Et studie i persepsjon

I Eivind H. Natvigs 'Du er her no' får vi se et Norge fritt for klisjéer.
En håndskrevet tittel nedfelt i tykk, grå papp. Du er her no. Ordene gir meg følelsen av at den som har skrevet dem, har ventet lenge på noen. Tenkt lenge på noen. At denne noen har vært fraværende lenge, men har endelig kommet. Det er en personlig tittel, preget av lengsel. Jeg liker den. Den henvender seg til noen som betyr noe for forfatteren av ordene – og dermed også for meg som leser av boken.

Når jeg åpner boken leser jeg på den første siden flere håndskrevne ord som gjør boken enda mer personlig: To Olav, my son. You have changed my perception of the world. Since before you were born. Det er altså Olav han har ventet på? Det er egentlig ikke så viktig å definere hvem som endelig har kommet. Det viktige er å påpeke at disse små ordene danner en stemning på vei inn i en bok, en sti som jeg synes fungerer veldig godt, og som øyeblikkelig gjør meg nysgjerrig på hvor vil føre hen.

Neste oppslag i boken er preget av nærmest maniske skriblerier. Rekke på rekke med tettskrevne små bokstaver som til sammen utgjør det som virker som en million stedsnavn fra A til Å. Dette er nok alle stedene Eivind H. Natvig har besøkt i prosessen med å lage denne boken, fra 2007-2014.

Motivene Natvig velger er vanskelig å kategorisere, men de kan vel på en banal måte beskrives som mennesker i naturscener, menneskets forhold – eller inngripen i natur. Fotografiene spenner vidt i fargespekter. Et portrett av en mann i refleksdress, stående ved en båt som ligger i vannet, i snøføyk. Store snøfnugg fyller hele det første nivået i bildet. Et undervannsfotografi i grønne toner, en utstrakt hånd kommer mot oss. Nærbilder av fugler med utstrakte vinger, tett opptil linsen. Et menneske i snøblest. Diffuse, nysgjerrige og dynamiske fotografier.

Boken har en veldig fin papirkvalitet,
og jeg liker skiftningen mellom å dele et bilde i to i et oppslag (som selvsagt ofte går på bekostning av bildet), og det å sette sammen to separate bilder i et oppslag. Det siste grepet trigger alltid nysgjerrigheten rundt hvorfor nettopp disse to bildene er satt sammen, er det av formale eller tematiske årsaker? Det gjør at man som betrakter ser litt ekstra etter «spor» eller uuttalte «koder» for å forstå sammensetningen av bilder.

En rekke av bildene er fotografert
med et sterkt rødt og oransje lys. Et kunstig opplyst skogholt med en liten rev som stikker hodet opp. En hånd troner i forkant i billedflaten, mens platået på et fjell troner i bakgrunnen. Teksturerte gardiner sett gjennom et vindu med en sverm av fluer som klatrer oppover, nedover, til siden. Nydelige, grove og surrealistiske gjengivelser av velkjente motiver. En husvegg bader i oransjegult lys. Tre brune hester løper i ring på et høstkaldt jorde. Påfuglfjær danner en glorie rundt en kvinnes hode. Blitzen som brutalt lyser opp de objektene som befinner seg nærmest linsa en mørk kveld ute i skogen. Blått vinterlys på hvit snø.

Fotografiene er svært filmatiske, og mange bærer preg av å kunne fungere som stillbilder fra en film. Det er et nært forhold mellom det fotografiske og det filmatiske mediet, og i noen prosjekter er dette forholdet mer uttalt. Det er noe David Lynchsk over Natvigs fotografier. Det er det surrealistiske preget, stemningen av at det er noe som ikke helt stemmer, selv om motivet og scenen er velkjent og ofte rent hverdagslig. Natvig formidler en magisk virkelighet.

På de siste sidene av boken har Natvig sitert dikt av Gro Dahle, hvor forfatteren skriver om forholdet mellom et menneskes følelse av å være tilstede i øyeblikket.

(…)
Og trestammene flytter seg sidelengs
i forhold til hverandre,
veksler om å være foran og bak,
bladverket hvisker
om det å være en del av skogen,
en del av alt,
akkurat her,
akkurat nå, følge stiens tråd
gjennom skogen.

Diktet som avslutter boken poengterer perspektivet som både bokens tittel, dedikasjon og fotografiske arbeider har, nemlig tanken på noen og lengselen etter noen, den sterke øyeblikksoppfatningen man opplever når denne personen endelig kommer, til et fokus på jegets oppfattelse av øyeblikket, og, som Natvig hinter om i dedikasjonen på første side, persepsjonen eller oppfatningen av verden. Wikipedia definerer persepsjon som noen som «innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon (…)» Det er vel nettopp dette Natvig arbeider med. Et studie i persepsjon.
Eivind H. Natvig - Moment/Institute -
Eivind H. Natvig - Moment/Institute
Eivind H. Natvig - Moment/Institute -
Eivind H. Natvig - Moment/Institute
Eivind H. Natvig - Moment/Institute -
Eivind H. Natvig - Moment/Institute
 -
 -
 -

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Aksel J.
Takk for en intelligent anmeldelse av et spennende, ambisiøst prosjekt. Dessuten, alltid forfriskende når en fotograf tør og evner å finne et prosjektnavn på sitt eget morsmål snarere enn et meningsløst engelsk "uttrykk".
24.5.2015
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu