Kalvhaupollen:
Her er jeg så langt øst i Lofoten som det er mulig å komme. Storfjell er veis ende og for å komme seg hit må en gå den kjente kjerringveien på cå 3 km mellom Storfjell og Kalvhaupollen. En fin tursti som jeg anbefaler på det varmeste. Storfjellveien ble kjent i inn og utland fordi de gamle damene som bodde der begynte å bygge vei på egenhånd. Dette for at staten ikke ville bygge. Driftige gamle damer som tok spett, spade, trillebår og dynamitt i bruk for å få vei. Bilde er tatt nede i fjæra på Kalvhaupollen med Vestfjorden utenfor. Bak meg har jeg 2 hus som er bygda Kalvhaupollen der noen av de kjente kjerringveidamene bodde. Nå fraflyttet og brukes som fritidssted for etterkommere/slekt. Dette er på sørsiden av Hinnøya og herfra har en faktisk utsikt til grensefjellene mot Sverge. Selv om Hinnøya er delt mellom flere regioner har denne delen alltid vært regnet med til Lofoten. Utenfor her har vi de 365 øyer og holmer i Svellingene, altså et ganske urent farvann for båttrafikk. Ja slik kunne jeg bare fortsatt å fortelle om stedet her og Raftsundet. Historier og beskrivelse herfra er mange og får komme ut med flere bilder senere.