Varm og fin belysning, men jeg oppnår liten kontakt med guttungen.
mvh LW

Lua rett vei! ;)

Kontakten med gutten trigges. Jeg får nesten kontakt, men ikke helt.
Enten bør gutten se på fotografen eller så må blikket vendes mer bort.
Kan vi i tillegg ane litt mer av kirken så blir julekortfaktoren større (positivt ment)!

Likte ellers bildet.

Enig i det Geir sier ang. kontakt med gutten.
Ellers ble det veldig fin belysning.
Artig med de røde kinnene som står fint til nisselua.
Her har du absolutt muligheter for et flott julekort.
Teknisk godt bilde.
Mvh Kurt

Hei Elise ! Er dette den løpende ettåringen som du tar sporadiske ferier fra for å kommentere bilder ? Takk for fire raske, forresten, hyggelig at du ikke har glemt meg, og velkommen tilbake !
Savner egentlig ikke øyenkontakt her; velger heller å se på uttrykket som en ettårings storøyde forundring over den tilskyndende jula. Lyset i ansiktet kan jo tyde på alt fra nytent juletre til julevinduer, og det er sikkert spennende å være mor til en liten kar som for første gang skal oppleve jula med denne storøyde forventningen. Akkurat NÅR unger får et bevisst forhold til jula vet jeg ikke, men denne karen ser ut til å være klar for både nisse og gaver.
( og nå ser ( leser) jeg at lysene er fra ei kirke...)
Fungerer helt fint dette, og blir sikkert en flott gave til familie og venner.

vh fred

Tusen takk for kommentarer! :)

Det er ikke lett å få kamerakontakt med en ettåring som blir tatt bilde av hver dag. Det er slett ikke lett å få han til å se i nærheten av linsa. Her dro jeg linselokket mot en kirkebenk i metall som sto rett ved siden av. MEN jeg er helt enig. Når jeg skal tilbake skal jeg ha med gjøglerhjelp som kan hoppe og danse bak meg. :) Kanskje jeg klarer å få styrt blikket litt bedre da.

Gry: Det er en sånn lue med to ''haler'' - derav sømmen foran. ;) Kanskje jeg burde prøve å få den usynlig allikevel. Må prøves.

Fred: Selvfølgelig husker jeg deg. :) Jepp, dette er ettåringen som må holdes et øye med hele døgnet. :) Husker hvor spennende jeg synes det var som liten med jul. Du skriver det så flott. Jeg hadde forresten egentlig bestemt meg for å ikke ha juletre i år (han kommer jo til å rive det ned flere ganger om dagen), men kanskje jeg skulle skaffe et aldri så lite ett allikevel. Jo, det må jeg. :)

As someone who really can't be considered as a fan of ''julenisse'' images, I still consider you photo as the best I've seen during the last days - but the unavoidable inflation of them hasn't really started yet.
Lot of good points made by Fred already - taking this as an photo first - with a potential for a julekort, I would like to point out the close and intensive connection - without really being in an ''eye-to-eye'' contact.
The light in the face is nice, matching the theme, warm and good for the main-subject - the face.
Crop and background work supportive towards the image, and most importantly - opposite to so many other postings in this genre - this kid is allowed to be presented not only as the always smiling little ''cute'' one - but as a reactive person.
I think this is really what has drawn my attention - like Fred pointed out already - there is a big issue with Xmas - and depending on age etc. - it is not as simply as a permanent smile.
Kids do reflect, react - and same as adults - the smile is just one possible reaction.
That you have chosen this expression over the usual ''cutie'' smile deserves credit - and it makes your version of the julekort much more genuine, honest - and a better photography.

Jeg ser at endel av kommentarene går på kontakt med barnet. Egentlig savner jeg ikke øyekontakten i dette bildet. Jeg syntes blikket formidler undring, og kanskje litt skepsis? Der er jo mye som kan virke både støyende og forvirrende nå i juleinnspurten, så sånt sett syntes jeg portrettet formidler litt tankespinn rundt jula :-) Men om det er det du ønsker å formidle via julekort; tja.... :-)

Varme fine farger, fin plassering av modellen mot en behagelig bakgrunn.

Ha ei riktig God Jul! :-)

mvh Jan Frode