Skrevet av Christian Roth ChristensenDette må ikke forveksles med landet Luxemburg. Faktisk handler ikke navnet om landet i det hele tatt, men spiller heller på den mer direkte betydningen av ordet, Lysborgen. Og lys er det nok av i studioet, og utenfor.
- En av de største fordelene med studioet er at det er så mye dagslys her, påpeker Henriette Berg Tomassen. Det blir ikke siste gang hun understreker den styrken i min søken etter hvorfor dette studioet er et av Oslos aller beste, ifølge de som driver det altså.
Men førsteinntrykket for denne journalisten er faktisk ganske godt. Det er stort, med kjøkkenlokaler, kontorareal, terrasse, og ikke minst, et svært romslig studio, fylt til randen med utstyr til alle formål. Og ja, det er mye dagslys. Med andre ord fruktbare lokaler for alle typer opptak og formål.
8 fotografer
De er 8 profesjonelle fotografer som driver sitt virke nettopp fra Luxemburg. Damian Heinich, Johs Bøe, Jo Michael, Bård Ek, Henriette Berg Thomassen, Jan Alsaker, Elisabeth Tollisen og Simen Skyer. Alle er aktive fotografer på hver sin front, enten de driver med reklamefoto, redaksjonelt, egne kunstprosjekter eller bokprosjekter. Enkelte av disse er velkjente og profilerte, som Damien Heinich, selveste herr Utsnitt, etter et hav av priser i kåringen som beste reklamefotograf, eller Johs Bøe, mye brukt av blant annet Henne, samt i flere store reklamekampanjer med årene.
Lang fartstid
Synonymt for de alle er solid erfaring, og en lang fartstid innen norsk fotografi. Og ikke minst har de arbeidet sammen lenge, faktisk i over et tiår har denne gjengen, med små korreksjoner, vært samlet under samme tak.
- Og med lite konflikter, sies det unisont. For selv om man er et fellesskap så er man likevel konkurrenter som av og til kan ende opp med å kjempe om samme bytte. Men det virker ikke å være en problemstilling.
- Vi opplever sjelden double-crossing og går hverandre sjeldent i næringen, presiseres det.
Men likevel understrekes det at de alle jobber for sine egne firmaer og ikke har noen felles paraply i så måte. Snarere tvert i mot henter de heller inspirasjon fra sine studiokolleger.
- Vi beundrer hverandre, og er opptatte av hverandres arbeid, skytes det inn.
Det er også mye å hente i et slikt inspirerende miljø, og det er ikke rent sjelden man kommer for sent hjem etter diskusjoner om nye triks i Photoshop eller andre nyvinninger, eller takker hverandre for å ha fått jobber den andre ikke hadde tid til.
Assistenter
Innlemmet i fellesskapet er også assistenter som hjelper til, og som ikke minst lærer en hel masse av de etablerte fotografene. Assistentene har vært en lykkelig affære for studioet og flere av de som har vært innom har endt opp i industrien. Dette gjelder for eksempel Simen Skyer, som nå er fullverdig medlem i gjengen, og som til tross for å være desidert yngst, også er den som har ansvaret for studioet.
Fleksibelt studio
Selv om det er mange fotografer i Osloområdet som har sine studiolokaler er det nok få som driver i den samme størrelsesordenen som Luxemburg-gjengen gjør.
- Det er synd vi ikke bruker det mer, blir det likevel påpekt.
Det fortelles nesten fortvilet at studioet nærmest kan stå tomt i en hel uke, før det plutselig er 5 fotografer som skal bruke det samtidig. Det skyldes astrologi, blir det sagt. Noe med månefaser som påvirker synkrone handlinger, som blir diskutert aktivt en stund, mens jeg titter gjennom spørsmålene på arket.
- Dette er et fleksibelt studio, noe både fotografene og kundene liker, sier Bård Ek.
- Og så er det god plass, med god sjanse for å få være i fred, så det er bare å skyte puppene frem.
Alle ler.
