Her er det situasjonen og arten som gjør hele bildet. Et godt stykke kamuflasje arbeid dette Kjartan. Lyset er som du selv sier langt fra det beste.

Utsnittet ditt er spennende. Liker disse tette utsnittet som du har hatt på tiurbildene dine. Man ser bare deler av situasjonen, men skimter helheten.

Sverre.

Lyset nevnt, men det gjør at det også blir litt bevegelse i bildet og litt dynamikk. Veldig tett og fint utsnitt som gir en fortettet dramatikk.

Timingen din er her helt på topp, dette er kanskje det beste av dine 3. Du har fått gode resultater fra din kamuflasje. Thomas var i helgen, med bare et par slappe gutter som smålekte, uten mulighet for foto.

Hadde vært artig å sett originalen for å se hvor mye som er ''jobbet fram''.

Mvh Stig

Liker det tette utsnittet.
Kunne vært moro å høre hva den tunge etterbehandlignen i PS består i...

Randulf

Takk for kommentarer.

Tung og tung, jeg har vel gjort en del ting her som vil få enkelte til å riste på hodet. Bildet kunne aldri ha vært med i BBCs wildlife photographer of the year, men der hører det heller ikke hjemme.

Her er levels, farger og kontrast fordelt i deler av bildeflata. Tiuren er behandlet for seg. Det er flyttet på ellementer for å rydde opp i lynget og det er hentet inn et øye fra en tidligere eksponering av samme røy. Dette er lagt på i et nytt lag og gjort delvis gjennomsiktig slik at øyet kommer fram bedre, og røya framstår som litt skarpere.

Vil ellers vise til siste nummer av Biofotos medlemsblad Naturfotografen, der jeg har skrevet litt om nettopp dette med digital etterbehandling. Hvor langt kan vi gå? Hvorfor finnes det ingen kjøreregler?

Resultatet er flott det. Etterbehandling er jo greitt det, men personlig mener jeg man da bør informere om det, spesielt når man har brukt elementer fra andre bilder, fjernet deler mv., men det er nok mange meninger om dette.
Lykke til videre i fotojakten.
Mvh Vegard

HELT RÅTT!

Her inne kan du i alle fall gå så langt du vil og jeg er glad jeg slipper å se kvist og kvast ;-) (Det samme hadde jeg foretrukket på veggen hjemme) og photoshop-arbeidet er meget godt utført- det samme er felt-arbeidet.

Selve diskusjonen er spennende og jeg tror nok naturfotografer i fremtiden vil få litt mer kunstnerisk-fokus og ikke så mye jakt-fokus som i dag. Dette er positivit spør du meg.

Dette er etter min mening det klart beste bildet av de tre. Spiller ingen rolle om røya er uskarp på nebbet. Tror nok dette kunne fått plass i stua en stund.

Særdeles bra.

Jan-Eilert

Jeg vil også gjerne se orginalen.

Tett og nært utsnitt og meget bra fanget situasjon. Lyset synes jeg passer situasjonen, og litt bevegelsesuskarphet viser at det går hard for seg snarere enn å skjemme bildet teknisk.

Har lest innlegget ditt i naturfotografen og er opptatt av det samme temaet selv. Det er vanskelig så sette klare grenser og spørsmålet blir heller hvor langt ut i gråsona vi bør gå. Jeg gjør som regel relativt omfattende behandling på mine bilder også, men prøver å holde meg innenfor å det som er ''lov.''

Jeg mener at du har trådd veldig langt inn i gråsona her, spesielt det at du har klippet inn et øye fra et annet bilde. For meg er bildebehandling i hovedsak det som går på utsnitt, fargebalanse/metning og toneforløp, samt skarphet/bildestøy. Dette må gjerne gjøres selektivt slik som du har gjort her. Manipulasjon går for meg på elementer i bildet og flytte, fjerne og legge til slike.

En enkel måte å skille dette på er om man har brukt ett eller flere bilder/eksponeringer for å oppnå ønsket resultat. Dette blir litt galt da det også, da jeg f.eks ikke ser noe problem med to eksponeringer for å simulere gradert gråfilter eller bruk av HDR i CS2. Da må en jo spørre seg om det egentlig er noen forskjell på å bruke to eksponeringer for å få en himmelen en ønsker og å bruke to eksponeringer for å få riktig skarphet i øyet på røya?

Ikke enkelt dette...

Torbjørn

Takk for synspunkter! Spennende tema og mange gode kommentarer her. Ved innsending til konkurranser ville dette aldri blitt utført. Jeg er ikke ute etter å jukse, bare sette ting på dagsorden. Og ikke minst trekke fram en del dobbeltmoral blant entusiastene.

En engelsk konkurranse for naturfoto sier forøvrig nå at du kan gjøre hva du vil i etterbehandlinga, bare du kan bevise at du har vært ute å skaffet deg råmateriale selv.

Selv ønsker jeg egentlig mest mulig åpenhet rundt hvordan slike bilder blir til, helt fra man går ut i skogen. En ting er sikkert, dette blir aldri foto som alle gidder å bruke tid på å ta.

Dette er naturentusiastens domene, men jeg synes det er positivt om vi kan få noen flere naturentusiaster!

enig! Man må skille mellom hva bilder skal brukes til og til hvilket formål. Ser fram til å lese naturfotografen nå.

Bra at du setter slikt på dagsorden Kjartan

Flott bilde og mange insiktsfulle kommentarer.

