V#2 ble for herpet. V#1 treffer got på det du ønsker å gjøre og er forøvrig et herlig 'feriebilde'.

Takk for rask og nyttig tilbakemelding!

Nå var det meningen at v2 skulle være 'herpet'. Tanken var at hun i en viss grad skulle 'smelte inn' i veggen. Men det kan hende at det ikke fungerer optimalt slik det er gjort her.

- Kristoffer

Hei, - så du driver på å eksperimenterer, Kristoffer.

Jeg har ikke teknisk kompetanse til å kunne vurdere hvor vellykket dette bildet er utifra den biten.

Men når det gjelder selve sluttresultatet - bildet - liker jeg umiddelbart V1 meget godt. Den grove teksturen kler ''det rustikke motivet'', og komposisjonen og balansen mellom de solbelyste og skyggebelagte husfasadene og personen er fin.

Hva gjelder V2 har du oppnådd en mer surrealistisk stemning, og damen har riktignok smeltet litt inn i murveggen, men hun er litt for jordnær til at det liksom stemmer ...
Tar du henne vekk, sitter du kanskje igjen med et bedre grafisk bilde av gamle husmurer.
Eller hva om damen var ikledd greske gevanter fra antikken og steg ut av veggen ...
- men stå på, du kan noen tek med S/H, vet du.

mvh
Knut

i v1 liker jeg at hun er saa lys og derfor en sterk kontrast mot den moerke veggen, samtidig som tonene i huden gaar igjen i bakgrunnen til venstre. det er den delen av det grafiske eksperimentet jeg liker.

teksturen i bildet (baade i v1 og v2) er jeg veldig motvillig til aa ta inn, den byr meg nesten imot - kanskje det er et poeng? brynene rynker seg og jeg blir litt kvalm.

hmm.
eksperimentering er goey
men det er synd at jeg de siste fem aarene har sett saa mye eksperimentering gjort med et enkelt tastetrykk i photoshop at jeg har mistet evnene til aa sette pris paa eksperimentering basert paa haandtverk


og for det ber jeg om unnskyldning.

s

Takk for nye kommentarer!

Jeg har deklarert bildet som eksperiment (illustrasjonsformål only, ingen kunstneriske vyer her), og regnet med blandede tilbakemeldinger, noe jeg synes er veldig positivt.

Siv: det var ikke hensikten at teksturen skulle skape kvalme. Selv syntes jeg den ble tøff og fungerte bra i begge versjonene. Men kanskje kommer følelsen av at det ligger veldig mye støy i bildet? Bildet ble tatt med et gammelt 2,5 mp kamera som gjorde tjeneste som reisekamera under denne turen.

Ellers er jeg 100% enig med deg - mye PS-eksperimentering er både lettkjøpt og uinteressant. For min egen del bruker jeg ikke disse filtermetodene. Jeg jobber mye med å utvikle min håndtering av toner (vanligvis på andre måter enn her), og trekker de fleste s/h-bildene gjennom 6 - 10 forskjellige justeringslayere, hvert med rike muligheter for manuelle tilpasninger.

Knut: Det er nok v1 jeg liker best selv også. Fullkomment er det langt ifra, men fra tid til annen kommer jeg nok til å legge ut flere slike ''arbeidsprøver'' for å be om tilbakemeldinger på uttrykket. Slike tilbakemeldinger er kjempenyttige, og hjelper meg til å se bedre selv også. ;-)

- Kristoffer

Fint at du eksperimenterer med teknikker. Velger ver2 på grunnlag at det minner meg om et tekstiltrykk laget av Betty Hahn. Synes også omgivelsene kommer bedre frem der.

Blir spennende å se mer av dette, selvom det bare er eksperimentering.

Ø

Bygninger, flater og linjer er flott presentert i versjon 1. Det rustikke preget hever den visuelle verdien av motivet. Den lille, kuttede lampen oppe til venstre er en viktig detalj for balansen i bildet.

Men jeg er ikke begeistret for den rustikke framstillingen av kvinnen. Det har sammenheng med den oppstilte, turistifiserte holdningen. Dette skaper en visuell konflikt i forholdet mellom ide, innhold og presentasjon. Etter mitt syn bør valg av teknikk underbygge og forsterke et bildes mening og handling. Annet blir effektmakeri.

Jeg drister meg til å vurdere denne varianten som effektmakeri. Eksperimentering og lekenhet er bra, men du er ikke i mål denne gangen.

Takk for de siste kommentarene!

Det er alltid spennende når et bilde vekker såpass forskjellige assosiasjoner.

Men Arne: Uten at jeg av den grunn legger stor prestisje i bildet, må jeg kommentere din påstand om effektmakeri. Understrekningen av den oppstilte, turistifiserte holdningen var ønsket. Bildet er en parafrase/parodi (som det fremgår av toppteksten). I den grad det måtte være en konflikt mellom idé, innhold og presentasjon, er den villet, nettopp for å underbygge dette aspektet.

