<B>Når begynte du å fotografere, hvorfor og hvordan?</B>
Jeg har fra barnsben av vært opptatt av bilder og har tilbrakt mange timer med blader, kunstbøker og fotobøker. Jeg har jobbet en del med silketrykk, tegning og grafikk. Høsten 1984 bestilte jeg et prøveabonnement på Fotografi og dermed var det gjort. Jeg leste alt fra perm til perm og slukte blinkskuddsidene til Thorolf Karlsen. Her lærte jeg mye, om komposisjon, blendere og lukkere. Stor var min lykke da jeg fikk mitt første bildet på trykk. (1988)
Jeg gikk rundt en periode med en tom diasramme i lommen. Denne ble flittig brukt til å komponere bilder. I alle fall så lærte jeg mye av denne enkle og billige måten. Stolt var jeg den dagen jeg kjøpte mitt første kamera.
Deretter fortsatte jeg i 1985/86 med et halvårskurs i foto ved Åsane Folkehøgskole. Jeg var heldig og fikk studietid ved kursets slutt. En fotograf i Bergen tok sjansen på å ta meg inn, og her startet min studietid. Vi jobbet med brudefoto, barnefoto, reklame, skolefoto, konfirmanter og kalendere. Samtidlig ble jeg medlem av talentgruppen ved Preus Fotolaboratorium (1986), noe som igjen gjorde at jeg fikk være med på en del seminarer og kurs med bl.a. Fotograf Morten Krogvold, Fotograf Terje Enge, og besøk på trykkerier.
Den gang var det en aktiv og trivelig gruppe, med full støtte fra Preus.
Samtidlig så fikk jeg en ny aha opplevelse den dagen jeg kikket ned i sjaktsøkeren på et mellomformatkamera.
Trangen til å drive mitt eget atelier drev meg videre. Og jeg startet eget atelier og fotobutikk. Fotobutikken tok all min tid, og jeg endte opp som butikkselger. Drømmen om fotografering var der, men tiden rakk ikke til. De få fotojobbene som ble gjort, ble gjort uten gnist og glede. Jeg avsluttet det hele og stengte dørene. Og kanskje var forskjellen på hobby og yrke for stor den gang. Jeg tok en pause og reiste til Amerika, til New York.
<B>Du var ganske voksen da du etablerte deg som profesjonell fotograf, og dette førte deg bla til Amerika. I tiden som har gått har du vært innom endel forskjellige former for foto. Etterhvert har du gått over til kunstfoto, hva var den avgjørende faktor for det?</B>
Jeg hadde gått lei av det jeg jobbet med. Da jeg så på mine bilder kontra andres bilder, så var bildene for like i de fotomiljøene som jeg vanket i på den tiden. Kanskje hengte vi oss opp i retningslinjer som var staket ut. Ikke for at det var noe galt i det, men for meg så fungerte ikke dette. Jeg begynte vel allerede den gang å finne mest interesse og inspirasjon i andre type motiv og bilder enn det vanlige tradisjonelle fotografi.
Jeg hentet nye impulser i New York. Her gikk det meste av tiden til besøk på kunst og fotogallerier.
Jeg vendte nesen hjemover etter 8 mnd. og startet opp med håndkolorering av sort hvitt kopier/bilder. Endte til slutt opp i min fødeby Steinkjer, leide der et atelier 120kvm med mørkerom. I denne fasen var det 80% sort hvitt og 20 % farge. All sort hvitt gjorde jeg selv, dette da det oftest var snakk om - deadline - på bildene. Jeg jobbet her i nært samarbeid med reklamebyråer og trykkerier. Og hadde oppdrag fra kommune, fylket og stat.
Jeg leverte bilder til kalendere og jobbet med alt innen foto. Brudefoto, barnefoto, reklamefoto, kinoreklame, brosjyrer, produktfoto, cd cover og orkesterplakater.
Bilder på trykk i aviser/blader. To fotoutstillinger fikk jeg også tid til i denne perioden. Jobbet også med fotokurs - kreativt bruk av kamera sammen med min tidligere fotolærer og kollega, Reidulv Lyngstad. Jeg la så en forretningsplan på bordet og fikk kr 150 000.- i støtte/stipend fra SND. Dette og at jeg var rammet av sykdom, var starten til andre type bilder. Jeg gjorde et valg: enten selger jeg alt fotoutstyr eller så får jeg utvikle det jeg har lært til noe annet. Jeg gjorde sykdommen om til noe positivt og leve med.