I gamle (filmbaserte) dager,kunne man vel justere fremkalling og gjøre annet etterarbeid på negativ og slide uten å bli beskylt for juks. At du har benyttet flere eksponeringer som du beskriver over, gir meg noe å tenke på, men selvom bildejustering og effektbruk er blitt tilgjengelig for det store flertall av oss i den digitaliserte fotografs verden, betyr vel ikke det at man ikke skal kunne benytte de muligheter som finnes.

Tror nok jeg havner på samme standpunkt som konkurransereglene i den engelske konkurransen du nevner. Det kan kanskje passe for natur og dyrefotografering, men fremstå som helt feil i andre situasjoner..

Uansett,et bilde med trøkk.

....jævlig bra Kjartan...savner mine leik plasser i Skognafjella....her i Oslo..
....hvor nært er du egentlig her...? mbh Bjørn

Hei Kjartan!

Bildet burde kanskje stått under manipulasjon? He, he. Nei, dette er jo et evig tilbakevendende tema. Det hadde unektelig vært gøy å se originalen, for her har du jobbet godt. Syns bildet virker godt balansert og skarpheten på røyas øye gjør mye. Så denne kollasjen er bra!

MvH, Johann

Takk igjen for kommentaren fra flere.

Legger nå ut orginalen i det utsnittet som lå på brikken. Der har jeg kun dratt litt i levels og kontrast på hele bildet. Kjørte en forsiktig omgang med USM. Regner med at flere blir overraska - for forandringa er egentlig ikke spesielt stor. Lå på tre - fire meter når bildet ble tatt.

Spennende å se orginalen. Ikke så store endringene, men du har klonet inn et øye og fått fram detaljene i skyggepartiene på tiuren blant annet.

Det betyr at du i tillegg til å ha tatt dette meget bra bildet (orginalen) har måtte tatt et bilde til der røyas øye er skarpt under samme lysforhold og ved photoshop-arbeid klone inn dette. Svært mye mer arbeidssomt enn om tilfeldigvis røyas øye hadde blitt skarpt under opptaket. Det krever det samme felt-kunnskap og fotografisk-blikk, men mye større kunnskap om etterbehandling.

Helt ok for min del og klart innenfor etiske rammer (til alt bruk) spør du meg. Du lyver ikke her og derfor er det helt ok. Etter min mening kan jeg ikke forstå hvorfor du ikke skal kunne delta i konkuranser med et slikt bilde dersom dette ikke strider med konkuranse-reglene.

En annen sak ville kanskje være om du regelrett lyver: F.eks ved å endre store deler av bildematrialet. F.eks ved å klone inn en ørn som angriper røya og tiuren! (Selv om det også må være ok å gjøre på vegg og på foto.no, men i en artikkel i Villmarksliv eller National Geographic vil det være regelrett løgn og endring av budskapet med bildet. Imidlertid kan jeg ikke forstå at det du har gjort her vil være løgn?

Jan-Eilert

PS: Men så er jeg vel også enig med Bård Løken (jamfør artikkel i Naturfotografen) om at slike konkuranser er ganske forutsigbare og at det ofte er motivet som imponerer og som gjør at enkelte typer bilder vinner og at f.eks landskapsbilder skjelden vinner i slike konkuranser. Selv om det er en annen diskusjon.

Det er en nyttig og interessant tråd du har i gang Kjartan. Jeg er helt enig med Jan Eilert Pedersen når han sier- ''Man må skille mellom hva bilder skal brukes til og til hvilket formål.''
Naturbilder har lett for å bli sett på som ''hellige'' i forhold til mye annet- av en eller annen grunn. Jeg håper i allefall det ikke blir slik at all lek og morro med bilder skal være for alle- bortsett fra naturfotografer.

For min egen del får jeg en dårlig følelse når et bilde blir fremstilt som dokumentarisk og ''ekte''- men tydelig er ''juks''. Ett godt eksempel er dette bildet- http://magma.nationalgeographic.com/ngm/0305/images/pc_sent.3.2.jpg
tatt av den ungarske naturfotografen József L. Szentpéteri, og publisert i National Geographic- http://magma.nationalgeographic.com/ngm/0305/feature3/index.html

Bildet er i ettertid avslørt som direkte svindel- utstoppet fugl og preparert insekt. Nå i dag kan vi med bildebehandlingsprogrammer ''lage'' bilder som dette, og i tillegg endre og skjule elementer i bildet som kan avsløre eventuell juks. Men samtidig har det digitale fotoutstyret endret mulighetene for ekstrem fotografering, noe som gjør at vi ikke kan avfeie bilder som ''er for gode til å være sanne'' ved å kalle de ''juks''- mye er mulig i dag.

Summa summarum- vi må alle sette vår egen grense- som før. Tidsskrifter, konkurranser, utstillinger etc- det samme. Så er det vi som tar bildene som må passe oss så vi ikke trår over grensene som gjelder der vi publiserer bildene. At alle som betrakter bildene så har egne begreper om hvor grensene går for dem må vi bare leve med- og være glad for- en naturlig del av mangfoldet. Den største fallgruven er nok å gjøre som den ungarske fotografen nevnt over- publisere ''falske'' bilder- og utgi de for å være ''sanne'' og dokumentariske. Da legger en nok fort hodet i renneløkka.

Åpenhet og ærlighet er nok nøkkelordene.

Mvh
Svein B

Takk for nye informative synspunkter og kommentarer. Tror vi som skriver her er veldig enige om dette temaet.