Skrevet av Frank Hesjedal- Alle vet vel hva som er så spesielt med fotografiet, sier Bjørn Opsahl med et smil om munnen. Det er magisk, fordi det er et vindu mot et rom og en tid vi ikke får tilbake. Frosset og evig. Jeg trykker på utløseren, men kaller det pauseknappen. Det fryser bildet foran meg, og jeg kan ta det med meg hvor enn jeg måtte gå.
Men hva som eksakt tiltrekker han ved fotografiet synes han er vanskelig å sette fingeren på.
- For meg er det et verktøy fordi jeg har noe å gjemme meg bak (et kamera). Opprinnelig var jeg en ekstremt sky person og i barndommen ble jeg mobbet. Fotografiet er et verktøy for å kunne møte mennesker jeg inspireres av og beundrer, for kanskje å suge enda mer inspirasjon ut.
Opsahl samler også på fotografier. Av andre, selvfølgelig. I timesvis kan han bli sittende å studere fotografier fra samlingen sin.
- Jeg tar dem ned fra veggen, sitter meg i bibliotekstolen og bare ser. Det er noe bestefarkoselig med dette, men jeg digger det bare.
For Opsahl er fotografier i dag, hva tegneserier var når han var liten: En verden man kan gå seg helt bort i. Det kan åpne nye dører, samtidig som det lukker andre.
Backstage Skavlan
Jeg treffer Opsahl en kald og forblåst vinterdag på Kunstnernes Hus i Oslo. Hendene hans er fulle når han dukker opp. To Leica-kameraer i den ene hånden og en A3-boks med fotografier i den andre.
Fotografiene i boksen er alle tatt backstage på Skavlan. Ett av mange prosjekter Opsahl holder på med.
- Jeg snakket med Fredrik Skavlan i fjor, og fortalte han at han har noe som jeg vil ha. Og jeg har noe han vil ha. Skal vi jobbe sammen Fredrik?
Selvfølgelig skulle de det, var svaret til Skavlan. Med Skavlans tilgang på stjernene og Opsahls evne til å dokumentere og portrettere, er planen en stor bok med fotografier og tekst høsten 2014. Det blir snapshots og studioportretter krydret med backstage-historier.
Opsahl viser meg noen av fotografiene i boksen. Assosiasjonene går åpenbart til Anton Corbijn, en av Opsahls store helter, men likevel med en opsahlsk signatur. Det lover definitivt bra, og fortsetter det på den måten, er det bare å se frem til en gigant av en fotobok.
Selv om det blir planlegging og research i forkant av backstage-portrettene, er det sjeldent det går etter planen. Som for eksempel når Opsahl skulle fotografere Magnus Carlsen. Opsahl hadde fikset et stort og tjukt kritt.
Hva med at du setter deg på huk inntil veggen der, så tegner et bondesjakk-brett som du fyller med x og o og sitter og spiller med deg selv på fortauet, forsøker en David Lynch inspirert Opsahl å instruere Carlsen.
Så tar jeg et mørkt og skeivt bilde av deg.
Carlsen ser på Opsahl og kommenterer tørt:
Blir ikke det litt teit da?
Selvfølgelig .
Driv og lidenskap
Det er mange kjente ansikter i Opsahls portretter. Og det er lett å tenke at han har en egen fasinasjon for disse. Men det er ikke selve stjernestatusen som fasinerer han.
- Jeg er fasinert av mennesker som har jobbet så hardt for lidenskapen sin. Jeg kjenner meg igjen i deres driv. Folk som jeg ikke vet hva har gjort, er det vanskeligere å nette med.
Han er ekstremt opptatt av kunst og kultur. Og ikke minst menneskene som serverer oss dette. Spesielt liker han forfattere og har blant annet jobbet med Jonathan Franzen og Neil Strauss.
- Jeg har jo allerede vært inne i hodene deres gjennom bøkene. Jeg har blitt fasinert. Når jeg da møter vedkommende så føler jeg nesten at jeg kjenner dem litt. Da blir møtene mer intense enn når jeg møter vanlige folk på gaten som jeg ikke har møtt før.
