Gleden var stor der jeg sto på verandaen og betraktet nysnøen som hindrer våren og ta tak for fullt,for plutselig bare femti meter foran meg får jeg øye på en stor fugl som kommer inn i lav høyde og setter kursen rett opp i furutreet utenfor huset. Med stor forundring over hvilken fugl dette er, står jeg der med minsten på armen og blir lettere stresset,for hvor er kamera.? Hva gjør jeg med minsten,kan ikke bare sette han ned på verandaen,den er jo full av våt nysnø. Lett oppkavet skynder jeg meg inn,finner 7D`n og setter på 70-200mm. Minsten setter jeg fra meg på gulvet og før han rekker og krabbe etter meg ut på verandaen og ut på den våte snøen rekker jeg fire bilder. Første jeg tenker er at jeg må komme meg nermere og få tatt flere bilder,jeg tar minsten under armen og får på han uteklær, skjelden har jeg kledd på et barn så raskt.Jeg setter han i vogna og griper med meg kamera og halvveis løper ut,minstemann ser rart på meg og lurer nok på hva det er som haster sånn.
Akkurat idet jeg runder hushjørnet hiver fuglen seg på vingene og borte vekk er den. Men glad og førnøyd rusler jeg inn igjen,jeg har nå tross alt fått meg fire bilder,ikke gjør det noe at de var like alle sammen heller. Glad og fornøyd for bildene,ventet jeg på at skolen skulle ta slutt og eldste dattera på 11 år som også er svært glad i og ta bilder skulle komme hjem. For gjett om jeg gledet meg til og fortelle henne om dette. Da endelig kom hun, glad og fornøyd slengte hun skolesekken fra seg i gangen og tok frem mobilen sin. Hun skulle vise meg noe. Ok tenkte jeg,hun først og så er det min tur,jeg kunne nesten ikke vente. Jeg kan ikke annet en og le da hun forteller og viser frem bilder fra mobilen. Det er masse bilder av fuglen "min". Det viser seg at dette var ei røy som mest sannsynlig er noe hormonforstyrret og har løpt etter skolebarna hele dagen. Så den store villmarksopplevelsen min fikk seg en liten knekk da jeg fikk høre at flere av elevene har bildet av den på mobilen sin. Men morro var det,og nå som jeg viste at den var i området var det jo bare og gå ut og ta flere bilder. Skjønt at nå var jeg ikke fullt så oppspillt og ivrig.