Selv om artikkelen heter «NTB – En reise i bilder», blir ikke artikkelen i bilder. Det er mer en beskrivelse av NTBs reise.
NTB har eksistert siden 1867, og drevet med bilder hele tiden. I begynnelsen var det en omstendelig prosess å levere bilder til de som ønsket, men allerede for 100 år siden begynte de å kunne sende bilder over en telefonlinje. Det fungerte ved at man la papirbildet i en maskin som sendte et lys mot hvert punkt i bildet, og registrerte det som et analogt signal som ble gjort om til lyd og sendt over telenettet. I andre enden sto det en tilsvarende maskin som hadde fotopapir i seg. Lyden fra telefonen ble oversatt til lys, og belyste fotopapiret. Dette var teknologien som ble brukt fram til 80-tallet omtrent. Innretningen ble kalt en telefotosender.
Vi har tatt en prat med Produktsjef visuell kommunikasjon hos NTB, Tor Richardsen, for å få høre om den teknologiske utviklingen.
I 1999 skjedde det noe drastisk. Selskapet Scanfoto ble slått sammen med NTB Bilder, og ble til Scanpix (som igjen ble til NTB Bilder og Video i 2020). En meget framsynt og foroverlent bildesjef begynte jobben med å digitalisere bildearkivet, og Scanpix var et av de første bildebyråene i Europa som gjorde det. Dermed kunne kundene få levert bildene over nettet. Men ikke bare gjorde det at det gikk raskere å få tak i bilder, men det gjorde det også utrolig mye enklere å ha oversikt over hva som var tilgjengelig. Arkiveringen ble svært mye enklere.
Likevel var det først i 2009 at Scanpix gikk over fra såkalt push til pull. Det vil si at i stedet for at Scanpix sendte bildene til kundene, kunne kundene hente dem selv. Dermed ble det også mulig for kundene å se hvilke bilder som fantes, og Scanpix utviklet et avansert system for arkivering, søking og gjenfinning. Det ga også mye bedre oversikt over hva kundene hentet av bilder, og hva de etterspurte.
-I 2018 kom neste steg. Da ble hele bildebasen flyttet opp i skyen, og det ga nye muligheter til å tilby flere tjenester, forteller Tor Richardsen. Vår egen base er på noen titalls millioner bilder, men gjennom dette systemet tilbyr vi bilder fra over 90 aktører rundt i verden, til sammen over 400 millioner bilder er tilgjengelig gjennom vårt system i dag.
Vi hadde mange kunder som ønsket å lagre bildene hos oss, og i 2019 startet vi et prosjekt for å kunne tilby NTB Mediebank til kundene våre. Det ville ikke bare gi oss en større kundebase, men også gjøre jobben med å håndtere bildene mye enklere for brukerne av systemet.
-Nå har vi bygget et avansert system for arkivering, merking og gjenfinning av bilder. Mange tror at AI er noe vi vil se i framtida, men vi bruker AI allerede i dag. Vi har en AI som kan gjenkjenne mennesker, slik at vi slipper å merke alle bilder med hvem som er på dem, og det skal utvides til å kunne gjenkjenne objekter også. Vi har dessuten et omfattende system for å sikre at vi holder oss innenfor GDPR-reglementet og åndsverkslovens §104. Når vi tilbyr kunder å lagre bildene hos oss, følger dette med på kjøpet, og de får da en svært mye lettere jobb med å sikre at alt det juridiske er på plass. Denne jobben er gjort i samarbeid med Norsk Hydro, og nå ligger det enkle rutiner inne for å sende ut forespørsel til de som er avbildet.
-Systemet er meget skalerbart, og nå har vi kunder innen en stor mengde bransjer, og i alle størrelser, fra Ridder-rennet, med én person ansvarlig for bildene, og opp til Norsk Hydro. Pr. i dag har vi ikke åpnet for enkeltpersonforetak som fotografer og frilansere.
Hvor er dere om fem år?
-Har ikke peiling. Det er det som er så artig. Vi aner ikke hvilke muligheter som finnes i morgen. Det er det som er så morsomt å være med i front av utviklingen. At vi sitter på en ekstremt stor bildebase selv, og flere tusen brukere daglig, så har vi veldig godt innsyn i kundebehov og hva som rører seg, og hva kundene er opptatt av på den ene siden og teknologi på den andre siden. Vi er ikke en ren teknologileverandør. Vi skjønner innholdet. Vi er en innholdsleverandør som tilgjengeliggjør ny teknologi.
Foto.no har en finger med i spillet her. Vi vil begynne å kunne tilby NTBs løsning til våre kunder. Artikkelen er skrevet fordi det er en spennende reise i bilder og teknologi som NTB har foretatt. Den publiseres nå fordi vi starter dette samarbeidet.