En pølse og 5 Flax-lodd
Fotointeressen sporer Opsahl tilbake til en gang for 30-35 år siden. Han lånte en Pentax av stefaren. De var på ferie i Kragerø.
- Jeg la meg ned i gresset og jaktet på fugler. Så, med telen på kameraet, fikk jeg et blinkskudd av en spurv i gresset. Bildet sendte jeg inn til magasinet Fotografi som hadde en spalte som het nettopp Blinkskudd. Og jeg kom på trykk!
Ytterligere 10 år skulle det ta før han fikk kjøpt sitt første kamera. På den tiden jobbet han som roadie i musikkbransjen. I en av pausene på en jobb gikk han til den lokale kiosken for å kjøpe seg en pølse og 5 Flax-lodd. 25.000 kroner ble skrapt frem og han dro til Stockholm for å feste bort pengene. På turen fikk han også kjøpt seg sitt første kamera. Siden har han ikke gjort MYE annet utenom å fotografere.
Uten noen formell utdannelse, heller ingen jobb som assistent, har han jobbet seg opp til å bli en av Norges fremste og mest kjente fotografer.
- Det første skikkelige bildet jeg fikk solgt profesjonelt, selv om det ikke var noe oppdrag, var av Bono på Valle Hovin i 1993. Jeg var på jobb som roadie og snek meg foran scenen i påskudd av at jeg måtte jobbe med noe greier. Som en del av showet ble fotografene dratt opp på scenen, og fotografen (Nina Rangøy) foran meg ble kysset av Bono. Jeg fikk gjort noen helt ok portretter av Bono som ser ut som de er gjort i studio.
Frekk og freidig
For å få de jobbene han har ønsket, for å nå DIT han ville, har Opsahl vært frekk og freidig. Han har jobbet steinhardt. Han har levert varene. Og, ja, han har også brukt løgner. Som da han fikk en shoot med Tyra Banks. På det tidspunktet hadde han gjort en eller to moteserier. Med rene talegaver, stå-på-vilje, og en porsjon naivititet, klarte han å få en gratis shoot med modellstjernen.
- Jeg ønsket meg inn i modellbransjen. Der kunne man jobbe med jenter. Få reist litt. Og ikke minst få mange bilder på trykk. Noe måtte jeg finne på. Så jeg ringer et modellbyrå i USA og gir meg ut for å være fotoredaktør i Tique. Jeg forteller dem at magasinet skal feire 10 års jubileum og skal slå på stortrommen med stor moteserie og intervju. Og ønsker å bruke Tyra Banks som modell.
Responsen fra modellbyrået er ikke oppløftende. De bare ler og legger på. Men Opsahl gir seg ikke. Han spammer modellbyrået med en rekke faxer, inkludert egen portefølje (ja, på fax!!). Til slutt ga de etter. Opsahl fikk beskjed om å ta med crewet sitt, komme til New York på en bestemt dato og få en hel dag med Tyra Banks.
- Jeg takker, legger på og så ringer jeg til Tique for å fortelle hva jeg har gjort. De blir fly forbannet.
En halvtime senere ringer de Bjørn tilbake. Tyra Banks?? Hvordan i alle dager fikk du det til? Den store jobben var i boks.
Til LA med blanke ark
I 2008 flytter Opsahl til Los Angeles. På det tidspunkter er han så godt etablert at han føler det ikke er mer å strekke seg etter i Norge. Han begynner på scratch i LA.
- Utenom en liten leilighet som jeg måtte beholde på grunn av at jeg skulle være med på Top Model, solgte jeg alt jeg hadde.
Ingen vet hvem han er. Han må igjen hente frem triks for å få jobbene han ønsker. Han trenger en stjerne. En han kan networke rundt. Kat von D er svaret, den hotte tatovøren med eget tv-show. Veien går via showet. Opsahl kommer seg med etter bare en audition og det er Kat von D som selv vil gjøre tatoveringen. Ryggen må ofres. Opsahl snakker seg atter en gang til en shoot.