Dette var da starten til og prøve ut det som jeg egentlig hadde jobbet med, skissert opp tidligere. Men som jeg den gang ikke fattet, eller hadde evnen til og kunne utføre.
Sykdommen satte, og fremdeles setter, en demper på hva jeg kan gjøre. Men mesteparten av jobben foregår i hodet, og skisseblokka er under rekkevidde uansett hvor jeg er.
<B>Du bruker en teknikk som kalles Sandwiching og som ofte ble benyttet før i tiden, i Multimedias dager, da alt var datastyrte lysbildefremvisere. Du har tatt dette et steg videre og innarbeidet kunst i prosessen Fortell oss mer om denne prosessen.</B>
I startfasen så var det for det meste sandwich som skulle bli mitt arbeidsfelt. Her jobbet jeg med to til fire dias i samme ramme. Bildene var oftest nøye planlagt , men en del oppsto også bare på flaks og tilfeldigheter. Og jeg likte og gjøre bilder slik jeg ville ha dem. F.eks. sprøe farger, der demonterte jeg min - Kaiser - kopimaskin og brukte fargehodet til og gi litt ekstra sting i sandwichen. Fargerne fikk jo utfolde seg fritt , og det var alltid spennende og se hvor langt jeg kunne tøye filmen før fargene ble for gale. Det jeg også oppdaget var at det var de billigere filmene som taklet fargene best. Diasen til - Polaroid - var helt fantastisk til dette bruket. Så filmer som fikk dårligst test i fargegjengivelse (naturfarger) var de filmene som gjorde seg best. Disse jobbene ble utført med småbildeformatet. Dette var jo et lite format og jobbe med og overgangen til sandwich i mellomformat var som natt og dag.
Det største problemet i en sandwich er støv. Statisk elektrisitet er der uansett hvor forsiktig en er. Og dette var ofte et hinder til og lage stor bilder, det ble mye arbeid og retusjere direkte på kopien. Læren av denne prosessen var jo fargekombinasjoner, nøyaktighet, renslighet,
(her var jo støv og fingerfett det verste) og det og kunne planlegge et motiv gjennom opptak som kanskje tok et år og fullføre. Spennende var også kombinasjonen sort hvitt dias og fargedias.
I startfasen av sandwich perioden, så følte jeg trang til og forklare at bildene var laget analogt, og ikke digitalt. Endte med sure mailer som mente jeg motarbeidet den digitale utviklingen. Noe som da, var og er en stor missforståelse. Men jeg sliter fremdeles med at mine bilder blir tatt for og være datagrafikk selv om det dreier seg om to dias i samme diasramme.
<B>Du sier selv at du fremdeles jobber først og fremst med analog formatter og som en kunstner jobber med maling/pigmenter etc. Er det grunnleggende i ditt håndverk fremdeles analog. Har du eksperimentert med digital behandling?</B>
For det meste så jobber jeg analogt. Jeg har etter et langt fotoliv opparbeidet meg en del bilder som ligger i arkiv. Har jo også i en lengre periode malt på glass og brukt alt som er gjennomlysbart som glass, plastikk, is. Fellesnevner er her kamera , det jeg finner på glassplata blir så avfotografert med digitalt og analogt kamera .Film blir skannet inn på min Mac og her fjerner jeg rusk/støv og gir litt kontrast. Glassplaten er fra et format 10x15 cm til A4.
Glassplatene blir så reingjort. Og er da klar for neste motiv. Samme fremgangsmåte gjør jeg også med plastikk og is.. Fellesnevner er og blir kamera. Derfor ser jeg ingen forskjell på - en elg i solnedgang eller en malt glassplate.
Den eneste forskjellen må vel være at elgmotivet er tjuvlånt , men det som er på glassplata har jeg skapt og er mitt. Mye pga dette arbeidet med glass og maling hadde jeg da min siste utstilling i Norrbotten Museum, Luleå. En hyllest til Jazzen Music in color - fra 8 juni til 13 oktober 2002.
I denne fasen ble jeg også tatt opp ved www.profotos.com USA . I samme periode hadde det norske kunstbladet Kunst For Alle - en artikkel om mine bilder i Nr 6/2002. Det samme hadde det norske fotobladet Fotografi nr1/2003.
