Et veldig sterkt bilde, som jeg har mine egne personlige preferanser på, og vekker følelser.
Sier veldig mye i sin enkelhet, der det kanskje handler om livet, den siste reisen og slutten.

Nært, ærlig, sterkt, rørende, tankevekkende, vemodig - her kommer mange assosiasjoner og tankesprang når jeg ser dette bildet. Det er både kreativt og solid utført fotografisk, men det er det menneskelige, det følelsesladede elementet som først og fremst berører. Godt gjort. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Bildet ditt griper om hele følelsesregisteret rundt smerte og tap. Dette ufattelige triste. Derfor blir det vanskelig å si noe om selve bildet når det inneholder en uendelighet av følelser pakket inn i en hånd som har berørt, trøstet og koblet deg til selve livet. Brutalt og fint på en gang. Så bra at du bidrar med et slikt bilde Roar. Takk. Mvh Jon

Det er sårt, litt vondt og kjenne på men synes det er en fin egenskap å kombinere tekst med det billedlige.
Det er du god på.
Mvh Øyvind

Trist, men godt at freden kan senke seg.
Mvh Harald

Syns det ble noe varmt og godt over dette bildet, samtidig som alvorsstunden krevde sitt.
Hendelsen er forøvrig fra noen år tilbake i tid.
Takk for alle gode refleksjoner knytta til et motiv med nokså spesielt emnevalg. Og som nå oppleves å gjenskape sin kraft gjennom ulike betraktninger omkring et sårbart tema, 'livets slutt'.
Flott at vi setter ord på nettopp dette!

Fint at du viser oss et slikt bilde Roar, jeg slutter meg til de foregående.
When death shall close these eyelids
And this heart shall cease to beat
And they lay me down to rest
In some flowery-bound retreat
Will you miss, miss me, when I'm gone
Will you miss, miss me, miss me when I'm gone
Will you miss when I'm gone
Perhaps you'll plant a flower
On my poor unworthy grave
And come sit alone beside me

When the roses nod and wave
Will you miss, miss me, when I'm gone
Will you miss, miss me, miss me when I'm gone X2
Will you miss when I'm gone
One sweet thought my soul shall cherish
Till this fleeting life has flown
This sweet thought will cheer when dying
You will miss me when I'm gone
Will you miss, miss me, when I'm gone
Will you miss, miss me, miss me when I'm gone

http://www.youtube.com/watch?v=x39VP1mpnDE
mvh Keshav

Mange takk for ord og toner, Keshav !

Et foto som ikke gir meg mye, hverken teknisk eller komposisjonsmessig uten å lese underteksten. Er det da et godt foto? Forstår godt verdien av et slikt minne, men som et foto alene synes jeg ikke det bærer nok innhold, bortsett fra å være et godt illustrasjonsfoto.
Mvh Knut

@Knut GF
Bildet gjør det et bilde skal gjøre, nemlig skape en følelse hos betrakteren. En skal ikke ha mye innsikt for og skjønne hva dette bildet handler om, uavhengig av følgetekst, som forøvrig ikke var kommet frem da jeg kommenterte første gang.
Bildet og innholdet i det, gjør definitivt jobben det er satt til å gjøre.
Er det ikke det foto/bilder handler om, innhold, uavhengig tekniske preferanser. Er ikke innholdet på plass, så hjelper ikke det tekniske.

Syns det er flott at du tilkjennegir dine synspunkter, Kjell G. Innhold og budskap handler ofte om noe mer enn bare kutt, skarphet og komposisjon. Bidrar til engasjement og meiningsutveksling, for og mot, slik '"gode bilder" skal og bør fungere.
For hva er egentlig et "godt bilde" ? For meg dreier det seg mest om følelser; sorg, sinne, glede eller oppstemthet, provokasjon vs sympati, alt dette i skjønn forening og like mangsarta som det finns ulike meninger blant folk.
Skapes debatt, ja, da lever bildet uavhengig av all annen teknisk pefeksjonisme, for meg, men ikke for andre..
Mottar gjerne flere synspunkter for dette temaet er interessant.
Takk også til deg Pål for nok et bidrag !

Knut Georg, beklager !

Leste ikke hverken tekst eller dikt, men bildet fikk meg allikevel til å stoppe opp ved det. Det var er «noe» ved innholdet som engasjerer sansene. Generelt sett ikke noe uvanlig motiv, og sammen med teksten gir det en komplett og sterk opplevelse.

Når man ser hånden, hvordan den ligger samt tøyet rundt så ser man hva dette dreier seg om. Bildet viser akkurat nok til og kjenne på liv, død, smerte og sorg. I dette tilfellet så er ikke bildeteksten noen nødvendighet for utsnittet er akkurat passe til og vekke de indre følelsene og forstå bildet. Et sterkt og bra bilde som vekker noe.

Ja, da har vi en tilbakemelding der også, uten påvirkning av medfølgende tekst.
Flott at du delte den, Kjell !

Var nok denne gjenkjennelsen jeg også følte på. Dette indre bildet etter lignende situasjoner tidligere.
Men hva om jeg hadde lagt ut bildet uten tekst, ville budskapet hatt samme virkning da, kanskje til og med blitt forsterket, av tvilen, usikkerheten i det 'ufortalte' ? Kjell H. og Christer har jo nettopp satt meg på denne tanken..

Kan bare svare for meg selv, men for meg har ikke teksten noen betydning og kanskje hadde bildet vært sterkere. Hvem vet.

(Bortsett fra de nærmeste) tror jeg faktisk som deg, Christer. Undringen er ofte den beste og mest slitesterke drivkrafta :)

Uansett, med eller uten tekst/tittel så er det til syvende og sist fotografen som skal avgjøre hvor det skal ledes/misledes, tolkes/mistolkes, når det skal overraskes, eller til og med skuffe. Har fotografen en spesifikk agenda eller spesiell bunnklang som skal fremheves, så kan teksten for meg være toneangivende for opplevelsen. Du er maestro her I akkurat dette bildet Roar, og bruken av dirigentstaven hjalp meg ut av et sorteringsproblem jeg ofte får dersom alt står åpent. Dersom bilder har en visuell overvekt, stiller det seg annerledes, som f.eks der komposisjonen spiller en avgjørende rolle for inntrykket. Dette oppdager jeg fort og leser derfor ikke den evt. teksten før jeg har tolket bildet på min måte. Alt i alt så har jeg alltid gått inn i konseptet ditt, med tilhørende tekst eller musikk, med stor interesse og kommet ut av det litt rikere. Jeg føler at dette som på en måte er blitt ditt varemerke, og kanskje til og med din styrke ikke reduser bildene dine, som igjen fint står rakrygget alene. Magafølelsen bestemmer. Mvh Jon

Takk, Jon S. Mange takk !

Varm og fin symbolikk. Som vekker gjennkjennende følelser for de fleste av oss.
Jon

Takk igjen til deg, Jon B. !