Utvelgelsens kunst

Boken The Sands of Time er en stor produksjon både med tanke på bokens fysiske tyngde og størrelse, samt antall kilometer Greta Kirkwood Andresen har lagt bak seg i arbeidet med denne boken.

Den 376 siders lange boken er delt inn – ved hjelp av dikt skrevet av Kirkwood Andresen – i geografiske kapitler: Egypt, Jordan, Vestbredden og Israel, Libanon og Kenya. Boken innledes med en tekst av Kirkwood Andresen, samt et forord av den prisbelønnede palestinske forfatteren Raja Shehaden. I forbindelse med innledningen til kapitlet om Kenya skriver hun et lengre essay om sitt besøk i Afrika.

Boken består av et utvalg gamle sorthvitt-arkivfotografier fra perioden 1939-45, dikt og fargefotografier signert Kirkwood Andresen. Hun har reist til alle disse stedene for å følge i fotsporene til sin bestefar som rapporterte fra andre verdenskrig i Midtøsten i perioden 1939-45. Dette personlige preget, som også Kirkwood Andresens debutbok Road to Havana hadde, pirrer lesereinteressen, og danner også forventninger om at det personlige vil være en rød tråd gjennom boken. Jeg syns dessverre ikke The Sands of Time følger opp det personlige preget det å følge i sin bestefars fotspor åpner for, og jeg grunner over hvem denne boken er laget for, hvem er målgruppen.

Kirkwood Andresen er utdannet innen journalistikk og fotografi, henholdsvis i Glasgow og Edinburgh. I noen av fotografiene klarer hun virkelig å formidle klima på en svært estetisk og overbevisende måte. Varm og tørr sand. Jeg liker også grepet med å sidestille gamle arkivfotografier fra 40-tallet med Kirkwood Andresens moderne fotografier fra samme sted.

Boken er stappfull av landskapsfotografier, ørken, moskeer, Nilen, egyptiske templer, gatescener, graffiti på mur og nedraste bygninger. Det er virkelig en grundig dokumentasjon av stedene fotografen har satt sine ben, men jeg blir ikke kjent med det fotografiske språket til Kirkwood Andresen av den enkle årsak: bokens overflod av fotografier. Det er rett og slett for mange fotografier gjengitt. Jeg kan sammenlikne det med Andy Warhols grep i sin bilkrasj-serie hvor han gjenga mange fotografier av et bilkrasj etter hverandre. Sjokkeffekten avtar når antallet fotografier øker. Ett fotografi har mye større effekt enn ti bilder av samme motiv.

Innen tekstproduksjon er det noe som heter «kill your darlings», som betyr at man ikke må skrive noe «i hjel». Utfordringen med å velge noen få bilder som skal representere en visjon eller et konsept, er stor. Jeg finner mange fine motiver i The Sands of Time, men prosjektet ville hatt mer slagkraft og vært mer overbevisende dersom utvalget av fotografier var gjort gjennom et nåløye.

Kirkwood Andresen tar oss med på en reise til Kenya og Midtøsten, og dokumenterer stedene hun har besøkt grundig, så prosjektet er på innsats, reiselengde, arbeidstimer, samt risikotakning ved å besøke verdens urolige steder, intet annet enn imponerende. Jeg liker også godt den personlige inngangen via bestefarens reiserute. Jeg klarer bare ikke å fri meg fra tanken om at boken hadde veid tyngre dersom den var halvparten så stor.