<B>I dag er det blitt mer og mer akseptert å manipulere bilder digitalt og flere fotokunstnere jobber bare digitalt. Hvordan tror du at dette påvirker fotokunst generelt og, enda mer viktig, hvordan ser du at dette påvirker retningen kunsten vil ta i fremtiden?</B>
For meg er det sluttresultatet som gjelder, og da betyr det så lite om hva og hvilken måte det er laget på. Det digitale er jo kommet for og bli, og enten så henger en seg på eller så la man det være. For meg så er alt dette nye en stor utfordring, men samtidlig et fantastisk medie. Tenk om jeg kunne ha vokst opp med disse mulighetene. Det er jo enormt det som skjer både innen kamera og det digitale området. Jeg også har, og er fascinert av de gamle mestre. Men jeg mener med den utvikling vi har i dag så må vi komme videre. Ikke stoppe opp og prøve og etterligne det som de store gjorde for en mannsalder siden. På mitt sett og jobbe så har det digitale forbedret mulighetene og jeg syns det er herlig og slippe unna kjemi og fix lukt. Uansett om man kanskje sitter mye stille, så er det i alle fall fritt for kjemilukt. Og en slipper jo og låse seg inne.
I dag er det blitt litt hysteri rundt dette, manipulasjon. Manipulasjon har jo også vært der før. Under det analoge retusjerte man kopien. En la jo også farger rett på diasfilm. I Amerika var det en periode på 70/80 tallet at 70% av fotografiet var retusjert. Alt dette under den analoge tiden.
Så hvorfor gnåle over manipulasjon i dag.?????
Klarer jeg og utvikle meg videre, så blir det vel mere og mere digitalt. Men uansett så er utgangspunktet fra et kamera. Det enste som kan stoppe meg fra gleden over å lage bilder er alderen.
<B>Balansen mellom de fotografiske elementene i ditt arbeid og fluiditeten i fargene er ofte veldig følsom. Hvordan tilnærmer du deg arbeidet ditt og hvordan påvirker dette balansen mellom bildet, form og farge? Finner du inspirasjon i bildet eller i fargeleggingen eller er dette en kombinasjon?</B>
I startfasen så lar jeg fargen i diaset bestemme videre hva jeg gjør. Som oftest er dette planlagt allerede den dagen jeg bruker kamera. Jeg kan bruke tid og film på og få frem motivet. Og jobber så videre med og finne kombinasjoner som går sammen. Både da i valg av motiv og farge. Når filmen er hentet sitter jeg ved lysbordet (80x100cm) med lupe og musikk. Og her bryter jeg alle fotoregler. Det kan være diaset blir snudd på hodet eller blir speilvent. Alt etter hvilken effekt som er best. Men selve ideen kan også komme ved en tilfeldighet , eller være en årsak ev en kombinasjon. Jeg har også en fantastisk medhjelper i min kone - Minna - når jeg får problemer med fargekombinasjoner. Hun er meget dyktig på dette.
Som oftest i denne fasen er det enklest og bruke min demonterte fargekopimaskin (Kaiser) til og ordne farger. Men her kommer Ps - også inn i bildet som en medhjelper på støvfjerning og kontrast.
<B>De siste årene har mye av ditt arbeid blitt inspirert av musikk, kan du fortelle oss om det?</B>
Jeg har vel alltid latt meg inspirere av musikk. Forskjellen er vel at musikksmaken har endret seg med årene. Jazz har jeg hatt med meg siden 15 års alder. I dag har jazzen også fått konkurranse av klassisk og worldmusic. Jeg har selvsagt mine favoritter. Noen av dem har jeg hatt med meg siden ungdomstiden. Og jeg prøver å lage bilder av det jeg føler med musikken. Jeg er jo mest opptatt av det abstrakte da jeg kan leke med farger og musikk, og skape det jeg føler.
Jeg har mange medhjelpere: Jan Garbarek, Keith Jarrett, Terje Rypdal, Eberhard Weber, Enrico Rava, Milles Davis, John Coltraine,Magnus Lindgren, Øystein Sevåg, Ketil Bjørnstad, Richard Bona, Jonas Hellborg , Karl Seglem, Sibelius, Arvo Pært, Chopin, Dvorak, Debussy, Brahms, A-Corda.
Listen er og blir lang.
Jeg har i dag påbegynt et samarbeide med NORCD og Karl Seglem, for bilder til Cd cover.