Les hele historien på Blender 8
På grunn av sykdom i nær familie fikk ikke Opsahl gjort alt han ønsket i LA. Akkurat når ting begynte å løsne, måtte han dra tilbake til Norge. Men den amerikanske drømmen lever fremdeles. En dag skal han tilbake.
- Å begynne helt på nytt i LA var ganske fruktbart for meg. Jeg lærte ekstremt mye om fotografi og det å være fotograf. I USA er du aldri bedre enn din neste jobb. Driter du deg ut en gang, kan du glemme resten av karrieren. Slik er det ikke i Norge. Her får man sjanse etter sjanse.
Tilbake i Norge, med kunnskap og erfaring fra USA, mener Opsahl at han jobber mye hardere nå enn han gjorde tidligere.
- Arbeidsmoralen min er en helt annen nå. Jeg tar bilder hver eneste dag. For jeg har skjønt at det går ikke an å sitte med kameraet på hyllen en uke fordi man ikke har noen fotojobber. Men det gjør fotografer i Norge. Fordi man har det for godt her.
Han har også innsett, at å lykkes i utlandet ikke er så vanskelig som man skulle tro. Gjør man de riktige tingene, går på de rette folkene og ikke minst er tro mot seg selv, kan man lykkes.
Afghanistan next
Opsahl er flink til å gi seg selv oppdrag. Nå har han gitt seg selv enda ett: Afghanistan. Og med det tar han opp igjen en av sine første fotografiske drømmer om å bli krigsfotograf. Tidlig var fotografen og legenden Robert Capa en av de store heltene. Og en gang i tiden søkte også Opsahl seg inn på pressefotografskolen i Fredrikstad. Der ble det avslag og veien gikk istedenfor til Miami Beach og jenter i bikini.
På Skavlan møtte Opsahl soldaten Emil Johansen som har skrevet boken Brødre i blodet om sine opplevelser i Afghanistan. En øl sammen på Arlanda og flere samtaler og emailer har ført til en invitasjon fra Forsvaret om å være med på ukesbasis til Afghanistan.
- Dette skal jeg slå til på og forhåpentligvis fortsette med helt til Norge har trukket seg ut av Afghanistan. Det blir et dokument av den siste tiden til norske styrker i landet med et hovedfokus på kvinnelige soldater og Forsvarets opplæring av Afghanske styrker og politi.
Opsahl har ennå ikke vært i Afghanistan og den eksakte utformingen på prosjektet kommer han til å se an.
- Dette er nok et prosjekt som blir til mens jeg går.
I likhet med en rekke andre prosjekter Opsahl holder på med, og skal i gang med, er det ikke penger i det. I alle fall ikke ennå. Det er lidenskapen for fotografiet og det som skjer rundt ham som er drivkraften.
- Jeg begynte med fotografering for å fotografere. Ikke for å tjene penger. Men jeg skjønner jo at jeg må tjene littegranne for å kunne fotografere.
Nordic Light
24-28. april går Nordic Light av stabelen i Kristiansund. I år er Bjørn Opsahl en av fotografene som står på programmet. Det blir foredrag, debatt og utstilling.
- Det blir en todelt utstilling. Den er satt sammen med tanke på Nordic Light og det er ikke et spesifikt tema som ligger i bunn, men en fornemmelse. Jeg skal vise meg selv. Jeg skal vise nøyaktig hvem jeg er. Dette blir en utstilling helt etter egne preferanser med tittelen Black Eye.
Noen har hørt Opsahl holde foredrag tidligere, blant annet på Fotomessen på Lillestrøm. Men denne gang lover Opsahl noe helt nytt og ærligere enn han noen gang har vært. Det blir mindre tabloid og med et større faglig fokus. Kanskje et nytt høydepunkt i Nordic Light historien?
Opsahls hjemmeside
Blender8
Nordic Light
Portretter fra Skavlan skal også publiseres i dette intervjuet. Men ikke før de er vist på Nordic Light.
