''min venn, nå skal du få hvile deg,' jeg hvisket ordene inn i min trofaste venn Nikon F100. 'Nå skal jeg ta deg frem til den trauste familiefotograferingen igjen, hvor du ikke blir utsatt for noen fare...annet enn for muligheten for at du blir klådd på av små is-kledde nysgjerrige klebrige småbarnshender i ny og ne...' Jeg kjente at min venn ble kaldere og ville snu meg ryggen...slik som hans forløpere hadde blitt det også. Men jeg kunne ikke la følelsene ta overhånd. Som den monster-jegeren jeg er er det min nyervervede Konica C35 som er det rette 'våpenet' for meg nå...Selv om det er gammelt er det godt, og jeg betalte bare 50 kroner for det på Fretex. 'Han der oppe må virkelig like meg,' tenkte jeg etter at handelen var avsluttet. Etter litt olje og en demontering for å ordne fokuseringsmekanismen ser det ut til at C35 vil bli en like trofast venn som min gamle venn F100...men den trenger nok litt innskytning for å tilpasses mine eminente fingrer...