Sommer i Jotunheimen, der mektige Visbretind/2234 kaster sin evigblå skygge over Visbreen.
Så godt å rusle slik, en lise for kropp og sjel. Bare la den store tidløsheten svale et oppjaget menneskesinn... Fri som en nomade. Kjenne vinden stryke håret, og nyte angen av kramsnø og is, av fjorgras og røsslyng. Alt mens mogopen nikker blidt ved din fot i solbrisen, og heiloa fløyter sin sorgsame strofe, fjernt utpå flyene under himmelblåa
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_175635} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Hei. Flott bilde av et mektig fjell , at dete er stort og mektig blir fint understreket av personen i venstre bildekant.
Hilsen Bjørn
Christian H.
Har egentlig ikke så mye konstruktivt å komme med her. Syntes du fyller bildeflaten godt, perspektivene gir meg skikkelig lyst til å dra til fjells. Du kunne kanskje dratt opp rødt og grønt _litt_ for å få bedre fargebalanse. Det irriterer meg forresten litt at personen er på vei ut av bildet. Hvorfor vil han ikke opp på toppen?
Kurt S.
Christian er inne på noe når det gjelder personen og det med å forsterke fargene en smule.
Det siste blir nok en smakssak. Skrur du opp fargene for mye er det fare for at noe av roen og harmonien i bildet kan bli forstyrret.
Går ut fra at dette var en forbipasserende person og da var det kanskje litt dumt å gi seg til å rope at han måtte snu og gå andre veien -:)
Iallefall fint at du fikk han med. Gjør godt for å vise dimensjonene.
Et flott bilde av storslått og vakker natur.
Sammen med teksten ble dette en flott bildeopplevelse på mandagsmorran.
Mvh Kurt
Erik A.
Takker for innspill!
CH og KS: Fargene er her så naturtro som råd. Dette er jo alpine høgfjell, som nesten alltid framstår fargefattige. Det eneste som bryter det svarte/hvite/blå er et svakt islett av rødbrun mose på barrabbene. Så det er lite å hente i rødt/grønt her. Ved å øke fargemetningen generelt, oppnås kun et kraftigere blåstikk. Som her er tinden passe fjernblå, nettopp grunnet distansen.
Kompet med personen plassert som her ga seg sjøl. Personen er faktisk en turkamerat, og vi tok noe forskjellige veivelg hist og her. Her lå han foran meg, og han vet ikke engang at jeg tar bildet.
Og jeg skal love dere at vi skal opp på topper! Se turreferat her:
http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3282
Sjøl synes jeg kompet funker bra faktisk, selv om personen er på veg ut av bildet. Breen og snøleiene stiler ham pent ut, og han ''flyter'' liksom greit ut av bildet sammen med breen. God klaring til bildekant også, samt at han er såvidt liten i bildet, at han ikke virker innestengt av kompet åkke som. Faktisk gir kompet en sterkere følelse av ''å passere'', å vandre - som en nomade...
Sjølsagt ikke for å kverulere, men akkurat her er jeg ikke udelt enig i argumentene. :-))
Christian H.
Jeg snakket ikke om økt fargemetning, men en forsiktig korreksjon av blåstikket. Sånn sett kan du gjerne redusere fargemetningen for min del.
Jeg kan godt være enig i dine betraktinger om hvor personen er på vei. I forhold til tittelen passer det bra.
Erik A.
CH: Ok, misforsto litt hva du mente der. Faktisk så er blåstikket ørlite redusert, så da er vi jo enige likevel da! :-) Takker igjen for interessen!
Avsluttet .
Syns du får godt fram dimensjonene i landskapet i fjellbildene dine. Kjenner igjen ''suget'' og følelsen av å være liten. Personen her er bra plassert i forlengelsen av buen i fjellet.
Inge
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Hilsen Bjørn
Det siste blir nok en smakssak. Skrur du opp fargene for mye er det fare for at noe av roen og harmonien i bildet kan bli forstyrret.
Går ut fra at dette var en forbipasserende person og da var det kanskje litt dumt å gi seg til å rope at han måtte snu og gå andre veien -:)
Iallefall fint at du fikk han med. Gjør godt for å vise dimensjonene.
Et flott bilde av storslått og vakker natur.
Sammen med teksten ble dette en flott bildeopplevelse på mandagsmorran.
Mvh Kurt
CH og KS: Fargene er her så naturtro som råd. Dette er jo alpine høgfjell, som nesten alltid framstår fargefattige. Det eneste som bryter det svarte/hvite/blå er et svakt islett av rødbrun mose på barrabbene. Så det er lite å hente i rødt/grønt her. Ved å øke fargemetningen generelt, oppnås kun et kraftigere blåstikk. Som her er tinden passe fjernblå, nettopp grunnet distansen.
Kompet med personen plassert som her ga seg sjøl. Personen er faktisk en turkamerat, og vi tok noe forskjellige veivelg hist og her. Her lå han foran meg, og han vet ikke engang at jeg tar bildet.
Og jeg skal love dere at vi skal opp på topper! Se turreferat her:
http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3282
Sjøl synes jeg kompet funker bra faktisk, selv om personen er på veg ut av bildet. Breen og snøleiene stiler ham pent ut, og han ''flyter'' liksom greit ut av bildet sammen med breen. God klaring til bildekant også, samt at han er såvidt liten i bildet, at han ikke virker innestengt av kompet åkke som. Faktisk gir kompet en sterkere følelse av ''å passere'', å vandre - som en nomade...
Sjølsagt ikke for å kverulere, men akkurat her er jeg ikke udelt enig i argumentene. :-))
Jeg kan godt være enig i dine betraktinger om hvor personen er på vei. I forhold til tittelen passer det bra.
Inge