Men hva som eksakt tiltrekker han ved fotografiet synes han er vanskelig å sette fingeren på.
- For meg er det et verktøy fordi jeg har noe å gjemme meg bak (et kamera). Opprinnelig var jeg en ekstremt sky person og i barndommen ble jeg mobbet. Fotografiet er et verktøy for å kunne møte mennesker jeg inspireres av og beundrer, for kanskje å suge enda mer inspirasjon ut.
Opsahl samler også på fotografier. Av andre, selvfølgelig. I timesvis kan han bli sittende å studere fotografier fra samlingen sin.
- Jeg tar dem ned fra veggen, sitter meg i bibliotekstolen og bare ser. Det er noe bestefarkoselig med dette, men jeg digger det bare.
For Opsahl er fotografier i dag, hva tegneserier var når han var liten: En verden man kan gå seg helt bort i. Det kan åpne nye dører, samtidig som det lukker andre.
Backstage Skavlan
Jeg treffer Opsahl en kald og forblåst vinterdag på Kunstnernes Hus i Oslo. Hendene hans er fulle når han dukker opp. To Leica-kameraer i den ene hånden og en A3-boks med fotografier i den andre.
Fotografiene i boksen er alle tatt backstage på Skavlan. Ett av mange prosjekter Opsahl holder på med.
- Jeg snakket med Fredrik Skavlan i fjor, og fortalte han at han har noe som jeg vil ha. Og jeg har noe han vil ha. Skal vi jobbe sammen Fredrik?
Selvfølgelig skulle de det, var svaret til Skavlan. Med Skavlans tilgang på stjernene og Opsahls evne til å dokumentere og portrettere, er planen en stor bok med fotografier og tekst høsten 2014. Det blir snapshots og studioportretter krydret med backstage-historier.
Opsahl viser meg noen av fotografiene i boksen. Assosiasjonene går åpenbart til Anton Corbijn, en av Opsahls store helter, men likevel med en opsahlsk signatur. Det lover definitivt bra, og fortsetter det på den måten, er det bare å se frem til en gigant av en fotobok.
Selv om det blir planlegging og research i forkant av backstage-portrettene, er det sjeldent det går etter planen. Som for eksempel når Opsahl skulle fotografere Magnus Carlsen. Opsahl hadde fikset et stort og tjukt kritt.
Hva med at du setter deg på huk inntil veggen der, så tegner et bondesjakk-brett som du fyller med x og o og sitter og spiller med deg selv på fortauet, forsøker en David Lynch inspirert Opsahl å instruere Carlsen.
Så tar jeg et mørkt og skeivt bilde av deg.
Carlsen ser på Opsahl og kommenterer tørt:
Blir ikke det litt teit da?
Selvfølgelig .
Driv og lidenskap
Det er mange kjente ansikter i Opsahls portretter. Og det er lett å tenke at han har en egen fasinasjon for disse. Men det er ikke selve stjernestatusen som fasinerer han.
- Jeg er fasinert av mennesker som har jobbet så hardt for lidenskapen sin. Jeg kjenner meg igjen i deres driv. Folk som jeg ikke vet hva har gjort, er det vanskeligere å nette med.
Han er ekstremt opptatt av kunst og kultur. Og ikke minst menneskene som serverer oss dette. Spesielt liker han forfattere og har blant annet jobbet med Jonathan Franzen og Neil Strauss.
- Jeg har jo allerede vært inne i hodene deres gjennom bøkene. Jeg har blitt fasinert. Når jeg da møter vedkommende så føler jeg nesten at jeg kjenner dem litt. Da blir møtene mer intense enn når jeg møter vanlige folk på gaten som jeg ikke har møtt før.
En pølse og 5 Flax-lodd
Fotointeressen sporer Opsahl tilbake til en gang for 30-35 år siden. Han lånte en Pentax av stefaren. De var på ferie i Kragerø.
