Utrolig vakkert!!! Sterke farger, men ikke for sterk kontrast. Liker åpningen med overhengende løv. Kan du legge ut bildene litt større? Du har komprimert dem langt mer enn nødvendig. Supert!!

Jag tycker att den röda färgen på marken är i rödaste laget,beror kanske på filmvalet ? Annars snyggt..

Beklager, men det holder ikke. Jeg forstår ikke
alle disse som på død og liv må ta de samme bildene
om igjen og om igjen og om igjen til sjangeren trygler
om å bli avlivet.

Tja, ifølge Susan Sontag er det en forsvarsreaksjon. Vi klarer ikke å håndtere det følelsesmessige sjokket ved å oppleve skjønnhet ''live'', så vi putter den på boks og tar den med hjem for å nyte den i trygge omgivelser.

I den forbindelse husker jeg en vakker solnedgang i
Asker. En av naboene var også blitt oppmerksom på den
fra vinduet, så hun hentet kamera, tok et bilde,
drog for gardinene og gikk inn igjen for å se på
fjernsyn.

Kjære Bjarte Bjørkum. Eg trur dei fleste forlengst har forstått poenget ditt, så eg ser ikkje nokon grunn til at du på død og liv må gjenta det same poenget om og om igjen heilt til ...
Dine kommentarar er nestan utelukkande surmaga og einsidig negative, og det blir rett og slett for surt i lengda. Har du noko positivt å koma med for ein gongs skuld?

Det er bra det er en Bjørkum her. Noen negative kommentarer javel. Men det må han vel få lov til. Det er ingen som kritiserer de som bare legger inn ensidige positive kommentarer, eller?

Beste Aril Noven. Tja, det er jo ikkje det at eg så gjerne vil
vera surmaga. Sure oppstøytar ja, men eg såg
gjerne at fotografane på denne sida ville
interessera seg for anna enn teknikk, kamera, film
og klisjear, ja kanskje også noko annan enn fotografi.
Misforstå meg rett: Når eg seier at dei bør interessera
seg for anna enn fotografi, meiner eg at dei bør
finna ut kva dei vil med bileta sine, anna enn å
ta bilete som er vakre og fine. Dei har vel noko
dei vil ha sagt? Ikkje kom med den at ''eg vil formidla
noko vakkert'', for det er ikkje sant. Intensjonen som ligg
bak eit ''vakkert'' naturbilete er i nitti prosent av tilfella
eit ynskje om klapp på aksla for tekniske dygder. Viss eg var så
himmla interessert i skogbilete, ville ei kvar anna
naturbok vera tusen gongar meir interessant enn noko
på denne sida. Og naturen er endå tusen gongar betre enn
noko naturbilete.

Uff, eg er så lei dei som er så fotointeresserte, dei som
er så glade i fotografi. Dei gløymer så altfor lett
at fotografiet representerer noko anna enn sjølve
biletet. Mest seier det om fotografen og evnene hans
(eller mangelen på slike )til å tenka sjølvstendig.
Det er det same om de slår opp i eit fototidsskrift frå
sekstitalet eller nittitalet: Bileta er dei same. Heilt
dei same. Var det nokon som snakka om utvikling?

Så enig, jeg skulle gjerne hatt fler sånne kommentarer jeg. Et bilde av noen mogop fikk 15 korte, tomme, positive uttalelser. Stakars fotograf.
Hva med mine bilder Bjarte, for intetsigende eller pretensiøse?

Dine bilder? Tja, hva skal jeg si, du er jo
ganske tradisjonell. Men det er kanskje det
du vil være? Det ene møljete selvportrettet ditt
var bare mølje, og det var ikke så lett å forholde
seg til det som fotografi. Du er veldig skarp
og begavet i dine uttalelser, så jeg tror du kan bedre på
fotofronten.

Bjarte, är det ändå inte så att fotografi är ett medel bäst lämpat för avbildning och fungerar bäst där.
De som är intresserade att utrycka något annat kanske hellre väljer ett annat sätt, måleri, skulptur, etc, där fantasin lättare kan styras.
Att bilderna är de samma nu som på sextiotalet talar kanske för det?

Visst återupprepar sig bilder på ett eller annat sätt,det mesta är ju redan fotograferat minst en gång om man betänker hur mycket film det säljes och framkallas,men för en naturfotograf t.ex finns det väl en '' jag-känsla '' att jag har fotograferat detta ,att jag har varir där,att jag kan plocka fram en bild och tänke tillbaka på det tillfället.Att sen inte alla bilder blir helt perfecta och fallar alla i smaken får vi,inklusive Björkum stå ut med.Att bilder såg lika ut på sextitalet är sant men det ställs högre krav nu.Det gick att vinna en Jaguar E-type på en solnedgång då men det går inte hem idag.