Jeg henter også inspirasjon fra kunstbøker og kunstnere som.:
Inger Sitter, Marc Chagall, Wilhelm Hoff, Salvador Dali, Pablo Picasso, Jakob Weidemann og Ekatherina S.
Fotografer som jeg blir inspirert av:
Morten Krogvold, Per Eide, Knut Bry, Ansel Adams, Robert Mapplethorpe, Elisabet Zeilon.
Jeg inspireres også av plakater ,pop-plakater , kinoplakater, og av personer som kan sitt yrke. Eks. American Chopper.
<B>Som medlem av foto.no siden 2002, hvordan bruker du våre websider og hva ønsker du å se mest av i fremtiden?</B>
Min portfolio er jo besøkt fra hele verden. Og jeg hadde vel neppe fått en slik oppmerksomhet på mine bilder om det ikke var for www.foto.no og andre websider. Jeg håper at www.foto.no kan bli en side, der utviklingen innen bildeuttrykk kan komme frem. At man prøver og feiler, og får støtte og oppmuntring.
Mitt liv har dreid seg om analogt foto siden 1985. Og utviklingen innen foto fra den tid er jo enorm og selvsagt skal/kan også det analoge læres. Men ikke være det som setter en bremse for utviklingen videre. Bygg en bro av nysgjerrighet og pågangsmot mellom det gamle og det nye, og la deg inspirere med kamera i hånd.
Min portfolio er også linket til disse sidene.
http://www.avisen-avk.com
http://www.kunstnere.net
Leverer også bilder til et bildebyrå i New York.
http://www.MONSOONimages.com
Her finner du også bilder. En proff-foto side.
http://www.profotos.com
Min siste overraskelse og oppmuntring var diploma of excellence - for fire innleverte bilder ved
- online global art annual - Art Now - 2005-
http://www.artoteque.com
<B>Fortell kort om de bildene du har valgt å vise</B>
Bildene viser noe av det, som jeg har jobbet med de siste årene.
Glass, is, plast, vann, olivenolje, sandwich, sort hvitt, maling. 15 av disse bildene er analoge. 15 av bildene er en blanding av analogt og digitalt. Pluss en enorm glede av å lage bilder.
http://www.lbringslimark.foto.no
Jeg har fra barnsben av vært opptatt av bilder og har tilbrakt mange timer med blader, kunstbøker og fotobøker. Jeg har jobbet en del med silketrykk, tegning og grafikk. Høsten 1984 bestilte jeg et prøveabonnement på Fotografi og dermed var det gjort. Jeg leste alt fra perm til perm og slukte blinkskuddsidene til Thorolf Karlsen. Her lærte jeg mye, om komposisjon, blendere og lukkere. Stor var min lykke da jeg fikk mitt første bildet på trykk. (1988)
Jeg gikk rundt en periode med en tom diasramme i lommen. Denne ble flittig brukt til å komponere bilder. I alle fall så lærte jeg mye av denne enkle og billige måten. Stolt var jeg den dagen jeg kjøpte mitt første kamera.
Deretter fortsatte jeg i 1985/86 med et halvårskurs i foto ved Åsane Folkehøgskole. Jeg var heldig og fikk studietid ved kursets slutt. En fotograf i Bergen tok sjansen på å ta meg inn, og her startet min studietid. Vi jobbet med brudefoto, barnefoto, reklame, skolefoto, konfirmanter og kalendere. Samtidlig ble jeg medlem av talentgruppen ved Preus Fotolaboratorium (1986), noe som igjen gjorde at jeg fikk være med på en del seminarer og kurs med bl.a. Fotograf Morten Krogvold, Fotograf Terje Enge, og besøk på trykkerier.
Den gang var det en aktiv og trivelig gruppe, med full støtte fra Preus.
Samtidlig så fikk jeg en ny aha opplevelse den dagen jeg kikket ned i sjaktsøkeren på et mellomformatkamera.
Trangen til å drive mitt eget atelier drev meg videre. Og jeg startet eget atelier og fotobutikk. Fotobutikken tok all min tid, og jeg endte opp som butikkselger. Drømmen om fotografering var der, men tiden rakk ikke til. De få fotojobbene som ble gjort, ble gjort uten gnist og glede. Jeg avsluttet det hele og stengte dørene. Og kanskje var forskjellen på hobby og yrke for stor den gang. Jeg tok en pause og reiste til Amerika, til New York.
