Klassisk positur som raskt ledes mot bildet bak. Gir tanker om en historie med tllhørighet, kanskje til og med noe dramatisk som har skjedd. Kvinnens blikk forsterker den følelsen.

Noko ekte med dette, Roar har sett fine ord på ein følelse eg og kan kjenne med att i.
Mvh Harald.

Liker settingen og uttrykket i bildet, men får ikke helt tak i budskapet, om det er noe.
Hun er ikke trist men utstråler heller ikke noe glede. Tankefullt uttrykk på henne, og det kan vel kanskje settes i sammenheng med bildet i bakgrunnen. Men så er det nå det med og få tak i hennes tanker....

Modellen virker ettertenksom og på meg så virker det som om hun er i mimre-modus. Kanskje er det henne som er avbildet på veggen som liten? Nei, til det er modellen for ung. Er det hennes mor som er avbildet kanskje og hun er tilbake i barndomshjemmet ....?
Uansett så er det et spesielt bilde som tar tak i en og ikke slipper så lett ...

Godt i mono med gode valører og filtrert lys fra et vindu (mot nord?). Siden dette er fra en garvet fotograf så må jeg bare anta at han med vilje ikke kuttet vekk røret på venstre siden - mine øyne dras dit og jeg lurer på hvorfor det er med. Er det den lille imperfeksjon som SKAL være med og "tirre" ...?

Mvh,
Walter

Bildet ble tatt da urolighetene i Ukraina var på sitt verste. Jeg og en kamerat reiste rundt og besøkte både flyktningemottak og familier på landsbygda.
Damen på dette bildet har som dere fornemmer også hatt sine ting å stri med.

Walter: Riktig at det er vinduslys på en overskyet dag.
Røret kunne vært dempet eller fjernet i PS. Det samme med skjøten i tapeten på høyre side.
Men jeg har ikke gjort dette da bildet er en del av en mer dokumentarisk serie.
Jeg driver med nok av juks og fanteri på studiobilder. Derfor har jeg (etterhvert) fått et mer avslappet forhold til å fjerne 'feil'.
En anerkjent norsk krigsfotograf anbefalte meg for noen år siden å etterlate flere spørsmålstegn og utropstegn i bildene. Da må betrakteren stoppe opp og tenke.