Utleie
De ser gjerne at studioet brukes mer, og åpner for utleie av lokalene, enten det er til fotografer, eller andre som ønsker romslige, lyssterke lokaler. Dette er en virksomhet de ikke har bedrevet så mye med før, foruten noen få unntak, og håper på en høyere aktivitet fremover. Og det kan være behov for nettopp det. For til tross for at Oslo er fylt av studiorom for fotografer og andre, så er det veldig få i denne størrelsesordenen og med samme fleksibiliteten som blant annet studioet på Torshov innehar. Kanskje er ikke det så rart, da det er en tid hvor næringslokaler gjerne blir omgjort til leiligheter fremfor nødvendige rom for kunstnere og andre. Men økonomisk krisetilstand, og et langt stillere marked, bidrar derimot til at fotografene opplever tøffere tider, hvor utgifter til leie av lokaler ikke alltid vil passe inn. Situasjonen reflekteres også i gjengen på Luxemburg, som møter et langt trangere marked, selv om situasjonen har lysnet litt etter bekmørket.
Brette opp ermene
- Da er det bare å brette opp ermene, oppfordrer Bård Ek.
Og det er kanskje et poeng. For enhver fotograf som skal klare seg i et knallhardt marked må være vant til å brette opp ermene, være vant til å ofre, og ikke minst til å investere for å nå frem. Sånn sett kan det vise seg lurt å satse kostnadene som skal til for et studio, enten det er for å leie det til enkeltoppdrag eller til fast base. De som har et fast studio vil også i tillegg ha perfekte muligheter for eksperimentering og testing av lyssettinger, eller egentrening som man kan kalle det, de dagene det er tregt med oppdrag.
Det sosiale
Tiden har gått veldig fort der jeg sitter oppe i etasjene sammen med en snakkesalig og hyggelig gjeng. Og nettopp det sosiale er noe som kan skorte for fotografene, der det blir mange ensomme situasjoner ute i felten; så å kunne komme hjem til en gjeng som driver i samme faget på daglig basis må rett og slett virke inspirerende og avvæpnende for de sårbare. Nettopp en slik essens er sentralt når man blir med i et felleskap, og kan bidra til ubegrensede fordeler om man vil.
Idet samtalene nærmer seg slutten blir jeg påminnet om Johs Bøes utstilling på Galleri Trafo, samt Bård Eks vordende bokutgivelse, Fine. I Luxemburg er hverdagen aktiv og spennende. Så får jeg avslutningsvis støtte Johs Bøes formaning til Luxemburgs ambassade om å bidra med gratis mineralvann til julebordet.
Studio Luxemburg:
http://www.studioluxemburg.no/
- En av de største fordelene med studioet er at det er så mye dagslys her, påpeker Henriette Berg Tomassen. Det blir ikke siste gang hun understreker den styrken i min søken etter hvorfor dette studioet er et av Oslos aller beste, ifølge de som driver det altså.
Men førsteinntrykket for denne journalisten er faktisk ganske godt. Det er stort, med kjøkkenlokaler, kontorareal, terrasse, og ikke minst, et svært romslig studio, fylt til randen med utstyr til alle formål. Og ja, det er mye dagslys. Med andre ord fruktbare lokaler for alle typer opptak og formål.
8 fotografer
De er 8 profesjonelle fotografer som driver sitt virke nettopp fra Luxemburg. Damian Heinich, Johs Bøe, Jo Michael, Bård Ek, Henriette Berg Thomassen, Jan Alsaker, Elisabeth Tollisen og Simen Skyer. Alle er aktive fotografer på hver sin front, enten de driver med reklamefoto, redaksjonelt, egne kunstprosjekter eller bokprosjekter. Enkelte av disse er velkjente og profilerte, som Damien Heinich, selveste herr Utsnitt, etter et hav av priser i kåringen som beste reklamefotograf, eller Johs Bøe, mye brukt av blant annet Henne, samt i flere store reklamekampanjer med årene.
Lang fartstid
Synonymt for de alle er solid erfaring, og en lang fartstid innen norsk fotografi. Og ikke minst har de arbeidet sammen lenge, faktisk i over et tiår har denne gjengen, med små korreksjoner, vært samlet under samme tak.
- Og med lite konflikter, sies det unisont. For selv om man er et fellesskap så er man likevel konkurrenter som av og til kan ende opp med å kjempe om samme bytte. Men det virker ikke å være en problemstilling.
- Vi opplever sjelden double-crossing og går hverandre sjeldent i næringen, presiseres det.
Men likevel understrekes det at de alle jobber for sine egne firmaer og ikke har noen felles paraply i så måte. Snarere tvert i mot henter de heller inspirasjon fra sine studiokolleger.
- Vi beundrer hverandre, og er opptatte av hverandres arbeid, skytes det inn.