<B>Du var ganske voksen da du etablerte deg som profesjonell fotograf, og dette førte deg bla til Amerika. I tiden som har gått har du vært innom endel forskjellige former for foto. Etterhvert har du gått over til kunstfoto, hva var den avgjørende faktor for det?</B>
Jeg hadde gått lei av det jeg jobbet med. Da jeg så på mine bilder kontra andres bilder, så var bildene for like i de fotomiljøene som jeg vanket i på den tiden. Kanskje hengte vi oss opp i retningslinjer som var staket ut. Ikke for at det var noe galt i det, men for meg så fungerte ikke dette. Jeg begynte vel allerede den gang å finne mest interesse og inspirasjon i andre type motiv og bilder enn det vanlige tradisjonelle fotografi.
Jeg hentet nye impulser i New York. Her gikk det meste av tiden til besøk på kunst og fotogallerier.
Jeg vendte nesen hjemover etter 8 mnd. og startet opp med håndkolorering av sort hvitt kopier/bilder. Endte til slutt opp i min fødeby Steinkjer, leide der et atelier 120kvm med mørkerom. I denne fasen var det 80% sort hvitt og 20 % farge. All sort hvitt gjorde jeg selv, dette da det oftest var snakk om - deadline - på bildene. Jeg jobbet her i nært samarbeid med reklamebyråer og trykkerier. Og hadde oppdrag fra kommune, fylket og stat.
Jeg leverte bilder til kalendere og jobbet med alt innen foto. Brudefoto, barnefoto, reklamefoto, kinoreklame, brosjyrer, produktfoto, cd cover og orkesterplakater.
Bilder på trykk i aviser/blader. To fotoutstillinger fikk jeg også tid til i denne perioden. Jobbet også med fotokurs - kreativt bruk av kamera sammen med min tidligere fotolærer og kollega, Reidulv Lyngstad. Jeg la så en forretningsplan på bordet og fikk kr 150 000.- i støtte/stipend fra SND. Dette og at jeg var rammet av sykdom, var starten til andre type bilder. Jeg gjorde et valg: enten selger jeg alt fotoutstyr eller så får jeg utvikle det jeg har lært til noe annet. Jeg gjorde sykdommen om til noe positivt og leve med.
Dette var da starten til og prøve ut det som jeg egentlig hadde jobbet med, skissert opp tidligere. Men som jeg den gang ikke fattet, eller hadde evnen til og kunne utføre.
Sykdommen satte, og fremdeles setter, en demper på hva jeg kan gjøre. Men mesteparten av jobben foregår i hodet, og skisseblokka er under rekkevidde uansett hvor jeg er.
<B>Du bruker en teknikk som kalles Sandwiching og som ofte ble benyttet før i tiden, i Multimedias dager, da alt var datastyrte lysbildefremvisere. Du har tatt dette et steg videre og innarbeidet kunst i prosessen Fortell oss mer om denne prosessen.</B>
I startfasen så var det for det meste sandwich som skulle bli mitt arbeidsfelt. Her jobbet jeg med to til fire dias i samme ramme. Bildene var oftest nøye planlagt , men en del oppsto også bare på flaks og tilfeldigheter. Og jeg likte og gjøre bilder slik jeg ville ha dem. F.eks. sprøe farger, der demonterte jeg min - Kaiser - kopimaskin og brukte fargehodet til og gi litt ekstra sting i sandwichen. Fargerne fikk jo utfolde seg fritt , og det var alltid spennende og se hvor langt jeg kunne tøye filmen før fargene ble for gale. Det jeg også oppdaget var at det var de billigere filmene som taklet fargene best. Diasen til - Polaroid - var helt fantastisk til dette bruket. Så filmer som fikk dårligst test i fargegjengivelse (naturfarger) var de filmene som gjorde seg best. Disse jobbene ble utført med småbildeformatet. Dette var jo et lite format og jobbe med og overgangen til sandwich i mellomformat var som natt og dag.
Det største problemet i en sandwich er støv. Statisk elektrisitet er der uansett hvor forsiktig en er. Og dette var ofte et hinder til og lage stor bilder, det ble mye arbeid og retusjere direkte på kopien. Læren av denne prosessen var jo fargekombinasjoner, nøyaktighet, renslighet,
(her var jo støv og fingerfett det verste) og det og kunne planlegge et motiv gjennom opptak som kanskje tok et år og fullføre. Spennende var også kombinasjonen sort hvitt dias og fargedias.
