Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_211117} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Jeg har tittet på flere av bildene dine, og synes det er mye bra.
Dessverre synes jeg ikke du har vært så heldig med akkurat dette. Posituren er fin, og komposisjonen fungerer. Men - det er noe rart med tonene. I utgangspunktet er det vel to ting som kan ha skjedd. Enten er bildet overeksponert, eller de lyseste partiene kan ha blitt ''blåst'' under bildebehandlingen (f.eks. i forbindelse med korreksjon av en mulig undereksponering). Eller det kan være en kombinasjon av disse to - jeg heller vel mest til det siste.
Bildet er et godt eksempel på hvordan det går med hudpartier når de overeksponeres. De lyseste partiene taper tegning og tekstur, og blir formløse og ''deigaktige''. Se f.eks. på overgangen mellom nesen og kinnene, hvor det er vanskelig å følge formen. Her er det nesten ikke tegning i det hele tatt. Samme problem finner du i pannen, på haken og - i litt mindre grad - omkring øynene.
Slike lyse partier tiltrekker seg også mye av seerens oppmerksomhet, ettersom de også virker større enn de er, flatemessig - noe som skyldes en optisk illusjon (lyst virker større enn mørkt). Legg merke til at overeksponeringen også bidrar til å markere ansiktshår og rynker på en lite flatterende måte.
Det er altså mange gode grunner for å etterstrebe tegning og detaljer også i de lyseste partiene i et portrett. Lysmåling og eksponering er en hel liten kunst i seg selv. Et tips er å slå av automatikken, bruke kameraets spotmåler - og lære seg å bruke den riktig - eller bruke en løs lysmåler som en kan måle innfallende lys med.
- Kristoffer
Arve Herman T.
Takk skal du ha for en meget informativ kommentar. Jeg er sikker på at originalen er bedre men da man skal leke seg litt manipulsajon så kan dette oppstå. Men jeg skal se hva jeg får gjort. Jeg kan se om jeg får lagt inn det originale også.
Men takk for din kommentar.
Vennlig hilsen
Arve Herman Tangen
Ioannis L.
Forsåvidt egentlig enig i Kristoffers kommentar når det gjelder det tekniske... selv om de lyseste/mykeste partiene ikke plager meg så veldig mye.
Men dette portrettet har uansett noe unikt i seg. Et glimt, et utrykk, et øyeblikk som gjenspeiler noe uhåndgipelig og som reflekterer en fortelling.
Likte bildet meget godt!
Arve Herman T.
Takk skal du ha for din kommentar Ioannis.
Jo da jeg er enig i det tekniske jeg også. Bildet er beskjært ut i fra en original som er mye bedre lysmessig men, jeg ville bare leke litt med dette. Men det ble for utbrendt på enkelte plasser, selv om jeg selv liker det.
men jeg skjønner at det ikke er bra å gjøre dette. Men en lærer så lenge en lever sies det og her inne er jeg veldig takknemmelig for alle kommentarer om de er negative eller positive. Så takk igjen..
Ja jeg liker også uttrykket hennes. Hun tenker på et eller annet der hun står og ser ut i intet.
Vennlig fotohilsen
Arve Herman Tangen
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Dessverre synes jeg ikke du har vært så heldig med akkurat dette. Posituren er fin, og komposisjonen fungerer. Men - det er noe rart med tonene. I utgangspunktet er det vel to ting som kan ha skjedd. Enten er bildet overeksponert, eller de lyseste partiene kan ha blitt ''blåst'' under bildebehandlingen (f.eks. i forbindelse med korreksjon av en mulig undereksponering). Eller det kan være en kombinasjon av disse to - jeg heller vel mest til det siste.
Bildet er et godt eksempel på hvordan det går med hudpartier når de overeksponeres. De lyseste partiene taper tegning og tekstur, og blir formløse og ''deigaktige''. Se f.eks. på overgangen mellom nesen og kinnene, hvor det er vanskelig å følge formen. Her er det nesten ikke tegning i det hele tatt. Samme problem finner du i pannen, på haken og - i litt mindre grad - omkring øynene.
Slike lyse partier tiltrekker seg også mye av seerens oppmerksomhet, ettersom de også virker større enn de er, flatemessig - noe som skyldes en optisk illusjon (lyst virker større enn mørkt). Legg merke til at overeksponeringen også bidrar til å markere ansiktshår og rynker på en lite flatterende måte.
Det er altså mange gode grunner for å etterstrebe tegning og detaljer også i de lyseste partiene i et portrett. Lysmåling og eksponering er en hel liten kunst i seg selv. Et tips er å slå av automatikken, bruke kameraets spotmåler - og lære seg å bruke den riktig - eller bruke en løs lysmåler som en kan måle innfallende lys med.
- Kristoffer
Men takk for din kommentar.
Vennlig hilsen
Arve Herman Tangen
Men dette portrettet har uansett noe unikt i seg. Et glimt, et utrykk, et øyeblikk som gjenspeiler noe uhåndgipelig og som reflekterer en fortelling.
Likte bildet meget godt!
Jo da jeg er enig i det tekniske jeg også. Bildet er beskjært ut i fra en original som er mye bedre lysmessig men, jeg ville bare leke litt med dette. Men det ble for utbrendt på enkelte plasser, selv om jeg selv liker det.
men jeg skjønner at det ikke er bra å gjøre dette. Men en lærer så lenge en lever sies det og her inne er jeg veldig takknemmelig for alle kommentarer om de er negative eller positive. Så takk igjen..
Ja jeg liker også uttrykket hennes. Hun tenker på et eller annet der hun står og ser ut i intet.
Vennlig fotohilsen
Arve Herman Tangen