NTB har eksistert siden 1867, og drevet med bilder hele tiden. I begynnelsen var det en omstendelig prosess å levere bilder til de som ønsket, men allerede for 100 år siden begynte de å kunne sende bilder over en telefonlinje. Det fungerte ved at man la papirbildet i en maskin som sendte et lys mot hvert punkt i bildet, og registrerte det som et analogt signal som ble gjort om til lyd og sendt over telenettet. I andre enden sto det en tilsvarende maskin som hadde fotopapir i seg. Lyden fra telefonen ble oversatt til lys, og belyste fotopapiret. Dette var teknologien som ble brukt fram til 80-tallet omtrent. Innretningen ble kalt en telefotosender.
Vi har tatt en prat med Produktsjef visuell kommunikasjon hos NTB, Tor Richardsen, for å få høre om den teknologiske utviklingen.
I 1999 skjedde det noe drastisk. Selskapet Scanfoto ble slått sammen med NTB Bilder, og ble til Scanpix (som igjen ble til NTB Bilder og Video i 2020). En meget framsynt og foroverlent bildesjef begynte jobben med å digitalisere bildearkivet, og Scanpix var et av de første bildebyråene i Europa som gjorde det. Dermed kunne kundene få levert bildene over nettet. Men ikke bare gjorde det at det gikk raskere å få tak i bilder, men det gjorde det også utrolig mye enklere å ha oversikt over hva som var tilgjengelig. Arkiveringen ble svært mye enklere.
Likevel var det først i 2009 at Scanpix gikk over fra såkalt push til pull. Det vil si at i stedet for at Scanpix sendte bildene til kundene, kunne kundene hente dem selv. Dermed ble det også mulig for kundene å se hvilke bilder som fantes, og Scanpix utviklet et avansert system for arkivering, søking og gjenfinning. Det ga også mye bedre oversikt over hva kundene hentet av bilder, og hva de etterspurte.
-I 2018 kom neste steg. Da ble hele bildebasen flyttet opp i skyen, og det ga nye muligheter til å tilby flere tjenester, forteller Tor Richardsen. Vår egen base er på noen titalls millioner bilder, men gjennom dette systemet tilbyr vi bilder fra over 90 aktører rundt i verden, til sammen over 400 millioner bilder er tilgjengelig gjennom vårt system i dag.
Vi hadde mange kunder som ønsket å lagre bildene hos oss, og i 2019 startet vi et prosjekt for å kunne tilby NTB Mediebank til kundene våre. Det ville ikke bare gi oss en større kundebase, men også gjøre jobben med å håndtere bildene mye enklere for brukerne av systemet.
-Nå har vi bygget et avansert system for arkivering, merking og gjenfinning av bilder. Mange tror at AI er noe vi vil se i framtida, men vi bruker AI allerede i dag. Vi har en AI som kan gjenkjenne mennesker, slik at vi slipper å merke alle bilder med hvem som er på dem, og det skal utvides til å kunne gjenkjenne objekter også. Vi har dessuten et omfattende system for å sikre at vi holder oss innenfor GDPR-reglementet og åndsverkslovens §104. Når vi tilbyr kunder å lagre bildene hos oss, følger dette med på kjøpet, og de får da en svært mye lettere jobb med å sikre at alt det juridiske er på plass. Denne jobben er gjort i samarbeid med Norsk Hydro, og nå ligger det enkle rutiner inne for å sende ut forespørsel til de som er avbildet.
-Systemet er meget skalerbart, og nå har vi kunder innen en stor mengde bransjer, og i alle størrelser, fra Ridder-rennet, med én person ansvarlig for bildene, og opp til Norsk Hydro. Pr. i dag har vi ikke åpnet for enkeltpersonforetak som fotografer og frilansere.
Vi er en innholdsleverandør som tilgjengeliggjør ny teknologi.
Hvor er dere om fem år?
-Har ikke peiling. Det er det som er så artig. Vi aner ikke hvilke muligheter som finnes i morgen. Det er det som er så morsomt å være med i front av utviklingen. At vi sitter på en ekstremt stor bildebase selv, og flere tusen brukere daglig, så har vi veldig godt innsyn i kundebehov og hva som rører seg, og hva kundene er opptatt av på den ene siden og teknologi på den andre siden. Vi er ikke en ren teknologileverandør. Vi skjønner innholdet. Vi er en innholdsleverandør som tilgjengeliggjør ny teknologi.
Foto.no har en finger med i spillet her. Vi vil begynne å kunne tilby NTBs løsning til våre kunder. Artikkelen er skrevet fordi det er en spennende reise i bilder og teknologi som NTB har foretatt. Den publiseres nå fordi vi starter dette samarbeidet.
Tor Richardsen, produktsjef visuell kommunikasjon hos NTB