I startfasen av sandwich perioden, så følte jeg trang til og forklare at bildene var laget analogt, og ikke digitalt. Endte med sure mailer som mente jeg motarbeidet den digitale utviklingen. Noe som da, var og er en stor missforståelse. Men jeg sliter fremdeles med at mine bilder blir tatt for og være datagrafikk selv om det dreier seg om to dias i samme diasramme.
<B>Du sier selv at du fremdeles jobber først og fremst med analog formatter og som en kunstner jobber med maling/pigmenter etc. Er det grunnleggende i ditt håndverk fremdeles analog. Har du eksperimentert med digital behandling?</B>
For det meste så jobber jeg analogt. Jeg har etter et langt fotoliv opparbeidet meg en del bilder som ligger i arkiv. Har jo også i en lengre periode malt på glass og brukt alt som er gjennomlysbart som glass, plastikk, is. Fellesnevner er her kamera , det jeg finner på glassplata blir så avfotografert med digitalt og analogt kamera .Film blir skannet inn på min Mac og her fjerner jeg rusk/støv og gir litt kontrast. Glassplaten er fra et format 10x15 cm til A4.
Glassplatene blir så reingjort. Og er da klar for neste motiv. Samme fremgangsmåte gjør jeg også med plastikk og is.. Fellesnevner er og blir kamera. Derfor ser jeg ingen forskjell på - en elg i solnedgang eller en malt glassplate.
Den eneste forskjellen må vel være at elgmotivet er tjuvlånt , men det som er på glassplata har jeg skapt og er mitt. Mye pga dette arbeidet med glass og maling hadde jeg da min siste utstilling i Norrbotten Museum, Luleå. En hyllest til Jazzen Music in color - fra 8 juni til 13 oktober 2002.
I denne fasen ble jeg også tatt opp ved www.profotos.com USA . I samme periode hadde det norske kunstbladet Kunst For Alle - en artikkel om mine bilder i Nr 6/2002. Det samme hadde det norske fotobladet Fotografi nr1/2003.
<B>I dag er det blitt mer og mer akseptert å manipulere bilder digitalt og flere fotokunstnere jobber bare digitalt. Hvordan tror du at dette påvirker fotokunst generelt og, enda mer viktig, hvordan ser du at dette påvirker retningen kunsten vil ta i fremtiden?</B>
For meg er det sluttresultatet som gjelder, og da betyr det så lite om hva og hvilken måte det er laget på. Det digitale er jo kommet for og bli, og enten så henger en seg på eller så la man det være. For meg så er alt dette nye en stor utfordring, men samtidlig et fantastisk medie. Tenk om jeg kunne ha vokst opp med disse mulighetene. Det er jo enormt det som skjer både innen kamera og det digitale området. Jeg også har, og er fascinert av de gamle mestre. Men jeg mener med den utvikling vi har i dag så må vi komme videre. Ikke stoppe opp og prøve og etterligne det som de store gjorde for en mannsalder siden. På mitt sett og jobbe så har det digitale forbedret mulighetene og jeg syns det er herlig og slippe unna kjemi og fix lukt. Uansett om man kanskje sitter mye stille, så er det i alle fall fritt for kjemilukt. Og en slipper jo og låse seg inne.
I dag er det blitt litt hysteri rundt dette, manipulasjon. Manipulasjon har jo også vært der før. Under det analoge retusjerte man kopien. En la jo også farger rett på diasfilm. I Amerika var det en periode på 70/80 tallet at 70% av fotografiet var retusjert. Alt dette under den analoge tiden.
Så hvorfor gnåle over manipulasjon i dag.?????
Klarer jeg og utvikle meg videre, så blir det vel mere og mere digitalt. Men uansett så er utgangspunktet fra et kamera. Det enste som kan stoppe meg fra gleden over å lage bilder er alderen.
