R.I.P.

Er ikke religiøs av meg. Blir likevel ydmyk når jeg fornemmer følelsen og sammenhengen med tekst og bilde. Nå er det altså over. Har sett de andre sterke bildene dine med samme tema, og har prøvd å manne meg opp til en kommentar, men klarte ikke å sortere. Fint at du tar bryet med en hel serie. Fin sv/hv og forenklet fortellende utsnitt. Mvh Jon

Et sterkt bilde, Pål!

Mvh,
Walter

Bilde til ettertanke.
mvh Keshav

Sterke bilete du viser i denne serien din Pål. Vanskeleg å kommentere dei einskilde bileta for tankane dreg avgarde med ein. Det som eg merker meg er at du går tett på med kamera, noko som gjer det heile enno sterkare. Samstundes viser du respekt og gjer dette på ein verdig måte. Takk

Takker for kommentarer, betraktninger og tanker rundt bildene.

Et litt vanskelig "prosjekt" dette, siden det var min far jeg fulgte på den siste reisen. Han var inneforstått med at jeg ønsket å dokumentere dette, og jeg har prøvd å gjøre det så hensynsfullt som mulig.

Vi tar imot, og dokumenterer når det kommer nye til denne verden.
Det og forlate den samme verden, og dokumentere dette, kan kanskje også være fint for enkelte. En måte å bearbeide døden på.
Passer nok ikke for alle, men for egen del var dette en måte å ta farvel og minnes han på.

Døden er en naturlig del av livet, men også vanskelig for de den berører. Også måten denne inntreffer, og hvilken rolle vedkommende har hatt, spiller også stor rolle. Kanskje vi burde lære oss å snakke mer om døden og det rundt den?

I dette tilfellet var han "mett av dage", og inneforstått med situasjonen.

"Det er nok nå..."

Fin og verdig dokumentasjon denne serien din.
Mvh Harald

Helt enig med Harald her! Har sett de andre bildene i serien også. Sterk serie, kjenner den tar litt tak i meg.

Takk til Harald og Hans også for kommentar, tanker og betrakninger

Takk for denne serien Pål.
Var en prosess og følge den men den ga meg styrke til bearbeidelse av egen sorg.
Mvh Øyvind

Takk for fine ord, og fint den kunne være til hjelp, Øyvind. Du har min medfølelse i din egen sorg.

En balansegang med en slik serie, der den for enkelte vil rippe opp i minner.
Samtidig er den også en påminnelse om at intet varer evig, og at det er noe vi kanskje må lære og forholde oss til, selv om det gjør vondt.
For egen del, var det vondt å miste en av sine nærmeste, men samtidig fint å se han endelig fikk fred, etter mange års sykdom og motgang, der han bl.a. mistet både ektefelle og voksne barn.
Fikk tid til å ta et verdig farvel for oss begge, noe som egentlig var fint. Takknemlig for akkurat det.

I andre tilfellene har en ikke rukket det, da avslutningen har kommet brått.....
Ingen måte er bedre enn andre, men det og ha den siste tiden sammen, hjelper på, for egen del.