nok en gang ser jeg kroppen avspeiles.
vannet drypper sakte ned på teppet og setter spor i form av et menneske.
ser meg i speilet igjen.
all denne masse, og det er meg.
vakkert?
i speilet ser jeg kroppsdeler som skjuler seg fra mitt utsiktstårn,
deler som bare følelser kjenner til.
det som er igjen av dem hvertfall..
er det liksom slutt på lyst og begjær idet man
erkjenner sin fysiske kropps død, eller er det mine egne
begrensinger som har tatt livet av noe?
ja, noe..
rister litt på hodet, q-tipen som rensker øret får med seg vinterens
opphopinger av ribbefett og juleøl.
tenker på sist gang hjertet banket og svetten rant,
den gang det så altoppslukende fikk omgivelsene til å forvinne..
hva var det hun het?
eller kanskje det var fantasi og ikke virkelighet.
en plutselig trang klumper seg i halsen, presser på.
må flire.. smaken av avsky og selvforaktelse gjør munnen tørr.
skal jeg gråte nå..nei..ikke idag,
trekker pusten langsomt og retter ryggen,
snur meg bort fra speilet.

Ja.. Dette lukter selvforakt og resignasjon.. snikende barfot ut på kjøkkenet, kalde wienerpølser midt på natta.. Jeg vil ut å trene...

merkelig stilfullt og ubestemmelig bra
TRUX

Dette bildet er kompatibelt i Ms Dos. Dessuten er det banebrytende, ikke bare i sitt utrykk, men også i form av det teknologiske mötet som har oppstått i det fotografiet ble tatt. Kompositionen er skapt i studio Tv kameraet, BTS Angenieux 20 x 7 for så så å bli festet til jpg format gjennom min trofaste fölgesvenn Sony Ericsson k750i. Et möte mellom klassisk tysk höyteknologi og svensk lavteknologisk bruksvare; altså. Et skingrende Ja til multi Tech kunst og dobbelteksponeringer.