<B>Balansen mellom de fotografiske elementene i ditt arbeid og fluiditeten i fargene er ofte veldig følsom. Hvordan tilnærmer du deg arbeidet ditt og hvordan påvirker dette balansen mellom bildet, form og farge? Finner du inspirasjon i bildet eller i fargeleggingen eller er dette en kombinasjon?</B>
I startfasen så lar jeg fargen i diaset bestemme videre hva jeg gjør. Som oftest er dette planlagt allerede den dagen jeg bruker kamera. Jeg kan bruke tid og film på og få frem motivet. Og jobber så videre med og finne kombinasjoner som går sammen. Både da i valg av motiv og farge. Når filmen er hentet sitter jeg ved lysbordet (80x100cm) med lupe og musikk. Og her bryter jeg alle fotoregler. Det kan være diaset blir snudd på hodet eller blir speilvent. Alt etter hvilken effekt som er best. Men selve ideen kan også komme ved en tilfeldighet , eller være en årsak ev en kombinasjon. Jeg har også en fantastisk medhjelper i min kone - Minna - når jeg får problemer med fargekombinasjoner. Hun er meget dyktig på dette.
Som oftest i denne fasen er det enklest og bruke min demonterte fargekopimaskin (Kaiser) til og ordne farger. Men her kommer Ps - også inn i bildet som en medhjelper på støvfjerning og kontrast.
<B>De siste årene har mye av ditt arbeid blitt inspirert av musikk, kan du fortelle oss om det?</B>
Jeg har vel alltid latt meg inspirere av musikk. Forskjellen er vel at musikksmaken har endret seg med årene. Jazz har jeg hatt med meg siden 15 års alder. I dag har jazzen også fått konkurranse av klassisk og worldmusic. Jeg har selvsagt mine favoritter. Noen av dem har jeg hatt med meg siden ungdomstiden. Og jeg prøver å lage bilder av det jeg føler med musikken. Jeg er jo mest opptatt av det abstrakte da jeg kan leke med farger og musikk, og skape det jeg føler.
Jeg har mange medhjelpere: Jan Garbarek, Keith Jarrett, Terje Rypdal, Eberhard Weber, Enrico Rava, Milles Davis, John Coltraine,Magnus Lindgren, Øystein Sevåg, Ketil Bjørnstad, Richard Bona, Jonas Hellborg , Karl Seglem, Sibelius, Arvo Pært, Chopin, Dvorak, Debussy, Brahms, A-Corda.
Listen er og blir lang.
Jeg har i dag påbegynt et samarbeide med NORCD og Karl Seglem, for bilder til Cd cover.
Jeg henter også inspirasjon fra kunstbøker og kunstnere som.:
Inger Sitter, Marc Chagall, Wilhelm Hoff, Salvador Dali, Pablo Picasso, Jakob Weidemann og Ekatherina S.
Fotografer som jeg blir inspirert av:
Morten Krogvold, Per Eide, Knut Bry, Ansel Adams, Robert Mapplethorpe, Elisabet Zeilon.
Jeg inspireres også av plakater ,pop-plakater , kinoplakater, og av personer som kan sitt yrke. Eks. American Chopper.
<B>Som medlem av foto.no siden 2002, hvordan bruker du våre websider og hva ønsker du å se mest av i fremtiden?</B>
Min portfolio er jo besøkt fra hele verden. Og jeg hadde vel neppe fått en slik oppmerksomhet på mine bilder om det ikke var for www.foto.no og andre websider. Jeg håper at www.foto.no kan bli en side, der utviklingen innen bildeuttrykk kan komme frem. At man prøver og feiler, og får støtte og oppmuntring.
Mitt liv har dreid seg om analogt foto siden 1985. Og utviklingen innen foto fra den tid er jo enorm og selvsagt skal/kan også det analoge læres. Men ikke være det som setter en bremse for utviklingen videre. Bygg en bro av nysgjerrighet og pågangsmot mellom det gamle og det nye, og la deg inspirere med kamera i hånd.
Min portfolio er også linket til disse sidene.
http://www.avisen-avk.com
http://www.kunstnere.net
Leverer også bilder til et bildebyrå i New York.
http://www.MONSOONimages.com
Her finner du også bilder. En proff-foto side.
http://www.profotos.com
Min siste overraskelse og oppmuntring var diploma of excellence - for fire innleverte bilder ved
- online global art annual - Art Now - 2005-
http://www.artoteque.com
<B>Fortell kort om de bildene du har valgt å vise</B>
Bildene viser noe av det, som jeg har jobbet med de siste årene.
Glass, is, plast, vann, olivenolje, sandwich, sort hvitt, maling. 15 av disse bildene er analoge. 15 av bildene er en blanding av analogt og digitalt. Pluss en enorm glede av å lage bilder.
http://www.lbringslimark.foto.no
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
© Leif Bringslimark
