Damian Heinisch

- Faren min tjente noen ekstra slanter på bryllupsfotografering. Jeg ble godt kjent med lukten av framkaller, stoppbad og rødt lys i vårt lille baderom. Film og papir var svært lysfølsomme og jeg fikk respekt for alle flaskene, utstyret og det endelige resultatet: Svarthvitt-bildet.
Dette sier Grand Prix vinner i UTSNITT, fotograf Damian Heinisch.
Når begynte du å fotografere, hvorfor og hvordan?
Så vidt jeg kan huske, tok jeg mitt første bilde da jeg var 13 år. Jeg fikk prøve et gammelt toøyd polsk speilreflekskamera som min far hadde. Jeg ble så fascinert av dette kameraet at min far lot meg bruke det av og til.

Samtidig begynte jeg å spare penger på konto. Nesten to år senere sto valget mellom å kjøpe modelljernbane eller kamera. Det ble kamera. Minolta XG-M – et kamera som jeg tok mange bilder med.

-Hvem var ditt første forbilde?
Da jeg var 17 år gammel lånte jeg en bok på biblioteket – en bok som skulle forandre livet mitt en smule. Det var Brett Westons ”A personal selection”. Jeg ble så fascinert av bilder og tekst at jeg nesten fikk feber! Et liv som fotograf ble en drøm og et mål å oppnå…

-Hva slags fotograf definerer du deg som og hvordan klarer du å leve av å fotografere?
Akkurat nå lever jeg av oppdrags fotografering. Jeg kaller bruker denne definisjonen, fordi jeg er mest kjent som en fotograf som driver med reklame.

Men det er svært viktig for meg å arbeide med ulike retninger av fotografi. Designfirmaer, arkitekter og privatpersoner er også mine kunder. Etter filmprosjektet ”Pylod”, som er mitt største og beste hittil, har jeg ikke hatt så mye tid til å jobbe med egne prosjekter. Det å flytte til et nytt land betyr full konsentrasjon om å etablere et godt nettverk. Jeg anser meg som svært heldig, som har funnet fine folk å jobbe med.

-Du er Tysk, hvorfor etablere seg i Norge?
Selv om jeg mente at jeg var godt etablert i Tyskland, har jeg ikke før helt nylig fått henvendelser derfra etter at jeg etablerte meg i Norge. Jeg elsker å jobbe her i Norge, bl.a. fordi jeg får sjansen til å jobbe direkte med AD og kreative ledere – denne personlige kontakten synes jeg er meget viktig. Noe slikt var nesten umulig i Tyskland.

- Hva slags utdannelse har du?
Fra 1991 til 2000 studerte jeg kommunikasjonsdesign ved universitetet i Essen.
Jeg avsluttet med eksamen ”Master in Photography”.


- Jobber du alene eller sammen med andre fotografer?
Jeg deler studio med 5 andre fotografer. Jeg er kjempeglad for å ha funnet en sånn fantastisk gruppe. Vi deler et ganske stort studio og jeg synes vi klarer oss bra. Det er Henriette Berg Thomassen, Elisabeth Tollefsen, Johs Bø, Bård Ek og Jo Michael. Jeg har hatt Kristian Skylstad og Lars Vassenden som frilansassistenter.
Det er viktig å ha en assistent du kan stole på. Jeg har ikke hatt fast assistent enda.

- Fortell kort om de bildene du har valgt å vise?
Bildene representerer både oppdrag og frie arbeider – noen gange klarer jeg ikke helt å skille hva som er hva. Unntatt det at for noen av disse bildene får jeg betalt, for andre må jeg betale selv. Jeg er interessert i mange typer fotografi, det er ikke så viktig om det er stilleben, arkitektur eller menneskelige gjøremål. Jeg mener at det er viktig for meg hver dag å jobbe med forskjellige motiver.

Erfaringene du får fra å jobbe med døde gjenstander vil influere på arbeidet med levende motiver. Hvert bilde har sin historie, men det vil føre for langt å fortelle dem her…

-Hva slags utstyr bruker du?
Jeg bruker for det meste storformat, 4 x 5 ” til 8 x 10 ”, et kamera jeg har brukt siden jeg var 22 år. Jeg bruker mellomformat når jeg behøver å jobbe be litt hurtigere. Jeg har også nettopp investert i en komplett 35 mm-utrustning. I studioet jobber jeg med forskjellig slags blitzutstyr. Lys er fortsatt det som former bilder. Når det gjelder lys, så er bare det beste godt nok.