At bildet ikke når fram til alle, er så. En kan jo ikke nå alle, og det er ikke noe godt mål at alle skal like et bilde heller, eller for den saks skyld dets formspråk. At en kunne formidle idéen på mange andre måter, er selvsagt klart. Det er nær sagt ingen ende på utvalget av formspråk. Om den ene fungerer bedre enn den andre, er i stor grad et spørsmål om betrakterens personlige preferanser.

- Kristoffer

v1 !'

psyko bilde, men med en komposisjon som slår skikkelig
og med en kunsterisk touch

rart som foto, men alikevel tøft

arne er inne på noe som også slo meg

:-D ! sånn tar jei av !

En god parodi på turistbilda! bra! synst effektene du har lagt på passa bra, men har vanskelig med å forklare kvifor. thumb's up.
Mvh, Torunn:)

Kult, bra parodi, men jeg er nok enig med Arne om damen. Litt mindre effekter der hadde vært bra.

Ellers er det morsomt at du gir deg i kast med en ''PS bringer intet nytt''-serie, slik jeg gjorde med min serie med rariteter. Bra påminnelse.

Hjertelig takk for nye kommentarer! Det er flott at bildet engasjerer.

Jeg får nok for ordens skyld gjenta at jeg ikke har rørt noen effekter eller andre filtre her, eller eksperimentert med manipulering av bildet, i alle fall ikke i den forstand jeg pleier å bruke ordet ''manipulering''. Jeg har utelukkende brukt forskjellige verktøy for tonekontroll: hue/saturation, kolorering, konvertering til s/h, levels/curves osv.

Formålet var ikke å manipulere fram en illusjon av at bildet forestiller noe annet enn det gjør, men å lage et bilde med et annet uttrykk: grafisk, ikke fotografisk. Det resulterende bildet ser jeg ikke på som et fotografi, selv om det opprinnelige var det.

Når det gjelder damen, er jeg i grunnen fornøyd med at også hun er såpass ''grafisk'' som hun er. Jeg tror det ville virket langt mer kunstig om hun ikke hadde vært behandlet på lik linje med resten av bildet. Nå fremstår hun i større grad som en av flere flater. Kanskje burde jeg likevel gått enda litt lenger i retning av å gjøre inntrykket av henne tydeligere flatt/todimensjonalt.

Dag - jeg tittet på raritetene dine. Morsomme bilder! Er likevel redd jeg ikke forsto helt hva du mente med at dette var en ''PS bringer intet nytt''-serie. Men hvis du mente at det jeg har gjort, like gjerne kunne vært utført i et vått mørkerom, eller med andre grafiske verktøy, så er jeg med. ;-)

Igjen: Tusen takk for alle kommentarene! Det er inspirerende at så mange bryr seg, og jeg tar alle oppfatningene med meg når jeg skal arbeide videre med disse grafiske uttrykkene. ;-)

- Kristoffer

Jeg er generelt sett ikke tilhenger av å gjøre kvinner flate. Ser heller ingen grunn til å gjøre det i dette tilfelle. Bildet bør etter mitt syn - enten presenteres med rustikk overflate uten kvinne/person - eller presenteres som et ''vanlig'' bilde med person.

Parafrasen forstår jeg ikke.

-)

Jeg har med hensikt latt det gå litt tid før jeg bestemte meg for å oppsummere kommentarrunden.

Tilbakemeldingene spriker en god del. Dette viser at bildet engasjerer, og det tar jeg til meg som et kompliment.

Enkelte av kommentarene gjenspeiler det faktum at bildet ikke ser ut som et fotografi, og tar vel utgangspunkt i et konvensjonelt syn på hva fotografi skal være. For å oppsummere min holdning kort: Bildet er som det er, fordi hensikten var å fremstille det i en grafisk uttrykksform. En kombinasjon av grafiske (noen sier ''rustikke'') omgivelser og ikke-grafisk dame er uaktuell, pga. det åpenbare stilbruddet det ville innebære. En ''normal'' fotografisk gjengivelse av samme bilde i helhet er også uaktuell. Ettersom alle bilder i sitt vesen er todimensjonale, synker nok heller ikke argumentet om at damer ikke er todimensjonale, så dypt inn.

Er det så effektmakeri, eller bare et annet formspråk? I slike vurderinger vil ofte ens egen bakgrunn og preferanser slå inn og farge oppfatningene. Men kanskje bør en være rimelig sikker på at en har forstått bildet og parafrasen før en gjør seg opp en klar mening. Sannsynligheten er stor for at det til slutt koker ned til et spørsmål om betrakterens egen åpenhet og smak. Den er jo, i likhet med en viss kroppsdel, delt...

- Kristoffer