- Jeg la meg ned i gresset og jaktet på fugler. Så, med telen på kameraet, fikk jeg et blinkskudd av en spurv i gresset. Bildet sendte jeg inn til magasinet Fotografi som hadde en spalte som het nettopp Blinkskudd. Og jeg kom på trykk!
Ytterligere 10 år skulle det ta før han fikk kjøpt sitt første kamera. På den tiden jobbet han som roadie i musikkbransjen. I en av pausene på en jobb gikk han til den lokale kiosken for å kjøpe seg en pølse og 5 Flax-lodd. 25.000 kroner ble skrapt frem og han dro til Stockholm for å feste bort pengene. På turen fikk han også kjøpt seg sitt første kamera. Siden har han ikke gjort MYE annet utenom å fotografere.
Uten noen formell utdannelse, heller ingen jobb som assistent, har han jobbet seg opp til å bli en av Norges fremste og mest kjente fotografer.
- Det første skikkelige bildet jeg fikk solgt profesjonelt, selv om det ikke var noe oppdrag, var av Bono på Valle Hovin i 1993. Jeg var på jobb som roadie og snek meg foran scenen i påskudd av at jeg måtte jobbe med noe greier. Som en del av showet ble fotografene dratt opp på scenen, og fotografen (Nina Rangøy) foran meg ble kysset av Bono. Jeg fikk gjort noen helt ok portretter av Bono som ser ut som de er gjort i studio.
Frekk og freidig
For å få de jobbene han har ønsket, for å nå DIT han ville, har Opsahl vært frekk og freidig. Han har jobbet steinhardt. Han har levert varene. Og, ja, han har også brukt løgner. Som da han fikk en shoot med Tyra Banks. På det tidspunktet hadde han gjort en eller to moteserier. Med rene talegaver, stå-på-vilje, og en porsjon naivititet, klarte han å få en gratis shoot med modellstjernen.
- Jeg ønsket meg inn i modellbransjen. Der kunne man jobbe med jenter. Få reist litt. Og ikke minst få mange bilder på trykk. Noe måtte jeg finne på. Så jeg ringer et modellbyrå i USA og gir meg ut for å være fotoredaktør i Tique. Jeg forteller dem at magasinet skal feire 10 års jubileum og skal slå på stortrommen med stor moteserie og intervju. Og ønsker å bruke Tyra Banks som modell.
Responsen fra modellbyrået er ikke oppløftende. De bare ler og legger på. Men Opsahl gir seg ikke. Han spammer modellbyrået med en rekke faxer, inkludert egen portefølje (ja, på fax!!). Til slutt ga de etter. Opsahl fikk beskjed om å ta med crewet sitt, komme til New York på en bestemt dato og få en hel dag med Tyra Banks.
- Jeg takker, legger på og så ringer jeg til Tique for å fortelle hva jeg har gjort. De blir fly forbannet.
En halvtime senere ringer de Bjørn tilbake. Tyra Banks?? Hvordan i alle dager fikk du det til? Den store jobben var i boks.
Til LA med blanke ark
I 2008 flytter Opsahl til Los Angeles. På det tidspunkter er han så godt etablert at han føler det ikke er mer å strekke seg etter i Norge. Han begynner på scratch i LA.
- Utenom en liten leilighet som jeg måtte beholde på grunn av at jeg skulle være med på Top Model, solgte jeg alt jeg hadde.
Ingen vet hvem han er. Han må igjen hente frem triks for å få jobbene han ønsker. Han trenger en stjerne. En han kan networke rundt. Kat von D er svaret, den hotte tatovøren med eget tv-show. Veien går via showet. Opsahl kommer seg med etter bare en audition og det er Kat von D som selv vil gjøre tatoveringen. Ryggen må ofres. Opsahl snakker seg atter en gang til en shoot.
Les hele historien på Blender 8
På grunn av sykdom i nær familie fikk ikke Opsahl gjort alt han ønsket i LA. Akkurat når ting begynte å løsne, måtte han dra tilbake til Norge. Men den amerikanske drømmen lever fremdeles. En dag skal han tilbake.