Det er også mye å hente i et slikt inspirerende miljø, og det er ikke rent sjelden man kommer for sent hjem etter diskusjoner om nye triks i Photoshop eller andre nyvinninger, eller takker hverandre for å ha fått jobber den andre ikke hadde tid til.
Assistenter
Innlemmet i fellesskapet er også assistenter som hjelper til, og som ikke minst lærer en hel masse av de etablerte fotografene. Assistentene har vært en lykkelig affære for studioet og flere av de som har vært innom har endt opp i industrien. Dette gjelder for eksempel Simen Skyer, som nå er fullverdig medlem i gjengen, og som til tross for å være desidert yngst, også er den som har ansvaret for studioet.
Fleksibelt studio
Selv om det er mange fotografer i Osloområdet som har sine studiolokaler er det nok få som driver i den samme størrelsesordenen som Luxemburg-gjengen gjør.
- Det er synd vi ikke bruker det mer, blir det likevel påpekt.
Det fortelles nesten fortvilet at studioet nærmest kan stå tomt i en hel uke, før det plutselig er 5 fotografer som skal bruke det samtidig. Det skyldes astrologi, blir det sagt. Noe med månefaser som påvirker synkrone handlinger, som blir diskutert aktivt en stund, mens jeg titter gjennom spørsmålene på arket.
- Dette er et fleksibelt studio, noe både fotografene og kundene liker, sier Bård Ek.
- Og så er det god plass, med god sjanse for å få være i fred, så det er bare å skyte puppene frem.
Alle ler.
Utleie
De ser gjerne at studioet brukes mer, og åpner for utleie av lokalene, enten det er til fotografer, eller andre som ønsker romslige, lyssterke lokaler. Dette er en virksomhet de ikke har bedrevet så mye med før, foruten noen få unntak, og håper på en høyere aktivitet fremover. Og det kan være behov for nettopp det. For til tross for at Oslo er fylt av studiorom for fotografer og andre, så er det veldig få i denne størrelsesordenen og med samme fleksibiliteten som blant annet studioet på Torshov innehar. Kanskje er ikke det så rart, da det er en tid hvor næringslokaler gjerne blir omgjort til leiligheter fremfor nødvendige rom for kunstnere og andre. Men økonomisk krisetilstand, og et langt stillere marked, bidrar derimot til at fotografene opplever tøffere tider, hvor utgifter til leie av lokaler ikke alltid vil passe inn. Situasjonen reflekteres også i gjengen på Luxemburg, som møter et langt trangere marked, selv om situasjonen har lysnet litt etter bekmørket.
Brette opp ermene
- Da er det bare å brette opp ermene, oppfordrer Bård Ek.
Og det er kanskje et poeng. For enhver fotograf som skal klare seg i et knallhardt marked må være vant til å brette opp ermene, være vant til å ofre, og ikke minst til å investere for å nå frem. Sånn sett kan det vise seg lurt å satse kostnadene som skal til for et studio, enten det er for å leie det til enkeltoppdrag eller til fast base. De som har et fast studio vil også i tillegg ha perfekte muligheter for eksperimentering og testing av lyssettinger, eller egentrening som man kan kalle det, de dagene det er tregt med oppdrag.
Det sosiale
Tiden har gått veldig fort der jeg sitter oppe i etasjene sammen med en snakkesalig og hyggelig gjeng. Og nettopp det sosiale er noe som kan skorte for fotografene, der det blir mange ensomme situasjoner ute i felten; så å kunne komme hjem til en gjeng som driver i samme faget på daglig basis må rett og slett virke inspirerende og avvæpnende for de sårbare. Nettopp en slik essens er sentralt når man blir med i et felleskap, og kan bidra til ubegrensede fordeler om man vil.
Idet samtalene nærmer seg slutten blir jeg påminnet om Johs Bøes utstilling på Galleri Trafo, samt Bård Eks vordende bokutgivelse, Fine. I Luxemburg er hverdagen aktiv og spennende. Så får jeg avslutningsvis støtte Johs Bøes formaning til Luxemburgs ambassade om å bidra med gratis mineralvann til julebordet.
Studio Luxemburg:
http://www.studioluxemburg.no/
Christian Roth Christensen
Christian Roth Christensen
Christian Roth Christensen
Christian Roth Christensen
Christian Roth Christensen
Christian Roth Christensen
Simen Skyer
Simen Skyer