Jeg har også en meget god skanner, en stor skriver, og selvfølgelig Photoshop. Jeg planlegger å kjøpe digitalt utstyr i slutten av året – i mellomtiden låner jeg digitalkamera av de jeg jobber ammen med i studioet.

Hva gjør du i fritiden og hva er din sivile status?
Når sant skal sies hadde jeg ikke mye fritid tidligere – for mange interessante ting skjedde – inkludert det å flytte inn i ny leilighet. Jeg tar meg definitivt også tid til å kose meg litt, Oslo er en fantastisk by med mange muligheter.

-Noe sier at du er en aktiv sportsmann?
Ja, jeg er en ihuga syklist. Da jeg var 18 år syklet jeg mist 60 kilometer hver dag. Nå gjør bilen den jobben. Men jeg prøver så ofte som mulig å få tid til å sykle. Sykling i Nordmarka er fantastisk, og jeg elsker også å gå på ski. ”Pylod” var et enmannsprosjekt. I løpet av de to årene jeg jobbet med den filmen, brukte jeg nesten 10 uker på ski med 25 kilo oppakning på ryggen. Denne tiden var bare helt fantastisk!

Jeg vil gjerne understreke at familien, mitt forhold og mine venner er meget viktig for meg. Jeg har levd i partnerskap i 7 år, og det var også årsaken til at jeg kom hit til Norge.

-Har du noen råd til unge fotografer?
Jeg vil ikke gi generelle råd, det kan bety at jeg har funnet oppskriften… Det er viktig for meg å være nysgjerrig. Hvis du mister den, så er du ute å kjøre. Når du jobber for en kunde er det viktig å finne den optimale løsningen. Finn deg selv i jobben, så vil du levere det beste du kan.

Ikke gjør kompromisser, hvis du kan unngå det. Penger er ikke alltid det viktigste motivet i profesjonell fotografi. Det tekniske aspektet er ganske fascinerende, men bør gi seg selv. Du skal levere det beste, digitalt eller film spiller ingen rolle – det er resultatet som teller.

- Hvordan er det å leve av fotografi slik markedet er i dag+
Profesjonell fotografering er ganske komplekst i dag. Jeg tror faktisk at jeg er 20 % fotograf og resten er organisering. Du trenger å etablere en arbeidsflyt som fungerer. Du trenger å kjenne mennesker som kan hjelpe deg med å realisere dine jobber – det kan du ikke begynne med for tidlig. Respekter dem som en del av det totale bildet, da kan du stille krav for at resultatet skal bli best mulig – og så kan dere sammen glede dere over dem.

Når besøkte du foto.no for første gang?
Straks etter at jeg kom til Norge, 1. mars 2001.

Utstillinger
Ved Museet for kunst og reklame i Hamburg i 1994, 1995, 1997, 1998 og 2001.
Kunstmuseet i Gera, Tyskland i 1997.
Guggenheim-museet i New York i 2001.
Underexponert i Oslo 2003.
Oslo Foto Show 2004.

Premiert
1994, 1995, 1997, 1998 og 2001 premiert i Reinhart Wolf-konkurransen – en meget viktig konkurranse for unge fotografer i Tyskland.
1997 tildelt 3. pr. i Aenne Biermann-konkurransen og arbeidet ble utstilt i Kunstmuseet i Gera.
1997 boken ”Das Seebad Heiligendam” bronsemdelaje fra ADC Tyskland får en utmerkelse fra Design Center NRW.
1996 og 1998 prisen Graphis Student Design
2000 ble årboken for Allianz-gruppen valgt til beste årbok av bladet ”Manager Magazin”
2000 første kortfilm ”Pylod” ferdig og vist på 15 filmfestivaler verden rundt – den har oppnådd 3 priser.
2001 kunstprisen for unge artister fra Northeim Westfallen-fylket – en svært viktig pris.
2002 UTSNITT: 3 gull og 2 sølv.
2003 UTSNITT: 2 gull og 1 sølv.
2004 UTSNITT: 4 gull og 1 sølv + Grand Prix
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
 -
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch
© Damian Heinisch -
© Damian Heinisch

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Ingen har kommentert denne artikkelen enda
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu