Sjekk ut The Camp of the Saints, på youtube, i bokform eller på annen måte så skjønner du tegninga.

På den ene siden synes jeg dette har en del fine kvaliteter som gatefotografi betraktet, tre personer i en hektisk stemning, fine farger og bra komposisjon. På den annen side er det noe med tittelen og hele konteksten som kan virke litt problematisk, blant annet sett i lys av følsomme problemstillinger knyttet til innvandring, integrasjon osv. Totalt sett er jeg derfor litt i tvil om jeg liker bildet og kombinasjonen bilde / tittel. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Litt uheldig her Arvid ut fra det jeg kan se på min lille mobil, men jeg ser hvor bildet er tatt. Mvh Gunnar

Velger å tro at fotografen her har tenkt et humoristisk situasjons bilde hvilket det også er. Problemer ofte med titler er at man ofte ikke ser sammenhengen fordi man selv tenker andre retninger og ble som nevnt over her litt uheldig og kinkig sett fra dagens ståsted. Fint bilde men kanskje litt rotete bakgrunn høyre del. Vanskelig og klone bort og umulig fysisk flytte på...
Mvh Øyvind

Dette er selvsagt ment som et litt humoristisk innslag og burde vel vært presentert i kategorien "humor".
Spesielt blikket til gutten på høyresiden i bildet synes jeg var litt "angrepsaktig" om det går an å kalle det det.
Skjønte at dette ut i fra tittel kunne tolkes litt forskjellig.
Uansett , takker for tilbakemeldinger.
Arvid.

Bildet i seg selv er artig, men tittelen ødelegger. Du skal være bra paranoid for å se noe angrepsaktig i anisiktet til den lille gutten. Når man tar bilde av mennesker på gata skal de behandles med respekt.

Ble litt mye rør her, i forhold til tittel...
Et hverdagsbilde, fargerikt og en del å spinne på.
kanskje et eksempel på at vi kanskje bør tenke oss om, i forhold til tittel på bildene.
Tror ikke du har vonde hensikter her, og dette er sikkert et innskudd på kontoen for læring:-)

Skjønner det med tittel kan være ødeleggende , tar det til etterretning Tore og Pål.
Arvid.

Skal si valget av tittel på dette bildet fikk fart på kommentarviljen.
Jeg går til angrep på mye jeg hver dag hele uken gjennom. Foreksempel på søndagen, da angrep jeg en biff.
Biff av det seige slaget, men jeg vant til slutt. Men biffen er bare toppen av isfjellet.
Mennesker er angrepsdyr sies det. Vi hadde ikke klart oss om vi ikke skulle forsvart oss i hverdagen mot alt som utfordrer oss. Med andre ord, angrep er det beste forsvaret.
Heldigvis trenger vi sjelden bruke skumle våpen, det klarer seg ofte å snakke seg ut av problemene. Heldigvis for verden, kan man si.

Trodde først det var kjerringa du mente, men så fikk jeg se at unga er bevæpnet.
Når det gjelder å være fargerik så er det vel mor som "tar kaka"?

Roar

Bra du vant over biffen Hjalmar , selv om den var seiglivet.
Mor tar nok kaka hva fargerik bekledning angår ja Roar.
Takker for tilbakemeldinger begge to.