Siden det idag er 75 siden freden kom til Norge etter annen verdenskrig har jeg valgt denne serien.

Dette minnestedet er over 23 fra sentralkomiteen i NKP (Norges Kommunistiske parti) som alle ble drept under krigen. Ikke alle ble funnet igjen hvilket fremgår her. I front av minnestedet ligger en og en sten for hver av de falne, men jeg har ikke gått nærmere på disse.
Kanskje ikke så merkelig at første vers av ”Revolusjonens røst” av Rudolf Nilsen er brukt her.
Bak til høyre for minnestedet ser man en mørk stein stikke opp. Det er Rudolf Nilsens gravsted.
Enda lenger bak ligger en stor skulptur som er Gravstedet til Gustav Martinsens familiegravsted. Gustav Martinsen eide Bjølsen valsemølle.
Disse to sist nevnte skal jeg komme tilbake til på et senere tidspunkt.
Dette er hentet fra Wikipedia hvor man også kan lese et sitat fra Oscar Braatens fortelling
”En hjemkomst”:
”Når de gamle maskinene tok til å bli skrøpelige, blev de revet ned og slått i stykker og kjørt bort og solgt som skrap. Når folkene har gjort ifra seg blev de kjørt bort og opp på Nordre Gravlund og gravd ned der.”
Kommunistene var svært aktive i motstandsbevegelsen under krigen, min far en av dem. Men han var aldri medlem av partiet så vidt jeg vet.
Han var postforvalter i Milorg D13220. En forkledt dame kom til skomakerverkstedet hans i Wessels gate 15 med sabotasjeordrene som havnet opp i en limboks i hylla. Like etter at ordren hadde forlatt limboksen, ofte samme kveld smalt det ett eller annet sted i Oslo.
Det hører også til historien at da far min etter krigen møtte dama som hadde vært kurer , da uten forkledning - kjente han ikke igjen før hun fortalte hvem hun var.
Etter krigen skulle kommunistenes rolle dysses ned. Da diplomene skulle deles ut var det en høyremann som mente at far min p.g.a. hans politiske standpunkt ikke fortjente diplomet. Det var da lederen for gruppa reiste seg og sa at skal ikke han ha diplomet som skal ikke jeg ha det heller. Far min fikk diplomet og det hang i glass og ramme hjemme på veggen helt til at jeg tok det ned etter min mors død.
Det verserer også en historie om at etter krigen ble det arrangert en øvelse der” gutta på skauen” skulle møte de militære. ”Gutta på skauen” slo de militære sønder og sammen.
Min far og jeg var sjelden enige politisk selv om vi kunne henge sammen som erteris på fritida – både på hytta og andre steder. Men under diskusjonene hjemme ved kjøkkenbordet kunne det gå hardt for seg da både far og sønn hadde det med å understreke sine argumenter med å slå knyttneven i bordet.
Jeg husker en gang da nok både politikk og religion var tema ble avbrutt av at min mor gråtkvalt sa:
”Jeg vil ha Jesusen min i fred.”
Da var det stille lenge før far min sa:
”Her er det ingen som skal ta Jesus ifra deg.”
Dermed var det slutt på den diskusjonen.

http://WWW.pbase.com/kneppen