Dette bildet blir sittende igjen i hukommelsen. Komposisjonen gir både bevegelse og energi samtidig som det er en dempet stillhet i beskrivelsen av situasjonen. Fotografen evner å si mye om den mennesklige tilstand i et bilde som er dønn ærlig og kan føles både trist og komisk, uten å gå i den store etterbehandlingsfellen.