Dette gjelder ROLLEIFLEX 2,8 alle modeller, men spesielt modellene 2,8E2 med C-Z Planar fra 1959 (som er nesten identisk med 2,8F) og 2,8C med S-K Xenotar fra 1953.
Med 80mm/2,8 objektiv er Rolleiflex 2,8 et glimrende portrettkamera. Nærgrensen er 1 meter, men med bruk av forsatslinse, Rolleinar 1 kan man komme inn på 0,5 meter (fokusområde 1,0m -0,5m).
Rolleiflex er nesten lydløs ved eksponering - kun sentrallukkeren som går.
En sammenligning mellom bilder tatt på store blenderåpninger med objektivene Planar og Xenotar viser at lyse felter i defokuserte deler av bildet blir av Planar tegnet runde lyse ringer, mens Xenotar: tegner lyse felter med avtonede kanter.
Rolleiflex er kompakt og har kanskje den beste optikk som noengang er laget. De tyske linser har en farge- og kontrastgjengivelse knapt noen andre linseprodusenter kan fremvise (med unntak av Leitz).
Syncro Compur lukkeren er utrolig slitesterk, men kan bli treg på lange eksponeringstider med årene. Man kan bruke blits på alle eksponeringstider (1s - 1/500s).
De fleste modeller etter 1956 har lysmåler som måler det du faktisk ser på mattskiven i søkeren.
Modeller produsert etter 1958 kan man skifte mattskive i. Et serviceverksted som kan sette kamera i ''som ny''-tilstand finnes i Düsseldorf i Tyskland. De har reservedelslager og utfører jobben glimrende. Mitt E2 er som nytt etter en tur til A. Paepke Fototechnik.
Ikke mulighet til å skifte opptaksobjektiv - kun ''normal''. Coatingen er ikke like god som på nye objektiver i dag, men med bare fem linser i objektivet og bruk av UV eller KR1,5 filter vil bilderesultatet bli topp.
Å ta bilder med Rolleiflex TLR er en egen livsstil. Lydløst og samtidig bli lagt merke til.
Og hvilke resultater man får: det være seg i svart/hvitt eller farge, negativ eller dias.
En rimelig inngangsbillett til mellomformat. En ulempe er at man blir der.............. Bronica SQ-A-en min fant en ny eier.
Og hvorfor skal alle ha en Planar????
Når Xenotar er en like skarp linse på alle blendere 8 - 22, og tegner med en finere ''bokeh'' på de større blendere!!!!!
Selv om Rolleiflex 2,8 Planar-modellene synes å være mest ettertraktede, vil jeg konkludere med at 3,5 modellene med 75mm objektiv i de fleste tilfeller er mer anvendelige.
Legg til din erfaring med Rolleiflex Rolleiflex 2,8F
Med 80mm/2,8 objektiv er Rolleiflex 2,8 et glimrende portrettkamera. Nærgrensen er 1 meter, men med bruk av forsatslinse, Rolleinar 1 kan man komme inn på 0,5 meter (fokusområde 1,0m -0,5m).
Rolleiflex er nesten lydløs ved eksponering - kun sentrallukkeren som går.
En sammenligning mellom bilder tatt på store blenderåpninger med objektivene Planar og Xenotar viser at lyse felter i defokuserte deler av bildet blir av Planar tegnet runde lyse ringer, mens Xenotar: tegner lyse felter med avtonede kanter.
Rolleiflex er kompakt og har kanskje den beste optikk som noengang er laget. De tyske linser har en farge- og kontrastgjengivelse knapt noen andre linseprodusenter kan fremvise (med unntak av Leitz).
Syncro Compur lukkeren er utrolig slitesterk, men kan bli treg på lange eksponeringstider med årene. Man kan bruke blits på alle eksponeringstider (1s - 1/500s).
De fleste modeller etter 1956 har lysmåler som måler det du faktisk ser på mattskiven i søkeren.
Modeller produsert etter 1958 kan man skifte mattskive i. Et serviceverksted som kan sette kamera i ''som ny''-tilstand finnes i Düsseldorf i Tyskland. De har reservedelslager og utfører jobben glimrende. Mitt E2 er som nytt etter en tur til A. Paepke Fototechnik.
Og hvilke resultater man får: det være seg i svart/hvitt eller farge, negativ eller dias.
En rimelig inngangsbillett til mellomformat. En ulempe er at man blir der.............. Bronica SQ-A-en min fant en ny eier.
Og hvorfor skal alle ha en Planar????
Når Xenotar er en like skarp linse på alle blendere 8 - 22, og tegner med en finere ''bokeh'' på de større blendere!!!!!
Selv om Rolleiflex 2,8 Planar-modellene synes å være mest ettertraktede, vil jeg konkludere med at 3,5 modellene med 75mm objektiv i de fleste tilfeller er mer anvendelige.