- Å begynne helt på nytt i LA var ganske fruktbart for meg. Jeg lærte ekstremt mye om fotografi og det å være fotograf. I USA er du aldri bedre enn din neste jobb. Driter du deg ut en gang, kan du glemme resten av karrieren. Slik er det ikke i Norge. Her får man sjanse etter sjanse.
Tilbake i Norge, med kunnskap og erfaring fra USA, mener Opsahl at han jobber mye hardere nå enn han gjorde tidligere.
- Arbeidsmoralen min er en helt annen nå. Jeg tar bilder hver eneste dag. For jeg har skjønt at det går ikke an å sitte med kameraet på hyllen en uke fordi man ikke har noen fotojobber. Men det gjør fotografer i Norge. Fordi man har det for godt her.
Han har også innsett, at å lykkes i utlandet ikke er så vanskelig som man skulle tro. Gjør man de riktige tingene, går på de rette folkene og ikke minst er tro mot seg selv, kan man lykkes.
Afghanistan next
Opsahl er flink til å gi seg selv oppdrag. Nå har han gitt seg selv enda ett: Afghanistan. Og med det tar han opp igjen en av sine første fotografiske drømmer om å bli krigsfotograf. Tidlig var fotografen og legenden Robert Capa en av de store heltene. Og en gang i tiden søkte også Opsahl seg inn på pressefotografskolen i Fredrikstad. Der ble det avslag og veien gikk istedenfor til Miami Beach og jenter i bikini.
På Skavlan møtte Opsahl soldaten Emil Johansen som har skrevet boken Brødre i blodet om sine opplevelser i Afghanistan. En øl sammen på Arlanda og flere samtaler og emailer har ført til en invitasjon fra Forsvaret om å være med på ukesbasis til Afghanistan.
- Dette skal jeg slå til på og forhåpentligvis fortsette med helt til Norge har trukket seg ut av Afghanistan. Det blir et dokument av den siste tiden til norske styrker i landet med et hovedfokus på kvinnelige soldater og Forsvarets opplæring av Afghanske styrker og politi.
Opsahl har ennå ikke vært i Afghanistan og den eksakte utformingen på prosjektet kommer han til å se an.
- Dette er nok et prosjekt som blir til mens jeg går.
I likhet med en rekke andre prosjekter Opsahl holder på med, og skal i gang med, er det ikke penger i det. I alle fall ikke ennå. Det er lidenskapen for fotografiet og det som skjer rundt ham som er drivkraften.
- Jeg begynte med fotografering for å fotografere. Ikke for å tjene penger. Men jeg skjønner jo at jeg må tjene littegranne for å kunne fotografere.
Nordic Light
24-28. april går Nordic Light av stabelen i Kristiansund. I år er Bjørn Opsahl en av fotografene som står på programmet. Det blir foredrag, debatt og utstilling.
- Det blir en todelt utstilling. Den er satt sammen med tanke på Nordic Light og det er ikke et spesifikt tema som ligger i bunn, men en fornemmelse. Jeg skal vise meg selv. Jeg skal vise nøyaktig hvem jeg er. Dette blir en utstilling helt etter egne preferanser med tittelen Black Eye.
Noen har hørt Opsahl holde foredrag tidligere, blant annet på Fotomessen på Lillestrøm. Men denne gang lover Opsahl noe helt nytt og ærligere enn han noen gang har vært. Det blir mindre tabloid og med et større faglig fokus. Kanskje et nytt høydepunkt i Nordic Light historien?
Opsahls hjemmeside
Blender8
Nordic Light
Portretter fra Skavlan skal også publiseres i dette intervjuet. Men ikke før de er vist på Nordic Light.
Bjørn Opsahl
Frank Hesjedal
Bjørn Opsahl
Bjørn Opsahl
Bjørn Opsahl
Bjørn Opsahl
Bjørn Opsahl
Tyra Banks
Bjørn Opsahl
Bono
Bjørn Opsahl
