I dag er Verdens poesidag. Dagen ble markert med lørdagsgrøt under vårlige forhold ute på terrassen. Og høytlesing av Arne Garborgs "Vaardag".

Det er viktig i disse dager at en finner enkle gleder mot det massive trykket av negative informasjon. Lett å få tungsinn av slikt. Et opphold ute i solen, samt litt vårlig poesilesing, kan hjelpe mot all elendigheten.
................
Aa nei, for Himil rein og klaar!
Aa sæle meg, no er det Vaar!
No spelar Liv um Land og Strand;
aa sæle meg, at upp eg vann!

Aa nei, for Dag vaar Herre gav!
So skirt um Fjell, so svalt i Hav!
So linn ei Luft, so høgt um Haug!
Og dette sæle Solskinslaug!

Aa nei, eg høyrer Lerka slaa
upp under bleike Himilblaa;
mot Kvelv ho stig med Songen sin;
snart naar ho visst i Himlen inn.

Sjaa Maaken ror fraa klaare Nut
i stille Tak mot Havet ut;
og Fugl det kvitrar, kved og syng
i Tun og Tre, i Lund og Lyng.

Og aa, som Soli lognar trygg
som Varmeflaum um Barm og Rygg!
Og gjenom all den milde Dag
det mjuke, salte Havsens Drag!

Det brydder Straa, det sveller Knupp,
og Sevja stig i Treet upp;
ein Daam det vaknar søt og tung ...
Aa sæle meg som er so ung!
......................

http://www.fn.no/…/FN-dag…/Kalender/Verdens-poesidag-UNESCO