Takker Bjarte, for tiltro og kritikk. Jo, jeg er bevisst tradisjonell, selv om jeg tester grenser innen mitt område (som egentlig er farger). Svært mye utradisjonell fotografi er dill, koketteri og interne gåter for et snevert kunsthistorisk miljø, og jeg kan i utgangspunktet ikke se noe galt i disse naturbildene (selv om jeg ironiserer).

Som Gunte er inne på skjer det imidlertid en slitasje når det gjelder bilder. Når du har sett bilder som dette i et utall kalendere, bøker ++ blir det uinteressant. Det store spørsmålet mange amatører kommer til er ''nå kan jeg teknikken, hva nå?''. Man kan fortsette å imponere, slutte, eller prøve å utvide grensene. Førstnevnte gruppen må regne med slitasje-effekten når de viser bildene til andre, men vil bli beundret av andre.

At BB kommer med sure oppstøt er vel egentlig i orden, når de bærer preg av et konstruktiv innspill. Ytre provokasjon er vel et velkjent middel for utvikling av selvrefleksjon. At dette bildet ikke gjør noe inntrykk på han, kan vel kanskje komme av at han stort sett omgås asfalt, og at han kanskje er litt fanget av klisjeen om at alt man gjør her i livet er å formidle litt underfundige budskap?

Fotografier kan også brukes til avbildning, men hvis
man tror at bilder stopper der, har man ikke forstått stort.
Man skal ikke lenger til reklame for å se at fotografier
kan være svært kraftige verktøy. Fotografi er kanskje et av
de mest manipulative verktøy som fins, især fordi det hele tiden
bruker virkeligheten som referanse. I motsetning til
maleri, skulptur og slike ting, som noen av en eller annen
grunn tror er bedre til styring av fantasien enn fotografi. Hadde
fotografiet bare vært egnet til avbildning, hadde vi aldri
hatt reklame, livsstilskampanjer, propaganda og mengder annet. Og
dette handler om helt andre ting enn å formidle underfundige budskap.
Mange stiller seg selv spørsmålet ''Nå kan jeg teknikken, hva nå?''. Det
er omtrent som å si ''Nå kan jeg rettkskriving, hva nå?'' Hvem på kloden
tenker på bokstavene når han leser en tekst? Og hvor mange tror dere
tenker på fotografi når de ser en reklame? Jeg blir bare så deprimert av
fotografer og bilder som kun demonstrerer at de har lest alle tekniske bøker,
pugget reglene for alle konvensjonene og så bare tar bilder etter det. Det
er så jeg lurer på om de ikke eier amibsjoner. Det blir ikke bedre at man hele
tiden forsøker å ta bilder av naturen, barn eller hva det nå er på ''en ny måte''.
Det er ikke en gang snakk om at det fins andre motivtyper. Det handler om at det fins
andre problemstillinger. Det handler om at man finner ut hva man vil med et bilde
annet enn å vise det fram fordi det er vakkert.

Ambisjoner er en snodig ting, noen har først og fremst som ambisjon å få skryt. Det er forståelig, det er lett å bli forført. I fotoklubb-Norge og i konkurranser får man først og fremst det ved å ta teknisk perfekte, men uttrykksmessig konvensjonelle bilder. Vises virkelig disse bildene fordi de er vakre?
Denne typen bilder minner meg litt om sport, jeg kan imponeres over hastigheten, men vil aldri kunne interessere meg for tidene, eller hvem som vant idag.

Det er ikke lett å være ambisiøs amatør, man blir etterhvert klar over at mange dyktige mennesker har vært der før, og føler at alle bilder er tatt, bedre. Kanskje man mangler ressurser, pågangsmot og/eller (ifølge seg selv) talent til å satse alt og dermed nå det nivå man etterhvert krever av seg selv.
Jeg kjenner mange som har vært i den situasjonen, de slutter, innser sine begrensninger eller satser alt. Dessverre gjør de fleste det første.

Tack för konstruktiva ord BB.
Jag kan förstå ditt sätt att se på vissa bilder utifrån ditt perspektiv, men alla människor har inte samma referensramar.
Det viktiga måste vara att man blir berörd, om sedan bilden är en klisje eller inte spelar egentligen inte så stor roll. Påverkan är viktigast.
Kritik är också viktigt, så länge den är konstruktiv och man kan inte avfärda något bara för att man utifrån sitt perspektiv inte tycker om det innehållsmässigt.
Antingen ignorerar man bara det, eller så ger man konstruktiva kommentarer.
Och givetvis är det så att en bild inte stannar vid avbildandet - det förstår även mina barn. Men det kan också stanna vid avbildande - där sedan betraktaren skapar sin bild utifrån sina referensramar.