jeg bryr meg aldri om hva andre gjør eller ikke gjør, kaller meg naturfotograf selv om jeg totalt velger å ignorere de normer som mange forsøker skape.

Gi ikke opp!

Mvh Terje
Frode H.
Finnes det en opplest og vedtatt definisjon på hva en naturfotograf er?

Selv hadde jeg det, før jeg leste; « Jeg bryr meg aldri om hva andre gjør eller ikke gjør, kaller meg naturfotograf selv om jeg totalt velger å ignorere de normer som mange forsøker skape.«.

Interessant tilnærming (oppriktig ment)!
Terje H.
3
Naturfotograf är en fotograf som fotograferer natur. Deretter er det en selvfølge at man ikke skader naturen. Men det finnes mange naturfotografer som gjennom årene har forsøkt å tvinge fram en norm som drar mot dokumentasjon og at bildene skal være ekte og ærlige. Iblandt har man slike direktiver i ulike naturfotokonkurranser, men i det store så kan man gjøre som man vil. Selvfølgelig skal man heller ikke lyge, men dette gjelder jo ikke bare naturfoto.

Mvh Terje
Frode H.
1
« Naturfotograf är en fotograf som fotograferer natur. Deretter er det en selvfølge at man ikke skader naturen.» , enig.

Om et bilde er «ekte» eller ei bør ikke være et krav for å bli «godtatt», det vil begrense kreativiteten.

Samtidig må jeg være ærlig å si at jeg selv er nysgjerrig på å vite om f.eks. et bilde er tatt under kontrollerte forhold eller ei. En stjerne i min bok til fotografer som informerer om slikt. Blir nok lettere imponert over bilder tatt uten kontrollerte forhold enn motsatt. Kanskje fordi det normalt er adskillig lettere (ihvertfall fort mindre tidkrevende) med «blinkskudd» under kontrollerte forhold?

En annen ting er jo også at det etterhvert er utrolig mange «like» bilder som blir tatt under kontrollerte forhold (jeg er en av dem). Man blir kanskje litt «mettet» etterhvert? Dog, selve gleden av å oppleve naturen på nært hold vil alltid være stor, og kanskje drivkraften for mange? Ikke noe galt i det, tenker jeg.

Når dette er sagt; naturfotografi er så mye mer enn dyr/fugler fotografert under kontrollerte forhold. Kanskje burde man improvisert mye mer, også innenfor denne type «sjanger» innen naturfotografi? I en mer abstrakt retning?
Terje H.
Det med å fotografere i dyrepark, under kontrollerte forhold eller kanskje et utstoppet dyr, det faller vel under det med å ikke lyge. Den formen av ærlighet gjelder vel i alt man gjør, ikke bare naturfoto.

Har skrevet en ny artikkel i min blogg som utvikler mine tanker om dette:
http://hellesophotography.wordpress.com/2020/06/21/alltid...n-etikett/

Mvh Terje
Åpne uskalert versjon i eget vindu